Foto fra studioøvelse på TV-skolen ved Høgskolen i Innlandet.

Nå er det viktig at bransjeorganisasjonene minner Stortinget og regjeringen om betydningene av Film-, TV- og spillbransjen i fremtiden, og at vi trenger en betydelig satsning også på offentlig utdanning på feltet for å kunne fortsette å være banebrytende både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen kom nettopp med en Stortingsmelding om fremtidige kompetansebehov. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes Utsynsmelding fremstår dessverre som instrumentell og sneversynt. Norge trenger flere lærere, helsemedarbeidere, IT-utviklere og grønn omstilling. Det sier meldingen, og det er det lett å være enig i. For Høgskolen i Innlandet kan profilen på meldingen fremstå som attraktiv. Men det er veldig mye som ikke blir nevnt, og dermed blir oppfattet å ikke være viktig. For Den norske filmskolen og fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (Tv-skolen og Spillskolen) kan denne meldingen være kritisk og fremtidig finansiering usikker. Det er et spørsmål om fremtiden til gratis offentlig utdanning på feltet.

«Regjeringen vil i årene som kommer, særlig prioritere kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv.» Innledningen av meldingen setter søkelys på næringsliv og konkurranse.

Kulturnæringene er ikke nevnt. Kunstneriske og kreative fag blir knapt beskrevet, og kun i delvis negative termer. Noen år med covid har vist oss hvor viktig historiefortelling, formidling, kunst, kultur og underholdning er. Vi trenger det som binder oss sammen som samfunn. Vi trenger å skape identitet. Vi trenger å ivareta vårt felles språk og kultur. Det audiovisuelle feltet er i stor vekst, og vi har hatt en god utvikling i Norge de siste ti-femten årene, og vi konkurrerer på høyt nivå internasjonalt.

The “Earth” without art is just “eh…?”

Det er alltid interessant å lese stortingsmeldinger, både med tanke på det som står, og det som ikke står. Ordet kultur er nevnt en gang i utredningen, kun i forbindelse med behov for lærere med kompetanse i samisk kultur. Kunst nevnes nesten ikke, mens kunstig intelligens nevnes noen få ganger. Hele kulturfeltet, kunstfagene og kreative næringer faller utenfor fremtidige kompetansebehov hvis vi skal lese Stortingsmeldingen på alvor. Og så legges det frem et forslag til endring av studiefinansiering for utdanningsinstitusjonene, der våre film- og tv-utdanninger og andre praktiske og estetiske kunstfag med et pennestrøk, og uten drøftelse, flyttes ned i finanseringskategori. Fra nå av er det kun kliniske fag: Lege, tannlege og veterinær som vil utløse høyest finansiering per student.

For Høgskolen i Innlandet, som har et nasjonalt ansvar for film- og fjernsynsutdanninger, som alltid har ligget i høyeste kategori, altså kategori A, vil det være en drastisk endring av premissene hvis disse studiene ikke lengre skal ha denne prioritering. Det samme gjelder for animasjon og digital kunst som ligger i nesthøyeste kategori. Stine Grønvold, Prorektor for utdanning ved HINN, sier til forskerforum.no:

«Dette er utdanninger som har mye høyteknologi og behov for hyppige investeringer. Det er dyre utdanninger, men samtidig utdanninger det er behov for når vi ser hvordan vi alle omgir oss med audiovisuelt medieinnhold i dagens samfunn.»

Utdanningene er dyre, og samtidig svært viktige for vår nasjonale identitet. Det er knapt noen film eller fjernsynsproduksjon de siste 15-20 årene som ikke har hatt med seg tidligere studenter fra Filmskolen eller TV-skolen. Dette er fortellinger som har bidratt til vår visuelle hukommelse, til vår felles oppfattelse og opplevelse av Norge. Det er viktig å huske at bransjeorganisasjonene kjempet frem disse nasjonale utdanningstilbudene, og behovet for kompetanse er fortsatt stort på våre områder.

Vi føler oss oversett i meldingen. Regjeringen hevder at det skal satses på desentraliserte utdanninger. Da er det et paradoks at desentraliserte nasjonale kunstfaglige utdanninger som våre nå kan få redusert finansiering for sine studenter. 

Det fremstilles som om det har vært en voldsom vekst i utdanning for kreative fag, med 280 prosent, og det vises til en undersøkelse om interesse for fagene. Ikke antall studieplasser. Vi klarer ikke å se hvor denne veksten eventuelt skulle ha kommet. For film- og fjernsynsutdanning har antallet studieplasser ikke vokst i takt med den vekst vi har sett i markedet. Videre snakkes det om en mistilpasning mellom utdanningsfeltet og arbeidsmarkedet når det er en litt lavere andel i kreative fag som får relevant sysselsetting sammenlignet med andre fag. Norge har fortsatt lav arbeidsløshet, og de fleste får relevant jobb i etterkant av studier. For kreative fag er markedet preget en stor grad av frilansarbeid, prosjektarbeid og stor konkurranse. Men fortsatt er det en veldig stor grad av dem som tar utdanning som får brukt den på en god måte. Det viser alumniundersøkelser mange steder. Begrepet mistilpasning er knyttet til en enkelt undersøkelse om masterstudenter, og at de har jobber som de selv mener ikke har direkte sammenheng med sin master. Innenfor kunstfeltet er det svært få som har tatt master, og det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner slik vi oppfatter at utredningen gjør.

Det er overraskende at en utsynsmelding heller ikke drøfter konkurransen fra internasjonale utdanningsinstitusjoner og hvordan vi må forvente at digitaliseringen for alvor også vil revolusjonere feltet. Tradisjonelt og fortsatt, er store deler av undervisningsmodellene basert på stedsbasert undervisning, men Covid viste hvor raskt ting kan endres, og skapte nye modeller på kort tid, som nå påvirker utdanningsfeltet. Videre har titusenvis av kompetente IT-medarbeidere blitt sagt opp internasjonalt, og en av de sektorene de kaster øynene sine på for nye muligheter er nettopp utdanning. Potensialet for disruptiv innovasjon er tilstede, og AI-teknologi og andre arbeidsformer vil kreve at vi henger med. Våre utdanningsinstitusjoner må være innovative og konkurransedyktige, en del av det som skaper grunnlaget i fremtiden.

Stortingsmeldingen blir omtalt som en tillitserklæring til sektoren. «institusjonene må ta enda større ansvar for å vurdere akkurat hvilke utdanninger som bør prioriteres opp under disse områdene, og hvilke som skal nedprioriteres og hvor mye, utifra deres selvstendige vurderinger av blant annet kvalitet og samfunnsbehov».

Vi må argumentere internt på Høgskolen i Innlandet for våre utdanninger, og håper at ledelsen og styret ser viktigheten. Men det er naivt å ikke tro at kampen blir ujevn, når kostnaden for hver enkelt student er så ulik. Derfor må nå kunst- og kulturlivet, film- og tv bransjen, også synliggjøre sine behov på utdanningsfeltet når Stortingets utdanningskomité skal ha høring på Utsynsmeldingen 24. april. Sammen må vi sikre en sterk finansering av utdanningene for våre fremtidige skapere av fortellinger og opplevelser. For vårt språk og vår identitet!

Av Eli Bø, dekan for Den norske filmskolen og Leif Holst Jensen, dekan fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi