Må norske dokumentarister gå med pressekort?

Må norske dokumentarister gå med pressekort?

Må norske dokumentarister begynne å gå med pressekort for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag? Slik vi opplever politiets uttalelse etter arrestasjonen av Thomas Østbye, foregår det en innstramming i forhold til hvordan praksis har vært for norske dokumentarister, mener Igor Devold, Gunhild Enger og Elisabeth O. Sjaastad.

Foto fra aksjonen der Østbye ble arrestert (foto av Thomas Østbye)

Onsdag 30. mars ble Thomas Østbye, medlem i Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører, arrestert av politiet mens han var på jobb. Østbye er dokumentarfilmskaper med en lang merittliste og han var på jobb som filmregissør. Han dokumenterte sivil ulydighet gjennomført av en klimaaktivist gruppe på Sjursøya.

Selv om han ga tydelig uttrykk for at han var der for å dokumentere den ulovlige aksjonen ble han arrestert av politiet. Politiet skal ha sagt «ta fotografen først». Han ble på stedet ikke bedt om å legitimere seg, selv om han hadde dokumentasjon på at han jobbet med et dokumentarfilmprosjekt. Østby ble anholdt og satt på glattcelle hvor han måtte tilbringe flere timer.

I sitt tilsvar til kritikken som har kommet i kjølvannet av arrestasjonen uttrykker politiet at:

«Politiet respekterer at journalister har en viktig jobb med å dokumentere aksjoner og vil så langt det er mulig og forsvarlig bidra til at pressen får best mulig arbeidsforhold. Politiet skal ta lærdom av denne hendelsen og i fremtiden bli flinkere til å skille mellom journalister/dokumentarister og aktivister – også ved ikke meldte aksjoner. Politiet skal også bli tydeligere på å informere om at pressen har særlige rettigheter, men at det følger visse forpliktelser med disse rettighetene, og da særlig det at man må avstå fra selv å være en del av aksjonen og at man må kunne identifisere seg som journalist.»

Filmforbundet og Norske Filmregissører er glad for at politiet skal ta lærdom av denne arrestasjonen av vårt medlem på jobb. Vi opplever likevel svaret som utfordrende om det nå skal være slik at dokumentarister skal begynne å gå med pressekort for at de skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Det har aldri vært praksis for dette i Norge, så vidt vi vet.

Dokumentarister utfører et viktig oppdrag som blant annet består i å sette søkelys på statens utøvelse av makt gjennom politiet. Med retten til å utøve denne makt følger det for politiet et ansvar. Vi har mange eksempler i Norge hvor politiet har misbrukt makt og det er derfor spesielt viktig med etterrettelighet og transparens i politiets arbeid. En måte å sikre dette på er at presse, dokumentarister og andre kan fritt dokumentere politiets maktutøvelse.

Dokumentarister jobber ofte på en helt annen måte enn pressen. Dokumentarfilmregissører følger ulike grupper i samfunnet, ofte svake grupper, over lang tid. Dette arbeidet går ofte i dybden i stedet for å fokusere på det sensasjonelle og dagsaktuelle. Gjennom å skaffe seg innpass og knytte tillit i miljøene man følger kan man skape portretter av personer og miljøer som gir samfunnet innsikt i ulike sider av det Norge vi alle er en del av. Det er godt for de demokratiske prosessene og for representasjon av minoriteter og ulike perspektiver på det samfunnet vi lever i. Det gjør oss rikere.

Dokumentarister jobber ikke knyttet til et mediehus, og er således ikke presse slik vi ser det. Man jobber ofte knyttet til små produksjonsselskaper, noen ganger selvstendig uten et produksjonsselskap i ryggen. Det vil derfor virke begrensende på ytringsfriheten om man bare kan dokumentere politiets arbeide med en slags autorisasjon som et vanlig pressekort vil være. Det vil sette formelle begrensninger på hvem som skal kunne dokumentere og hvem som ikke kan dokumentere politiets arbeide. Det skjer i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Hadde politiet faktisk etterspurt dokumentasjon rundt filmprosjektet fra Østbye, så hadde han det på seg. Han ville også kunne fremvise digitalt medlemskort i våre forbund som bevis på at han er profesjonell filmskaper.

Slik vi opplever denne uttalelsen, er det en innstramming i forhold til hvordan praksis har vært for norske dokumentarister.

Vi er glade for at politiet erkjenner at de har trått feil her, men det er politiet, ikke dokumentaristen, som må ta lærdom av dette. Det ligger ingen politisk beslutning eller endret lovgivning til grunn for å endre dagens praksis som vårt medlem forholdt seg til.

Vi står i en brytningstid hvor det å ta vare på åpenhet og transparens er viktig for de verdier vårt samfunn representerer. Vi ser frem til en god dialog med politiet, men opplever ikke at en endring av dagens praksis som har fungert godt i svært mange år, er rette vei å gå.


Igor Devold, dokumentarist og nestleder i styret i Norske Filmregissører. Gunhild Enger, konstituert forbundsleder i Norske Filmregissører. Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund


Les også:

Politiet tar selvkritikk etter arrestasjonen av Østbye

– Åpenbart inngrep i ytringsfriheten

Skal politiet kunne sette dokumentarister på glattcelle?

Må norske dokumentarister gå med pressekort?

Må norske dokumentarister gå med pressekort?

Må norske dokumentarister begynne å gå med pressekort for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag? Slik vi opplever politiets uttalelse etter arrestasjonen av Thomas Østbye, foregår det en innstramming i forhold til hvordan praksis har vært for norske dokumentarister, mener Igor Devold, Gunhild Enger og Elisabeth O. Sjaastad.

Foto fra aksjonen der Østbye ble arrestert (foto av Thomas Østbye)

Onsdag 30. mars ble Thomas Østbye, medlem i Norsk Filmforbund og Norske Filmregissører, arrestert av politiet mens han var på jobb. Østbye er dokumentarfilmskaper med en lang merittliste og han var på jobb som filmregissør. Han dokumenterte sivil ulydighet gjennomført av en klimaaktivist gruppe på Sjursøya.

Selv om han ga tydelig uttrykk for at han var der for å dokumentere den ulovlige aksjonen ble han arrestert av politiet. Politiet skal ha sagt «ta fotografen først». Han ble på stedet ikke bedt om å legitimere seg, selv om han hadde dokumentasjon på at han jobbet med et dokumentarfilmprosjekt. Østby ble anholdt og satt på glattcelle hvor han måtte tilbringe flere timer.

I sitt tilsvar til kritikken som har kommet i kjølvannet av arrestasjonen uttrykker politiet at:

«Politiet respekterer at journalister har en viktig jobb med å dokumentere aksjoner og vil så langt det er mulig og forsvarlig bidra til at pressen får best mulig arbeidsforhold. Politiet skal ta lærdom av denne hendelsen og i fremtiden bli flinkere til å skille mellom journalister/dokumentarister og aktivister – også ved ikke meldte aksjoner. Politiet skal også bli tydeligere på å informere om at pressen har særlige rettigheter, men at det følger visse forpliktelser med disse rettighetene, og da særlig det at man må avstå fra selv å være en del av aksjonen og at man må kunne identifisere seg som journalist.»

Filmforbundet og Norske Filmregissører er glad for at politiet skal ta lærdom av denne arrestasjonen av vårt medlem på jobb. Vi opplever likevel svaret som utfordrende om det nå skal være slik at dokumentarister skal begynne å gå med pressekort for at de skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Det har aldri vært praksis for dette i Norge, så vidt vi vet.

Dokumentarister utfører et viktig oppdrag som blant annet består i å sette søkelys på statens utøvelse av makt gjennom politiet. Med retten til å utøve denne makt følger det for politiet et ansvar. Vi har mange eksempler i Norge hvor politiet har misbrukt makt og det er derfor spesielt viktig med etterrettelighet og transparens i politiets arbeid. En måte å sikre dette på er at presse, dokumentarister og andre kan fritt dokumentere politiets maktutøvelse.

Dokumentarister jobber ofte på en helt annen måte enn pressen. Dokumentarfilmregissører følger ulike grupper i samfunnet, ofte svake grupper, over lang tid. Dette arbeidet går ofte i dybden i stedet for å fokusere på det sensasjonelle og dagsaktuelle. Gjennom å skaffe seg innpass og knytte tillit i miljøene man følger kan man skape portretter av personer og miljøer som gir samfunnet innsikt i ulike sider av det Norge vi alle er en del av. Det er godt for de demokratiske prosessene og for representasjon av minoriteter og ulike perspektiver på det samfunnet vi lever i. Det gjør oss rikere.

Dokumentarister jobber ikke knyttet til et mediehus, og er således ikke presse slik vi ser det. Man jobber ofte knyttet til små produksjonsselskaper, noen ganger selvstendig uten et produksjonsselskap i ryggen. Det vil derfor virke begrensende på ytringsfriheten om man bare kan dokumentere politiets arbeide med en slags autorisasjon som et vanlig pressekort vil være. Det vil sette formelle begrensninger på hvem som skal kunne dokumentere og hvem som ikke kan dokumentere politiets arbeide. Det skjer i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Hadde politiet faktisk etterspurt dokumentasjon rundt filmprosjektet fra Østbye, så hadde han det på seg. Han ville også kunne fremvise digitalt medlemskort i våre forbund som bevis på at han er profesjonell filmskaper.

Slik vi opplever denne uttalelsen, er det en innstramming i forhold til hvordan praksis har vært for norske dokumentarister.

Vi er glade for at politiet erkjenner at de har trått feil her, men det er politiet, ikke dokumentaristen, som må ta lærdom av dette. Det ligger ingen politisk beslutning eller endret lovgivning til grunn for å endre dagens praksis som vårt medlem forholdt seg til.

Vi står i en brytningstid hvor det å ta vare på åpenhet og transparens er viktig for de verdier vårt samfunn representerer. Vi ser frem til en god dialog med politiet, men opplever ikke at en endring av dagens praksis som har fungert godt i svært mange år, er rette vei å gå.


Igor Devold, dokumentarist og nestleder i styret i Norske Filmregissører. Gunhild Enger, konstituert forbundsleder i Norske Filmregissører. Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund


Les også:

Politiet tar selvkritikk etter arrestasjonen av Østbye

– Åpenbart inngrep i ytringsfriheten

Skal politiet kunne sette dokumentarister på glattcelle?

MENY