Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.
Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.
De anonyme regissørene skrev om kunstnerisk risiko – NFIs direktør Kjersti Mo svarer med å snakke om kunstnerisk suksess. Det er ikke det samme, konstaterer Martin T. B. Thomas, en av de som sto bak innlegget.
Jeg er glad for at Kjersti Mo sier NFI vil styrke skaperleddet. Men hvordan? Det blir jeg ikke klok på, for hun svarer ikke på våre gjentatte spørsmål, skriver Igor Devold i sin kommentar til debatten. Han slår også et slag for leken som blodig alvor.
Det er godt med innspill og gudene vet at det er nødvendig med endringer av NFI sine tilskuddsordninger, skriver produsent Jonas Bruun om de anonyme regissørenes innlegg. Men han har en høne å plukke med dem.
Framover skal Norsk filminstitutt arbeide for å styrke skaperleddet i norsk film, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt. Her kommenterer hun denne ukens debattinnlegg om NFIs tilskuddsordninger på Rushprint.no
Norsk filminstitutt fyller 70 år. Finnes det noen annen bastion innen kulturlivet med like stor innflytelse over pengene og ordskiftet? Og vil anonyme innlegg kunne endre på det?
Vi må bryte de tette båndene mellom konsulenter, vurderingskomiteer og produsenter, og styrke prinsippet om armlengdes avstand og fagfellevurdering, mener et knippe yngre filmskapere. De har valgt å skrive et anonymt innlegg – av frykt for det de mener er sanksjoner fra bransjen selv.
Rushprint har publisert et innlegg skrevet av regissører som har valgt anonymitet nettopp på grunn av frykt for konsekvenser for sitt kunstnerskap. Dette illustrerer behovet for å styrke tryggheten rundt ytringsfrihet og ytringsklimaet i filmbransjen, mener Leiv Igor Devold, forbundsleder i Norske Filmregissører
Seriedagene fyller denne uken 10 år. Hvordan feire et skjørt lite jubileum under krisetider?
Karsten Fullu startet sin karriere som tekst- og manusforfatter med å få tillit og tilbakemeldinger. Hva kan man tilby ferske manusforfattere i dag hvis Norsk filminstitutt gjør nåløyet trangere?
Norsk filminstitutts høringsforslag undergraver betydningen av en bachelorgrad i manus, mener studentene ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole. Og det hele skyldes NFIs egne kapasitetsproblemer.
Planen som i utgangspunktet var ment som en bjørneklem, har blitt til en politisk korrekt bjørnetjeneste, mener filmskaper Bent Hamer om NFIs byråkratiske mangfoldsbokser. Her retter han et kritisk blikk på NFIs nye og snart KI-drevne skjemavelde.
Er den norske middelklassens selvpisking det mest interessante ved kritikken mot «Affeksjonsverdi»? Og er Joachim Trier blitt den «dalahesten» Bergman ble beskyldt for å være i Sverige? Kjetil Lismoen forsøker å finne noe meningsfylt i de siste ukenes filmdebatt.
Det er tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss på Film-, tv- og spillskolen, forteller Leif Holst Jensen. – Derfor trenger vi bransjens engasjement: Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess norsk film, spill og tv-bransje har.
Norsk film er på sitt mest produktive – men også på sitt mest sårbare. Bak gullalderen skjuler det seg en bransje som er utmattet av stadig flere krav, små marginer og uforutsigbare prosesser. Skal vi komme videre, må krisen brukes som en mulighet til å finne nye løsninger, mener Maria Kluge i Østnorsk filmsenter og Are Syvertsen ved Den norske filmskolen.
Det gamle økosystemet for filmfinansiering har kollapset, men vi har ikke bygd et nytt. Bør Norge, som Sør-Korea, bruke kulturen mer aggressivt i markedsføringen av nasjonens næringsliv? Frederick P. N. Howard og Åse Kringstad gjør seg noen tanker etter den dystopiske rammen rundt årets åpningskonferanse i Haugesund.