Det er ikke i den norske bransjens interesse at strømmetjenestene og studioene går seirende ut av den pågående streiken i Hollywood. Om ikke strømmerne og studioene kan gi sine samarbeidspartnere rimelige vilkår der, er det ikke noe som tilsier at de vil gi oss det her.
Som kommende studenter ved Filmskolen ønsker vi å uttrykke vår støtte til de streikende studentene, skriver kull 14 i dette innlegget.
«Mange har oppfattet prosessen fram mot høringsrapporten som en skinnprosess. Det har den ikke vært for meg». Den norske filmskolens dekan Eli Bø om sine aller viktigste fanesaker, uavhengig av framtidig organisasjonsform, og hvordan hun ser for seg prosessen videre.
230 bransjeaktører, blant dem Norges ledende filmskapere, har signert et innlegg til støtte for de streikende studentene ved Den norske filmskolen. De ber skolen om å inkludere studentene og bransjen i en ny utredning.
Filmskolens fagansatte støtter langt på vei studentenes kritikk av prosessen rundt sammenslåingsrapporten. Det er nå helt avgjørende at Høyskolen i Innlandets ledelse og det påtroppende styret, setter av tilstrekkelig tid til høring og bearbeiding av høringsinnspill, mener de.
Studentene ved Den norske filmskolen går umiddelbart ut i streik for å markere hva de mener om anbefalingen om å slå sammen Den norske filmskolen (DNF) og Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi ved Høgskolen i Innlandet (AMEK). – Våre innspill ble utelatt. Vi har mistet all tillit til ledelsen ved Filmskolen, sier de.
Når fylkesrådet i Viken nå går inn for å styrke Oslo Filmfond med 3 millioner kroner ekstra, så er vi avhengig av å ha med oss staten på laget, skriver fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen og fylkesråd for kultur og mangfold, Tonje Kristensen.
Toril Simonsen har vært en bauta for norsk kortfilm og animasjon. Når hun nå går av med pensjon oppstår et tomrom som Norsk filminstitutt ikke ser ut til å ville fylle, frykter styret i Fredrikstad Animation Festival.
Filmindustrien i Cannes greide for en stakket stund å frigjøre seg fra tanken på streik, strømming og kunstig intelligens, for å la festivalen gi oss hva den er best på. Kanskje var fraværet av norske filmer bare et tegn på at vi er på vei tilbake til normalen fra før pandemien.
Det er ingen tvil om at NFI gjør en innsats i kulissene. Men det er også noe av problemet.
Mens de fleste europeiske land satser for fullt på filmindustrien som en av verdens raskest voksende næringer, bestiller norske politikere stadig nye rapporter. Konklusjonen i den aller siste rapporten er mildest talt svært merkelig, mener John Christian Rosenlund, som her har samlet underskriften til alle sentrale norske leverandører til internasjonale film- og tv-produksjoner.
«Norsk filminstitutt jobber for en bedre dialog med filmbransjen der alle kan bli hørt, og for en sterkere ytringskultur.» Norsk filminstitutts Kjersti Mo svarer her på kritikken fra Rushprints redaktør.
Filmbransjens selvpålagte taushetskultur er en åpenbar trussel mot ytringsfriheten. Norsk filminstitutts manglende bevissthet om sin egen rolle, gjør vondt verre.
Hele kulturfeltet, kunstfagene og kreative næringer faller utenfor fremtidige kompetansebehov hvis vi skal lese Stortingsmeldingen på alvor, mener Eli Bø og Leif Holst Jensen. «Og så legges det frem et forslag til endring der våre film- og tv-utdanninger og andre praktiske og estetiske kunstfag med et pennestrøk flyttes ned i finansieringskategori.»
Det er forståelig av historiske grunner at mange fortsatt tillegger kinofilmen større kulturell betydning enn tv- og strømmeproduksjoner. Men det gjør oss samtidig blinde for de nybrottene som faktisk utrettes innen andre formater.
Norske forfattere ønsker å sikre seg mot framtidig sensur av bøkene deres. For filmskapere er sensur og ulike krav om «tilpasninger» nesten skremmende normalt.
