Kunstig intelligens kan påvirke alle stadier av filmproduksjonsprosessen, fra manusskriving til distribusjon og promotering. Vi må møte dette med en blanding av åpenhet og skepsis, mener Leif Holst Jensen.
Er kunstig intelligens en trussel for bransjen?
Mirakelet ved Mjøsa.
Hva gjorde at trendmagasinet The Fader i år 2026 ville skrive om det norske film-, tv- og spillskole-miraklet? Ole Hedemann, professor ved Den Norske TV-skolen, ser for seg en strålende framtid for den foreslåtte fusjonen mellom skolene – om man våger å tenke større.
Ytringsfriheten i filmbransjen.
Filmfolk opplever i større grad enn andre kunstnergrupper en risiko for å falle i unåde hos maktpersoner og finansiører. Det synes også som om filmbyråkratiet ikke forholder seg bevisst til armlengdes avstand-prinsippet. Lederskapet i Norsk filmforbund, Norske filmregissører og Norske dramatikeres forbund foreslår her fem tiltak de mener Norsk filminstitutt bør iverksette for å være en mer reell samspillsaktør og portåpner.
Vi ber om mer tid til utredning.
Vi har vanskelig for å se hvordan skolen er tjent med å hasteinnføre store strukturelle endringer som ingen overskuer konsekvensene av. Vi er ikke imot endring, men vi trenger innsikt i endring til hva, hvordan og ikke minst hvorfor, skriver de fagansatte ved Den norske filmskolen i dette innlegget.
Det var en gang en filmskole.
Det som i mine øyne er galt er det politiske spillet vi er vitne til og som kan sette alt hva filmskolen har stått for i fare, mener Jan Elisabeth Lindvik, tidligere undervisningsleder ved Den norske filmskolens masterstudie.
Er dette en skinnprosess?
Leif Holst Jensen har gode poenger i sitt innlegg, synes Frederick P. N. Howard. «Men uten støtte fra fakultetsrådene eller de faglig ansatte og med svært begrensede ressurser, er jeg redd for at den varslede utredningen blir slurvete og kun fungerer som et dekke for en skinnprosess regissert av HINNs ledelse».
«En fusjon er ikke ment som et spareprosjekt.»
Det er på overtid at de audiovisuelle miljøene ved Høgskolen samles til ett sterkt fakultet, mener Leif Holst Jensen, dekan for AMEK. «Vi skal ikke miste Den norske filmskolens faglige posisjon og renommé. Men vi kan ikke fortsette med to små fakultet som jobber med svært overlappende faglige ambisjoner og miljøer, og som utad overfor studenter og bransje fremstår som uklare og som konkurrenter.»
Kan noen gi NRK en på trynet?
Det er ikke så merkelig at kortfilmen kommer til kort når den har motstandere som NRK og NFI, skriver tidligere kort- og fiksjonskonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Mot bedre vitende og intern motstand valgte ledelsen i NFI å legge ned en distribusjonsform som fungerte utmerket.
Hva slags fremtid ønsker vi for Den norske filmskolen ?
Vi skal ha en filmutdanning som møter fremtiden. Men om en sammenslåing av AMEK og Filmskolen er svaret på fremtidens utfordring på utdanning innen det kunstfaglige audiovisuelle feltet, er jeg usikker på, skriver tidligere dekan Karin Julsrud. I så fall skal mye endres internt ved de to fakultetene og mye nytt etableres.
Seks punkter for en bærekraftig norsk film- og tv-produksjon.
Det norske film- og tv-miljøet har vokst fram som et av de mest nyskapende og kreative utenfor USA og England. Det er viktig at vi klarer å ta vare på dette nå som den internasjonale vekstperioden for tv-drama har stoppet opp, mener Synnøve Hørsdal og Ivar Køhn. Her presenterer de seks punkter for videre framgang.
Vi trenger fortsatt en større visjon for filmskolen.
Den Norske filmskolen på Lillehammer er et trist eksempel på misforstått distriktspolitikk og viser en grunnleggende mangel på respekt for fagmiljøet og bransjen generelt. Oppropet fra studentene er nok en indikasjon på at noe er galt, mener John Christian Rosenlund.
Hva betyr «akademisering» av filmskolen?
Som studentene ved Filmskolen var jeg tidligere skeptisk til det som luktet av såkalt «akademisering». I dag bruker jeg ikke lenger begrepet ettersom jeg opplever det som både vagt og misvisende, skriver Nina Grünfeld, prodekan for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning for både Den norske filmskolen og AMEK.
Om filmskolens kvalitet og faglige renommé.
Jeg er ikke er i tvil om at Den norske filmskolens nåværende ledelse vil det beste for skolen. Men jeg er redd skolen vil gape over for mye. Vi trenger en bred debatt om hvordan filmskolen skal fungere i årene framover, mener Kjell Vassdal, tidligere hovedlærer for filmfoto.
«Vi må i større grad bli én samlet skole.»
Det er viktig at vi som ledelse tør å lede filmskolen i den retningen vi vurderer som avgjørende og riktig på lang sikt, skriver Eli Bø, dekan ved Den norske filmskolen, som svar på studentenes innlegg her på rushprint.no. «Det kreves stadig utvikling og justering for at det vi driver med skal holdes helt relevant og for at studentene våre skal forbli attraktive i et norsk og nordisk filmfelt i forandring.»
Vil du ikke være med på å få det til, kulturminister?
Antall store filmprosjekter som søker refusjon gjennom den norske insentivordningen i 2023 er halvert bare fra i fjor. Vi har sett en rasering av insentivordningen, mener lederne av den nasjonale og de regionale filmkommisjonene.
Norsk filminstitutts arrogante sentralisme.
Dersom Norsk filminstitutt skal lykkes med å være et nasjonalt filminstitutt må det sikre seg den beste kompetansen nasjonalt. Det er ikke mulig så lenge det er krav om kontorsted i Oslo, mener produsent Ingrid Galadriel Aune Falch.
