«Det viktigste ved Norsk filminstitutts konsulentordning kan ikke effektiviseres» skrev Ståle Stein Berg i Rushprint sist uke. Det er jeg helt enig i.

Jeg setter pris på den faglige diskusjonen om hvordan vi best skal ivareta konsulentordningen, og Ståle Stein Bergs kronikk er et konstruktivt bidrag her. Tilskudd etter kunstnerisk vurdering, eller konsulentordningen, tilhører Norsk filminstitutts kjernevirksomhet. Konsulentordningen er i sin natur tidkrevende, den er bygd på individuelle vurderinger som foregår i langsomme prosesser. Det skal være tid til refleksjon og skjønn i en relasjon mellom filmkonsulentens faglighet og søkerens ambisjon for sitt prosjekt. Effektivisering av arbeidsprosesser kan ikke erstatte fagpersonens grundige, helhetlige analyse av en prosjektsøknad. 

Samtidig står Norsk filminstitutt i en situasjon der antallet søknader har økt markant. Det vitner om stor kreativ kraft i norsk filmbransje, men det betyr også at det er langt flere prosjekter som holder høyt nivå enn vi har midler til å støtte. Det stiller store krav til kapasitet og kvalitet i saksbehandlingen. Det er i det spennet vi nå gjør endringer. Målet er ikke å effektivisere bort det faglige arbeidet, men å frigjøre tid til det. Digitalisering og organisatoriske grep skal bidra til å redusere de manuelle og administrative delene av saksbehandlingen slik at filmkonsulentene får mer tid til det viktigste: Den kunstneriske vurderingen og dialogen med søkerne. 

Ståle Stein Berg spør hva som ligger i begrepet brukerorientering. For oss handler det om nettopp dette: Å utvikle bedre løsninger for søkerne, med større  forutsigbarhet, enklere prosesser og mer relevant dialog. Ambisjonen er at konsulentene framover skal ha mer tid til å følge prosjektene. Vi ser også på hvordan vi kan organisere tilskuddsordningene slik at de i større grad tar utgangspunkt i prosjektets behov, og ikke hvorvidt søkeren har funnet fram til riktig tilskuddsordning.

Summen av disse tiltakene gjør at vi effektiviserer – men ikke på bekostning av konsulentordningen. Den vil fortsatt være en bærebjelke i Norsk filminstitutts arbeid. Nettopp fordi den gir rom for prosjekter med høy egenart og kunstnerisk kraft. Joachim Triers Affeksjonsverdi, som nå har vunnet Oscar for beste internasjonale film, er produsert med tilskudd etter kunstnerisk vurdering fra Norsk filminstitutt. Den er et tydelig eksempel på hva denne modellen kan bidra til. Vi deler Ståle Stein Bergs ønske om å verne om det som er konsulentordningens styrke. Endringene vi gjør er for å sikre at konsulentordningen kan stå sterkt framover også. Vi ser frem til videre dialog med bransjen om hvordan dette best kan gjøres. 

Terez Hollo-Klausen, avdelingsdirektør kunstnerisk vurdering, utvikling og publikum, Norsk filminstitutt