Et sentralt mål for regjeringen var å skape en mer likestilt og mangfoldig bransje. Med den nye krisen risikerer vi å få en bransje der unge med velstående foreldre vil stå for den fremste rekrutteringen.
Den røde løpers politikk.
Skal vi endelig overvinne vårt Oscarkompleks?
Etter å ha studert og imitert Hollywood de siste 50 årene har vi endelig fått innpass i filmkoloniens helligste tempel – bare for å finne en modell som har kollapset. Kanskje har de faktisk noe å lære av oss?
Konsulentordninga – quo vadis?
Det viktigste ved Norsk filminstitutts konsulentordning kan ikke effektiviseres, mener Ståle Stein Berg. Ingen strategiplaner bør få endre på det.
De minst likestilte fagfeltene må også måles.
Kun 2% av alle norske spillefilmer er blitt fotografert av kvinner, fastslår Ole Andreas Grøntvedt, styreleder i Foreningen Norske filmfotografer. Når NFIs årsrapport gir inntrykk av at norsk film er helt likestilt, så er det fordi de kun teller tre fagfunksjoner: manusforfatter, regissør og produsent.
Hvor irreversibel er KI-bølgen?
Vi trenger sårt en kontinuerlig debatt om de grensene vi krysser når vi bruker KI. Vi trenger et etisk regelverk og ny lovgivning. Men det oppnår vi ikke ved å holde KI på armlengdes avstand.
Berlinalens blindsoner.
Det er full ytringsfrihet på festivalen, bedyrer Berlinalens sjef Tricia Tuttle etter pressens sammenstøt med juryformann Wim Wenders. Men festivalen fortsetter å tråkke på politiske snublesteiner.
«Det er slående hvor lite forslaget faktisk forplikter.»
Intensjonene er gode, men forskriften til en investeringsplikt for strømmetjenestene er for svak til å sikre det den lover, mener Sigmund Elias Holm. Det er påtagelig at andre land setter et sterkere vern rundt sine produksjonsmiljø, enn det Norge nå foreslår.
Norsk filminstitutts råflotte ord og noble intensjoner.
Det er mange flotte ord og intensjoner i den nye fireårsplanen til Norsk filminstitutt. Her fastslås det en gang for alle hva bransjen er for NFI – den består av brukere, ikke samtalepartnere.
Er vi beredt?
I disse turbulente tider får filmlivet i mange land beskjed om å gjøre seg nyttige for den nasjonale beredskapen. Hva består denne nytten av, egentlig?
Greier vi å utnytte det norske momentum?
Norsk film har nå et momentum internasjonalt som vi aldri har opplevd før. Er vi smarte nok til å utnytte det?
Når makrotall tåkelegger industrisvikt.
Når Telemarksforsking bruker aggregert statistikk over 20 år for å antyde at kulturfeltet roper «ulv», begås en alvorlig kategorifeil, mener produsent Frederick Howard. For norsk film- og dramaproduksjon handler ikke dette om subjektive krisemaksimeringer, men om et dokumentert strukturelt brudd.
Tung kinoskatt i utfordrende tider.
Norske kinoer jobber på spreng for å holde liv i sine virksomheter. Kino-skatten på 2,5 prosent og bare vekslepenger i tilskudd gjør ikke livet lettere for norske kinoer, mener Espen Lundberg Pedersen i Film & Kino.
Danskene har lært av våre feil.
Danmark slår knock-out på Norge med ny og offensiv insentivordning, mener Sigmund Elias Holm.
Hvor er visjonen for norsk film- og serieproduksjon?
Skal bransjen få midlene til å komme videre og skape ny begeistring, trengs fortellingen om hvordan norsk film og serieproduksjon tar det neste store løftet, mener produsent Jan Petter Dickman.
Tilbake til dinosaurene, NFI?
Norsk filminstitutts endringsforslag i forskriften som angir kriterier for hvem som kan søke om idé- og manusutvikling, er en nedvurdering av manusforfatterskap som kreativ disiplin, mener Siri Senje. Sammen med en samlet fagstab ved BA i Manus ved Westerdals/Kristiania håper hun at forslaget ender i skrivebordsskuffen som et arbeidsuhell.
Grunnmuren går i oppløsning.
Å se kulturminister og instituttdirektør smile på røde løpere er intet annet enn provoserende, når vi som bransje står uten en fremtid. Vi trenger en minister – og et institutt – som arbeider for bransjen, mener Foreningen norske filmfotografer som står midt i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008.
