Årets Amanda-nominasjoner setter barne- og familiefilmens posisjon i det norske filmlandskapet i et grelt lys, mener produsent Cornelia Boysen. Disse filmene lages på tross av, og ikke på grunn av Norsk Filminstitutt.

Foto fra «CLUE: Maltesergåten»
Innhold for barn er noe av det viktigste vi lager. Det å produsere historier fra en virkelighet barn kjenner seg igjen, er viktig for å forstå samfunnet og den tiden vi lever i. Det er et kulturpolitisk ansvar jeg opplever at vi som innholdsprodusenter tar på alvor, men vi opplever dessverre ikke at dette gjenspeiles i den filmpolitiske satsningen på denne målgruppen. I dagens jungel av strømmetjenester og i det enorme tilbudet av innhold på disse plattformene, er kinofilmen for barn og unge enda viktigere enn tidligere. De store strømmeaktørene lager ikke norsk innhold for barn. De har innhold nok, laget i andre land og versjonert til norsk. Vil vi virkelig at dette er de eneste fortellingene våre barn skal vokse opp med og som skal gi dem grunnlag for deres forståelse av verden?
Forrige uke mottok teamet bak CLUE: Maltesergåten en Amanda-nominasjon for beste Barnefilm. Vi er stolte og glade for dette, men årets Amanda-nominasjoner setter barne- og familiefilmens posisjon i det norske filmlandskapet i et grelt lys. Clue: Maltesergåten er en av to filmer som er nominert. De siste tolv månedene har det ikke kommet flere filmer rettet mot denne målgruppen.
I NFIs målsetting om å nå alle og sikre diversitet i skaperleddet, kan det se ut som de har glemt sitt spesielle ansvar for at det blir laget innhold til barn og unge.
Dette er problematisk. Slik det er i dag tør jeg påstå at de filmer rettet mot barn og unge som produseres i Norge, produseres på tross av og ikke på grunn av Norsk Filminstitutt som er filmbransjens primære støtteorgan. Den norske produsentstanden gjør sitt for å skape innhold for målgruppen, men langt de fleste filmene er produsert gjennom ordninger som krever et enormt økonomisk løft av produsentene. Særlig med tanke på at vi ønsker oss ambisiøse filmer av god kunstnerisk kvalitet, noe denne målgruppen fortjener.
Vi plikter å sørge for at det alltid finnes et tilbud på kinoer i Norge som er et reelt alternativ til de store amerikanske filmene, og Norsk Filminstitutt bør ha et fokus på dette i årene fremover. Kinofilmen lever i beste velgående og filmer for barn og unge har høye tall, selv etter pandemien. Det samlede budsjettet for produksjon av film på Norsk filminstitutt skal dekke mye. Det er ikke nok til å ta vare på alle målsetningene som filmpolitikken krever, men film for barn og unge må igjen få en særskilt plass i det mandat Kulturdepartementet gir Norsk Filminstitutt når midlene skal fordeles.
De norske barne- og familiefilmene som blir laget, er skapt av regissører, manusforfattere og produsenter som brenner for det de gjør og som skaper fantastiske filmer for et sultent publikum som fortjener det beste. Jeg tør påstå at norsk barnefilm er i en helt egen klasse. De to filmene som er Amandanominert i år, er av høy kvalitet og begge har nådd sitt publikum på tross at stengte kinoer og redusert salkapasitet. Begge fortjener å bli anerkjent på Amanda-utdelingen i august. Måtte den beste filmen vinne.
Cornelia Boysen er produsent i Maipo Film. Hun står bak følgende filmer for barn og unge:
Clue: Maltesergåten / Flukten over grensen / Månelyst i Flåklypa / Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa / Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa / Doktor Proktors tidsbadekar / Doktor Proktors prompepulver / Titanics ti liv / Kurt blir grusom
Foto fra «CLUE: Maltesergåten»
Innhold for barn er noe av det viktigste vi lager. Det å produsere historier fra en virkelighet barn kjenner seg igjen, er viktig for å forstå samfunnet og den tiden vi lever i. Det er et kulturpolitisk ansvar jeg opplever at vi som innholdsprodusenter tar på alvor, men vi opplever dessverre ikke at dette gjenspeiles i den filmpolitiske satsningen på denne målgruppen. I dagens jungel av strømmetjenester og i det enorme tilbudet av innhold på disse plattformene, er kinofilmen for barn og unge enda viktigere enn tidligere. De store strømmeaktørene lager ikke norsk innhold for barn. De har innhold nok, laget i andre land og versjonert til norsk. Vil vi virkelig at dette er de eneste fortellingene våre barn skal vokse opp med og som skal gi dem grunnlag for deres forståelse av verden?
Forrige uke mottok teamet bak CLUE: Maltesergåten en Amanda-nominasjon for beste Barnefilm. Vi er stolte og glade for dette, men årets Amanda-nominasjoner setter barne- og familiefilmens posisjon i det norske filmlandskapet i et grelt lys. Clue: Maltesergåten er en av to filmer som er nominert. De siste tolv månedene har det ikke kommet flere filmer rettet mot denne målgruppen.
I NFIs målsetting om å nå alle og sikre diversitet i skaperleddet, kan det se ut som de har glemt sitt spesielle ansvar for at det blir laget innhold til barn og unge.
Dette er problematisk. Slik det er i dag tør jeg påstå at de filmer rettet mot barn og unge som produseres i Norge, produseres på tross av og ikke på grunn av Norsk Filminstitutt som er filmbransjens primære støtteorgan. Den norske produsentstanden gjør sitt for å skape innhold for målgruppen, men langt de fleste filmene er produsert gjennom ordninger som krever et enormt økonomisk løft av produsentene. Særlig med tanke på at vi ønsker oss ambisiøse filmer av god kunstnerisk kvalitet, noe denne målgruppen fortjener.
Vi plikter å sørge for at det alltid finnes et tilbud på kinoer i Norge som er et reelt alternativ til de store amerikanske filmene, og Norsk Filminstitutt bør ha et fokus på dette i årene fremover. Kinofilmen lever i beste velgående og filmer for barn og unge har høye tall, selv etter pandemien. Det samlede budsjettet for produksjon av film på Norsk filminstitutt skal dekke mye. Det er ikke nok til å ta vare på alle målsetningene som filmpolitikken krever, men film for barn og unge må igjen få en særskilt plass i det mandat Kulturdepartementet gir Norsk Filminstitutt når midlene skal fordeles.
De norske barne- og familiefilmene som blir laget, er skapt av regissører, manusforfattere og produsenter som brenner for det de gjør og som skaper fantastiske filmer for et sultent publikum som fortjener det beste. Jeg tør påstå at norsk barnefilm er i en helt egen klasse. De to filmene som er Amandanominert i år, er av høy kvalitet og begge har nådd sitt publikum på tross at stengte kinoer og redusert salkapasitet. Begge fortjener å bli anerkjent på Amanda-utdelingen i august. Måtte den beste filmen vinne.
Cornelia Boysen er produsent i Maipo Film. Hun står bak følgende filmer for barn og unge:
Clue: Maltesergåten / Flukten over grensen / Månelyst i Flåklypa / Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa / Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa / Doktor Proktors tidsbadekar / Doktor Proktors prompepulver / Titanics ti liv / Kurt blir grusom