Foto: dagens studiested på Storhove på Lillehammer. 

Det er en rapport om samarbeid, utarbeidet av dekanene ved de to fakultetene, som er sendt på bred høring både i og utenfor høgskolen. Det har vi gjort fordi vi ønsker en bred debatt og høre hva ulike aktører tenker om anbefalingen fra dekanene om å videreføre dagens tre skoler som Den norske filmskolen, Den norske tv-skolen og Den norske spillskolen, samlet i ett fakultet. 

Det audiovisuelle feltet er i konstant endring. Nye teknologier gir nye muligheter. Tidligere faggrenser mellom disipliner, roller og formater viskes i stor grad ut, og ny teknologi krever nye kompetanser og roller. Krav til infrastruktur og fasiliteter er i endring. Framtida kommer, og utredningen er satt i gang for å møte denne. Formålet er å styrke og videreutvikle de tre velkjente skolene, og gjøre dem til faglige spydspisser som preger høgskolen enda sterkere enn i dag. 

Samtidig endrer utdanningsfeltet seg, konkurransen blir mer og mer krevende, og vi merker reduksjonen i offentlig finansiering. Rammebetingelsene er annerledes når vi ser fremover enn bakover. 

Vi ønsker å bli ledende i Norden innen kunstnerisk og praktisk audiovisuell utdanning og forskning. Jeg mener det er realistisk, med utgangspunkt i det høye faglige nivået som våre tre skoler allerede holder. I år har vi etablert vårt eget doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid. De første stipendiatene som er knyttet til programmet er på plass. De aller fleste har bransjetilknytning.

I utgangspunktet kan høgskolestyret organisere høgskolens virksomhet som styret vil, med de kravene som gjelder for ansattes medvirkning. I denne saken har vi gjennomført en lang prosess med bredere involvering og innsamling av innspill enn vi er pålagt. 

19 arbeidsgrupper med ansatte – på tvers av fagområder – har levert materiale. Ledergruppene ved dagens to fakulteter har jobbet sammen og hver for seg. Alle medarbeidere er informert gjennom allmøter, nyhetsbrev. Studentene har vært involvert i diskusjoner og med informasjon. Ansatte og studenter er representert i formelle organer som har hatt spørsmålet på sitt bord. Saken er diskutert i lokale arbeidsmiljøutvalg og tatt opp i informasjons- og drøftingsmøter. Fakultetsrådene, hvor også eksterne bransjerepresentanter er med, har gitt sine råd. Det er hentet inn erfaringer fra andre utdanningsinstitusjoner og nettverk. Men det er dekanene som har skrevet rapporten som nå er på høring, og dekanene som har anbefalt en løsning for rektor. 

Lesere av Rushprint har ikke unngått å få med seg at studenter ved filmskolen har opplevd at de ikke har blitt tatt med i prosessen slik de mener de burde. Før sommeren aksjonerte studentene ved å ikke møte til undervisning. Jeg er glad for at vi ved dialog gjennom sommeren er enige om hvordan høringen kan bli en god prosess som sikrer at saken er godt belyst når rektor leverer sin innstilling til høgskolestyret, som fatter en beslutning.

Ledelsen og studentene er enige om at det etableres et bredt sammensatt høringssekretariat som skal levere en samlet gjennomgang av høringsuttalelsene. Høgskolens ledelse, ansatte og studenter deltar i sekretariatet. 

Rektor vil, med dekanene som rådgivere i arbeidet, utforme en innstilling til høgskolestyret. Innstillingen vil være basert på dekanenes rapport og anbefaling, innkomne høringsinnspill, sekretariatets oppsummering av høringen og drøfting av saken i relevante fora med interne og eksterne aktører.

Det er til slutt høgskolestyret som beslutter hvordan framtidig organisering og samarbeid skal være.

Høringsfristen 15. september 2023 nærmer seg. Høringssvar kan sendes pr. e-post til [email protected]. 

Peer Jacob Svenkerud er rektor ved Høgskolen i Innlandet