Kulturkritikken trenger idealer å strekke seg etter, mener Erlend Lavik. Samtidig bør det ikke være for mye enighet om hvilke de skal være.
Kulturkritikken trenger idealer å strekke seg etter, mener Erlend Lavik. Samtidig bør det ikke være for mye enighet om hvilke de skal være.
Ytringsrommet for filmskapere krymper inn i store deler av verden. Men hvor mye bedre ytringskår er det her hjemme i Norden, egentlig? Vi gjengir Rushprint-redaktør Kjetil Lismoens «Keynote Speech» under årets Nordisk Panorama.
NFI har glemt produsentene i sin mangfoldsstrategi – og produsentene har misforstått den. Dersom mangfold skal redde publikumsflukten og bidra til en bærekraftig bransje må ansvarsfordelingen tydeliggjøres og produsentene tilbys bedre hjelpemidler, mener produsent Ingrid Galadriel Aune Falch.
Årets Amanda-nominasjoner setter barne- og familiefilmens posisjon i det norske filmlandskapet i et grelt lys, mener produsent Cornelia Boysen. Disse filmene lages på tross av, og ikke på grunn av Norsk Filminstitutt.
Den prisbelønte svenske filmen «Sabaya» har utløst en viktig diskusjon om dokumentarfilmens vanskelige balansegang mellom troverdighet og etterrettelighet, og annerkjennelse som kunstuttrykk, mener KriStine Ann Skaret.
Det kreves nytenkning om både hva en kortfilm er, så vel som hvor den kan nå sitt publikum, mener avtroppende filmkonsulent Cecilie Stranger-Thorsen. Og er det slik at filmskaperne fortsatt opplever at de må «spørre om lov», undrer hun.
Kortfilmen kan ikke bare være en vei til større formater, dens egenart må respekteres av bransjen og NFI, skriver filmkonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Han gleder seg til årets kortfilmfestival i Grimstad og drømmer om at Filmbib kan få til et samarbeid med NRK.
En ny rapport fra Kulturrådet og NFI viser at innhold for barn og unge har blitt særlig skadelidende av pandemien. Nå har den danske regjeringen lokalt innhold til unge som en av sine hovedprioriteringer. Vil den norske regjeringen følge etter, spør Åse Kringstad.
Må norske dokumentarister begynne å gå med pressekort for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag? Slik vi opplever politiets uttalelse etter arrestasjonen av Thomas Østbye, foregår det en innstramming i forhold til hvordan praksis har vært for norske dokumentarister, mener Igor Devold, Gunhild Enger og Elisabeth O. Sjaastad.
Når film ikke blir definert innenfor kunstfeltet, blir det vanskelig å argumentere for flere kunstnerstipend, mener filmskaperne Anne Kjersti Bjørn, Anne Magnussen og Ellen Lundby. Og når deler av filmstøtten så tydelig er en næringsstøtte bør kanskje dette dekkes av Næringsdepartementet?
Ingen andre kunstfelt møter de samme kravene til å levere på publikumstall som filmfeltet. Det bryter med prinsippet om armlengdes avstand mellom stat og kunst, men det er filmfeltet selv som har satt seg i denne posisjonen, mener Monica Boracco i Dramatikerforbundet.
I norsk filmpolitikk har filmen ofte vært et mål for noe annet enn filmen selv. Den skal først og fremst være nyttig. Nå er det på tide at Norsk filminstitutt og bransjen slår et slag for filmens egenart.
Selvfølgelig satser NRK Super på barna. Men det satses ikke på animasjon, påpeker Joakim Skavern som svar på innlegget fra NRK Supers redaksjonssjef. Her skisserer han hvordan NRK Super kan bli en mer sentral kraft i norsk produksjon av animasjonsfilm.
Joakim Skavern mener bransjen gir blaffen i barna, fordi det ikke bestilles flere norske animasjonsserier. For NRK sin del er det motsatte tilfelle, svarer Joakim Vedeler, redaksjonssjef i NRK Super.
Alle roper ut om hvor viktig det er at vi forteller våre egne historier, men ingen snakker om barna. Det er ikke blitt levert en norskprodusert barne-tv-serie i 2D til NRK på sju år, skriver Joakim Skavern.
Det er underlig at diskusjonen nå i voksende grad handler om mer penger til Oslo, mener Magnus Thomassen i Mediefondet Zefyr. – Det ville være til stor hjelp om Kulturministeren kunne avklare hva som menes med Hurdal-erklæringens «Styrkje den regionale filmsatsinga». Var det virkelig enda mer midler til Oslo man hadde i tankene her?