NFI vil gjøre manusutdannelsen vår irrelevant.

NFI vil gjøre manusutdannelsen vår irrelevant.

Norsk filminstitutts høringsforslag undergraver betydningen av en bachelorgrad i manus, mener studentene ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole. Og det hele skyldes NFIs egne kapasitetsproblemer.

Foto: fra Kristianias informasjonsside om bachelorstudiet.

Norsk filminstitutt (NFI) har utsendt et høringsnotat på forslag til endringer i forskriften om tilskudd til audiovisuell produksjon. Disse forslagene gjør at en bachelorgrad i manus ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole ikke lenger kvalifiserer for å få søknaden sin vurdert under idé- og manusutvikling hos NFI. 

Dette forslaget er laget for å midlertidig lette på NFIs søknadstrykk frem til en KI-modell skal implementeres innen de nærmeste årene. Hva «de nærmeste årene betyr», er vanskelig å tyde. Det ser dermed ut som at vår fremtid som kandidater til ide & manusutviklingsstøtte ligger i hendene på et perifert digitalt løft i offentlig sektor. 

Plass i køen

Etter fullført bachelorgrad i Manus ved Høyskolen Kristiania, gleder vi oss til den utfordrende filmbransjen, men plutselig har vi ikke lenger plass i køen, kun grunnet ett enkelt skille i de ulike filmutdannelsene i landet. Om NFIs forslag får tre i kraft, har våre tre år med flittig manusarbeid ikke lenger noe å si, fordi de ikke har resultert i en eksamensfilm. 

NFI mottar store mengder søknader årlig, spesielt trykk er det i Neo Utvikling og Idé – og manusutvikling. Ifølge høringsnotatet mottok de 519 søknader til manus og ideutvikling i 2024. Det å lese store mengder manus og behandle søknader er krevende, og man kan forstå at det er et internt behov for å lette på trykket hos konsulentene. Det å ekskludere en tilfeldig gruppe manusforfattere fra å søke virker bare som feil måte å gjøre det på.  

Tidligere har kravet for å søke vært som følger:

«For å kunne motta tilskudd etter dette kapittelet må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen. Regionale filmsentre og filmfond kan gjøre unntak fra kompetansekravet i denne bestemmelsen for tilskudd etter dette kapittelet. Tilskudd etter § 2-4 kan kun gis til søkere som er registrert som enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret.»

Ingen nyutdannede manusforfattere forventer særbehandling, hverken om du har gått på offentlig eller privat skole. Bransjen sliter, og køene hos NFI blir derfor også lengre. Det er mange om beinet, og det eneste håpet man har som ung manusforfatter, er at søknadene om støtte i det minste skal bli lest. 

NFIs nye forslag til hovedregel på utdanningskrav lyder derimot som følger: 

«[…] relevant utdanning på bachelornivå eller høyere innen skapende audiovisuelle fag, som har resultert i produksjon av en eksamensfilm […].

Hvis dette forslaget trer i kraft, vil kun manusforfattere som har fått produsert en eksamensfilm kvalifisere til å få søknaden sin lest. 

På høyskolen Kristiania skriver ikke manusforfatterne manuset til regissørenes bachelorfilm. Hvorfor løpet er lagt opp sånn, kan man stille spørsmålstegn ved, men i stedet skriver bachelor-studentene en spillefilm, eller et par episoder av en tv serie, som bacheloroppgave. I vårt kulls tilfelle ble 18 spillefilmer skrevet, og en tv-serie med full sesong-bue. Alle med flere utkast med tett oppfølging av bransjeaktive dramaturger. I følge NFI, er ikke dette godt nok, man må ha skrevet en eksamensfilm som har blitt produsert, hvis ikke må man oppfylle kravene til relevant yrkeserfaring. 

I høringsforslaget kommenterer forfatteren «(…) at det isolert sett vil være uheldig for dem det gjelder, som ikke lenger får tilgang til å søke om tilskudd i disse ordningene og få prosjektene sine vurdert av en konsulent. Samtidig vil endringene gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar enn i dag, ved at det tydeligere kommer frem av forskrift hvilke krav som stilles til søkerne.»

Relevant yrkeserfaring har mange tolkninger i forslaget. Et av dem er at man har arbeidet som regissør eller manusforfatter fra produksjon av audiovisuelle verk med profesjonell distribusjon. Dette betyr at om man skal nå kravet for idéutvikling må man ha laget en kortfilm eller et verk i langformat som når en spesifikk festival og eller kinodistribusjon, strømmetjenester eller kringkasting. Festivaler står nok som mest relevant for nyutdannede. Listen over hvilke festivaler som er kvalifiserende vil NFI publisere på et senere tidspunkt.

Det er forståelig at NFI ønsker en viss kvalitet og profesjonalitet hos søkerne sine, og mer tid til tilbakemeldinger fra konsulenter er noe alle blir glade for. Det virker bare som man har glemt at en stor del av læringsprosessen for manusforfattere er avslag, og videreført, rom til forbedring. 

Mange manusforfattere fra Kristiania produserer kortfilmer og annet audiovisuelt materiale på egen tid, noe som kanskje vil kvalifisere dem til å søke (teateroppsetninger kvalifiserer dessverre ikke lenger). Det virker bare rart at en offisiell bachelorutdannelse ikke lenger kvalifiserer til det den nettopp er designet for å forberede oss på – utvikle ideer i bransjen. 

I dette tilfellet virker det paradoksalt nok som om NFI favoriserer utdannelser som ikke har like mye trening i langformatet. En av styrkene ved manusutdannelsen til Høyskolen Kristiania er jo nettopp at man arbeider med lengre formater, som er direkte relevant for de ordningene man søker til.

Å vente på NFI

Om dette høringsforslaget skulle tre i kraft, må man vel forvente at Høyskolen Kristiania og NSKI Høyskole må legge om utdanningsløpene sine. Da vil man nok få se mange flere eksamensfilmer, noe som er herlig. Problemet er bare at en stor gruppe alumni står påvirket av en forskrift med tilbakevirkende kraft. 

NFI ønsker som nevnt å gjøre kravene strengere for å få tilskudd til idé og manusutvikling i en overgangsperiode. Vil NFI åpne for at alle med relevant utdannelse, uten eksamensfilm kan søke når KI-modellen er iverksatt? 

Her mangler det svar, og det store spørsmålet står støtt: Hvor lenge kommer denne overgangsperioden til å vare?  Skal man bite tennene sammen, satse på at kortfilmene man skriver får over 100.000 kroner i finansiering fra et regionalt filmsenter (som for øvrig også vil være et kvalifiserende krav), og blir plukket ut til en korrekt festival? Eller skal man krysse fingrene for at det snart er ens tur til å ta den samme bachelorgraden om igjen i Lillehammer?

Hvis det er sånn at NFI bruker så enorme ressurser på å lese og svare på alle søknadene de mottar, kjenner vi forresten en bøtte med nyutdannede mennesker med manuskompetanse, som nærmest skriker etter å få jobbe med faget sitt, og kanskje kan lette på trykket. 

Og til slutt: Det kan ikke være søkernes ansvar å løse NFIs egne kapasitetsproblemer.


Skrevet av: August Grünfeld & Peter Theisen Amlie 

Underskrevet av: Ada Torp, Aleksander Engevik, Anna Kjøs Oddli, Anne Halsa, Daniel Jørgensen, Denise Rønning Meiland, Eivind Jensen, Ellen Elisabeth Omsted Toft, Embla Wangberg Kirkesæther, Erlend Parelius Nesvoll – Jenssen, Espen S. Thorud, Fride Mork, Hanna Nevestad, Io Cappelen Smith, Jakob Dyrud, Johanne Løvaas, Klara Hoff, Linde Myklebust Hodne, Maria Johanne Liabø, Marie Randmæl, Mathias Engell Torgersen, Mira Lindstrøm, Nora Skare Veidal, Philip Cosgrove Geertsen, Sofie Bøttger Bratberg, Vegard Roland Holsæter, Victor Fallentin, Ingeborg Villa Furre, Jens Jeremiassen Johnsen, Tord Kinge


 

NFI vil gjøre manusutdannelsen vår irrelevant.

NFI vil gjøre manusutdannelsen vår irrelevant.

Norsk filminstitutts høringsforslag undergraver betydningen av en bachelorgrad i manus, mener studentene ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole. Og det hele skyldes NFIs egne kapasitetsproblemer.

Foto: fra Kristianias informasjonsside om bachelorstudiet.

Norsk filminstitutt (NFI) har utsendt et høringsnotat på forslag til endringer i forskriften om tilskudd til audiovisuell produksjon. Disse forslagene gjør at en bachelorgrad i manus ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole ikke lenger kvalifiserer for å få søknaden sin vurdert under idé- og manusutvikling hos NFI. 

Dette forslaget er laget for å midlertidig lette på NFIs søknadstrykk frem til en KI-modell skal implementeres innen de nærmeste årene. Hva «de nærmeste årene betyr», er vanskelig å tyde. Det ser dermed ut som at vår fremtid som kandidater til ide & manusutviklingsstøtte ligger i hendene på et perifert digitalt løft i offentlig sektor. 

Plass i køen

Etter fullført bachelorgrad i Manus ved Høyskolen Kristiania, gleder vi oss til den utfordrende filmbransjen, men plutselig har vi ikke lenger plass i køen, kun grunnet ett enkelt skille i de ulike filmutdannelsene i landet. Om NFIs forslag får tre i kraft, har våre tre år med flittig manusarbeid ikke lenger noe å si, fordi de ikke har resultert i en eksamensfilm. 

NFI mottar store mengder søknader årlig, spesielt trykk er det i Neo Utvikling og Idé – og manusutvikling. Ifølge høringsnotatet mottok de 519 søknader til manus og ideutvikling i 2024. Det å lese store mengder manus og behandle søknader er krevende, og man kan forstå at det er et internt behov for å lette på trykket hos konsulentene. Det å ekskludere en tilfeldig gruppe manusforfattere fra å søke virker bare som feil måte å gjøre det på.  

Tidligere har kravet for å søke vært som følger:

«For å kunne motta tilskudd etter dette kapittelet må søker ha relevant utdanning på bachelornivå eller høyere, eller kunne dokumentere relevant yrkeserfaring fra den audiovisuelle bransjen. Regionale filmsentre og filmfond kan gjøre unntak fra kompetansekravet i denne bestemmelsen for tilskudd etter dette kapittelet. Tilskudd etter § 2-4 kan kun gis til søkere som er registrert som enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret.»

Ingen nyutdannede manusforfattere forventer særbehandling, hverken om du har gått på offentlig eller privat skole. Bransjen sliter, og køene hos NFI blir derfor også lengre. Det er mange om beinet, og det eneste håpet man har som ung manusforfatter, er at søknadene om støtte i det minste skal bli lest. 

NFIs nye forslag til hovedregel på utdanningskrav lyder derimot som følger: 

«[…] relevant utdanning på bachelornivå eller høyere innen skapende audiovisuelle fag, som har resultert i produksjon av en eksamensfilm […].

Hvis dette forslaget trer i kraft, vil kun manusforfattere som har fått produsert en eksamensfilm kvalifisere til å få søknaden sin lest. 

På høyskolen Kristiania skriver ikke manusforfatterne manuset til regissørenes bachelorfilm. Hvorfor løpet er lagt opp sånn, kan man stille spørsmålstegn ved, men i stedet skriver bachelor-studentene en spillefilm, eller et par episoder av en tv serie, som bacheloroppgave. I vårt kulls tilfelle ble 18 spillefilmer skrevet, og en tv-serie med full sesong-bue. Alle med flere utkast med tett oppfølging av bransjeaktive dramaturger. I følge NFI, er ikke dette godt nok, man må ha skrevet en eksamensfilm som har blitt produsert, hvis ikke må man oppfylle kravene til relevant yrkeserfaring. 

I høringsforslaget kommenterer forfatteren «(…) at det isolert sett vil være uheldig for dem det gjelder, som ikke lenger får tilgang til å søke om tilskudd i disse ordningene og få prosjektene sine vurdert av en konsulent. Samtidig vil endringene gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar enn i dag, ved at det tydeligere kommer frem av forskrift hvilke krav som stilles til søkerne.»

Relevant yrkeserfaring har mange tolkninger i forslaget. Et av dem er at man har arbeidet som regissør eller manusforfatter fra produksjon av audiovisuelle verk med profesjonell distribusjon. Dette betyr at om man skal nå kravet for idéutvikling må man ha laget en kortfilm eller et verk i langformat som når en spesifikk festival og eller kinodistribusjon, strømmetjenester eller kringkasting. Festivaler står nok som mest relevant for nyutdannede. Listen over hvilke festivaler som er kvalifiserende vil NFI publisere på et senere tidspunkt.

Det er forståelig at NFI ønsker en viss kvalitet og profesjonalitet hos søkerne sine, og mer tid til tilbakemeldinger fra konsulenter er noe alle blir glade for. Det virker bare som man har glemt at en stor del av læringsprosessen for manusforfattere er avslag, og videreført, rom til forbedring. 

Mange manusforfattere fra Kristiania produserer kortfilmer og annet audiovisuelt materiale på egen tid, noe som kanskje vil kvalifisere dem til å søke (teateroppsetninger kvalifiserer dessverre ikke lenger). Det virker bare rart at en offisiell bachelorutdannelse ikke lenger kvalifiserer til det den nettopp er designet for å forberede oss på – utvikle ideer i bransjen. 

I dette tilfellet virker det paradoksalt nok som om NFI favoriserer utdannelser som ikke har like mye trening i langformatet. En av styrkene ved manusutdannelsen til Høyskolen Kristiania er jo nettopp at man arbeider med lengre formater, som er direkte relevant for de ordningene man søker til.

Å vente på NFI

Om dette høringsforslaget skulle tre i kraft, må man vel forvente at Høyskolen Kristiania og NSKI Høyskole må legge om utdanningsløpene sine. Da vil man nok få se mange flere eksamensfilmer, noe som er herlig. Problemet er bare at en stor gruppe alumni står påvirket av en forskrift med tilbakevirkende kraft. 

NFI ønsker som nevnt å gjøre kravene strengere for å få tilskudd til idé og manusutvikling i en overgangsperiode. Vil NFI åpne for at alle med relevant utdannelse, uten eksamensfilm kan søke når KI-modellen er iverksatt? 

Her mangler det svar, og det store spørsmålet står støtt: Hvor lenge kommer denne overgangsperioden til å vare?  Skal man bite tennene sammen, satse på at kortfilmene man skriver får over 100.000 kroner i finansiering fra et regionalt filmsenter (som for øvrig også vil være et kvalifiserende krav), og blir plukket ut til en korrekt festival? Eller skal man krysse fingrene for at det snart er ens tur til å ta den samme bachelorgraden om igjen i Lillehammer?

Hvis det er sånn at NFI bruker så enorme ressurser på å lese og svare på alle søknadene de mottar, kjenner vi forresten en bøtte med nyutdannede mennesker med manuskompetanse, som nærmest skriker etter å få jobbe med faget sitt, og kanskje kan lette på trykket. 

Og til slutt: Det kan ikke være søkernes ansvar å løse NFIs egne kapasitetsproblemer.


Skrevet av: August Grünfeld & Peter Theisen Amlie 

Underskrevet av: Ada Torp, Aleksander Engevik, Anna Kjøs Oddli, Anne Halsa, Daniel Jørgensen, Denise Rønning Meiland, Eivind Jensen, Ellen Elisabeth Omsted Toft, Embla Wangberg Kirkesæther, Erlend Parelius Nesvoll – Jenssen, Espen S. Thorud, Fride Mork, Hanna Nevestad, Io Cappelen Smith, Jakob Dyrud, Johanne Løvaas, Klara Hoff, Linde Myklebust Hodne, Maria Johanne Liabø, Marie Randmæl, Mathias Engell Torgersen, Mira Lindstrøm, Nora Skare Veidal, Philip Cosgrove Geertsen, Sofie Bøttger Bratberg, Vegard Roland Holsæter, Victor Fallentin, Ingeborg Villa Furre, Jens Jeremiassen Johnsen, Tord Kinge


 

MENY