Vi trenger sårt en kontinuerlig debatt om de grensene vi krysser når vi bruker KI. Vi trenger et etisk regelverk og ny lovgivning. Men det oppnår vi ikke ved å holde KI på armlengdes avstand.
Hvor irreversibel er KI-bølgen?
Berlinalens blindsoner.
Det er full ytringsfrihet på festivalen, bedyrer Berlinalens sjef Tricia Tuttle etter pressens sammenstøt med juryformann Wim Wenders. Men festivalen fortsetter å tråkke på politiske snublesteiner.
«Det er slående hvor lite forslaget faktisk forplikter.»
Intensjonene er gode, men forskriften til en investeringsplikt for strømmetjenestene er for svak til å sikre det den lover, mener Sigmund Elias Holm. Det er påtagelig at andre land setter et sterkere vern rundt sine produksjonsmiljø, enn det Norge nå foreslår.
Norsk filminstitutts råflotte ord og noble intensjoner.
Det er mange flotte ord og intensjoner i den nye fireårsplanen til Norsk filminstitutt. Her fastslås det en gang for alle hva bransjen er for NFI – den består av brukere, ikke samtalepartnere.
Er vi beredt?
I disse turbulente tider får filmlivet i mange land beskjed om å gjøre seg nyttige for den nasjonale beredskapen. Hva består denne nytten av, egentlig?
Greier vi å utnytte det norske momentum?
Norsk film har nå et momentum internasjonalt som vi aldri har opplevd før. Er vi smarte nok til å utnytte det?
Når makrotall tåkelegger industrisvikt.
Når Telemarksforsking bruker aggregert statistikk over 20 år for å antyde at kulturfeltet roper «ulv», begås en alvorlig kategorifeil, mener produsent Frederick Howard. For norsk film- og dramaproduksjon handler ikke dette om subjektive krisemaksimeringer, men om et dokumentert strukturelt brudd.
Tung kinoskatt i utfordrende tider.
Norske kinoer jobber på spreng for å holde liv i sine virksomheter. Kino-skatten på 2,5 prosent og bare vekslepenger i tilskudd gjør ikke livet lettere for norske kinoer, mener Espen Lundberg Pedersen i Film & Kino.
Danskene har lært av våre feil.
Danmark slår knock-out på Norge med ny og offensiv insentivordning, mener Sigmund Elias Holm.
Hvor er visjonen for norsk film- og serieproduksjon?
Skal bransjen få midlene til å komme videre og skape ny begeistring, trengs fortellingen om hvordan norsk film og serieproduksjon tar det neste store løftet, mener produsent Jan Petter Dickman.
Tilbake til dinosaurene, NFI?
Norsk filminstitutts endringsforslag i forskriften som angir kriterier for hvem som kan søke om idé- og manusutvikling, er en nedvurdering av manusforfatterskap som kreativ disiplin, mener Siri Senje. Sammen med en samlet fagstab ved BA i Manus ved Westerdals/Kristiania håper hun at forslaget ender i skrivebordsskuffen som et arbeidsuhell.
Grunnmuren går i oppløsning.
Å se kulturminister og instituttdirektør smile på røde løpere er intet annet enn provoserende, når vi som bransje står uten en fremtid. Vi trenger en minister – og et institutt – som arbeider for bransjen, mener Foreningen norske filmfotografer som står midt i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008.
Norske filmfond krever politisk handling.
Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.
Når den norske filmfloraen overses.
De anonyme regissørene skrev om kunstnerisk risiko – NFIs direktør Kjersti Mo svarer med å snakke om kunstnerisk suksess. Det er ikke det samme, konstaterer Martin T. B. Thomas, en av de som sto bak innlegget.
Nå trenger vi mer enn fine ord.
Jeg er glad for at Kjersti Mo sier NFI vil styrke skaperleddet. Men hvordan? Det blir jeg ikke klok på, for hun svarer ikke på våre gjentatte spørsmål, skriver Igor Devold i sin kommentar til debatten. Han slår også et slag for leken som blodig alvor.
«Å leke med andres penger».
Det er godt med innspill og gudene vet at det er nødvendig med endringer av NFI sine tilskuddsordninger, skriver produsent Jonas Bruun om de anonyme regissørenes innlegg. Men han har en høne å plukke med dem.
