«Mange har oppfattet prosessen fram mot høringsrapporten som en skinnprosess. Det har den ikke vært for meg». Den norske filmskolens dekan Eli Bø om sine aller viktigste fanesaker, uavhengig av framtidig organisasjonsform, og hvordan hun ser for seg prosessen videre.
Kjære norsk filmbransje – og spill- og TV-bransje,
Takk for engasjement, ris og ros! Min taushet til nå, er ikke mangel på engasjement eller mot. Den utsendte høringsapporten og prosessen rundt den har skapt stor uro hos mange av dere som bryr dere om utdanningene våre. Som mange vet aksjonerer studentene våre, og det er noe jeg tar på det største alvor. Derfor sender jeg snarest et brev til dem der jeg forsøker å komme dem i møte uten å forlate hverken skolen eller egen overbevisning om hva en fremtidsrettet norsk filmskole faktisk trenger.
Det viktige nå er slik jeg ser det å komme tilbake i en konstruktiv dialog om hvordan morgendagens filmskole skal se ut og bli enige om hvilke av skolens prinsipper vi skal sørge for at beholdes, uansett endelig valg av organisasjonsform. Mange av våre alumni jobber på tvers av formatene; VFX- og animasjons bransjen fylles opp av spillfolk, og skillet mellom TV-drama og spillefilm er i ferd med å viskes ut. Samtidig ser vi rundt i verden at spillbransjen rekrutterer tungt fra film og TV, og at aktører som Nordisk Film i dag er like aktive i spill og konsoll som de er i kinofilm. En utdannings- og forskningsinstitusjon skal se fremover og ligge foran, ikke bak utviklingen i de bransjene den utdanner til.
Når jeg som dekan har konkludert med at et samlet fakultet for filmkunst, audiovisuelle medier og teknologi er den rette løsningen for filmskolen vår, ligger det grundige overveielser, og utallige samtaler med aktører fra alle deler av filmbransjen bak. Jeg tror rett og slett fremtiden vil kreve at vi åpner opp for flere formater og visningsplattformer og at dette samtidig vil gi studentene våre flere disipliner å samarbeide med og en mer stimulerende studiehverdag.
Mange har oppfattet prosessen fram mot høringsrapporten som en skinnprosess. Det har den ikke vært for meg, selv om mange nok har hatt inntrykk av at det ovenfra har vært et ønske om et hurtig resultat. Sannheten er at uansett hvordan jeg vrir og vender på det, lander min overbevisning, etter ett år med diskusjoner, på at filmskolen, som både hele arbeidsgiversiden og våre internasjonale filmskolekolleger før oss, bør moderniseres og omfavne hele den kunstfaglige audiovisuelle fortellerformen om vi skal være relevante i fremtiden.
Den lille og autonome filmskolen fra 1997, som vi holder opp som et forbilde, befinner seg nå i et helt annet utdanningslandskap både økonomisk, politisk og audiovisuelt. Skal vi sikre utdanningskvaliteten, skolens relative autonomi og vår kunstfaglige tyngde må vi definere hva skolen er og må være, og så jobbe utrettelig sammen for studentenes og kollegiets faglige utvikling. Vi blir stadig flere som jobber med audiovisuelle kunstformer i en tid der formater, teknologier og kunstfaglige teknikker blandes stadig oftere sammen. Det er i et slikt bilde jeg har landet på at et felles fakultet med tre separate skoler er en fremtidsrettet løsning.
Men dere skal vite at jeg jobber for en fortsatt faglig sterk og bransjenær filmskole! Og at jeg anerkjenner at dere ønsker en tydeligere kommunikasjon på hva mitt standpunkt er.
Her er mine aller viktigste fanesaker, uavhengig av framtidig organisasjonsform:
• Den norske filmskolen skal fortsette å være Den norske filmskolen og vi skal utdanne på høyeste kunstfaglige nivå.
• Filmskolen skal alltid ha en leder med kunstfaglig kompetanse.
• Vi skal fortsatt utdanne spesialister gjennom å opprettholde våre disipliner i linjestruktur på både bachelor og masternivå.
• Vi skal fortsatt basere vår pedagogikk på praksisbaserte arbeidsmetoder, som inkluderer våre store produksjonsøvelser der studentene våre arbeider i team.
• Vi skal opprettholde den unike tette oppfølgingen som våre studenter alltid har hatt, av bransjenære fagansatte lærere, spesialiserte teknikere og dedikerte administrativt ansatte. Og ingen av våre kolleger skal miste sine arbeidsplasser!
• Vi skal videreutvikle og kvalitetssikre gode evaluerings- og eksamensformer som er relevante for vår praktiske og kunstneriske pedagogikk.
• For å opprettholde kvaliteten på utdanningen trenger vi også i framtiden minimum tilsvarende finansiering som den vi har i dag. Altså at filmskolens studenter skal ha minimum en tilsvarende andel av den samlede finansieringen som nå.
Og om vi til slutt skulle gå inn i ett samlet fakultet med Spillskolen og TV-skolen, noe som IKKE er avgjort enda, er det min posisjon at:
• Fakultetet skal være et kunstfaglig fakultet, under ledelse av en dekan med kunstfaglig kompetanse. Jeg vil understreke at dette til syvende og sist blir rektors avgjørelse, men dette er min klare holdning.
• Vårt unike kunstfaglige doktorgradsprogram skal være et overordnet kunstfaglig samarbeidsprosjekt som skal ligge på fakultetsnivå (ikke på skolenivå), under kunstfaglig PhD-ledelse.
Det viktigste nå er at vi samler oss om hva filmskolen skal være, og skal bli, uansett organisasjonsform. Til det ønsker jeg så mange skriftlige høringssvar som mulig, fra studenter, kolleger, bransjeorganisasjoner, filmskapere og folk som er interesserte i høyere kunstfaglig utdannelse. Vi skal sørge for at det innkomne materialet blir gjort tilgjengelig for alle på en åpen og transparent måte. Prosessen framover må bli god og uten hast. En eventuell implementeringsdato må reflektere dette!
Som kunstfaglige historiefortellere går vi en utfordrende og spennende fremtid i møte. Vårt fokus må være å skape det mest fremtidssikrede, relevante, kunstneriske og faglige utdannelses- og forskningsmiljøet for våre nåværende og fremtidige filmstudenter. Vi må se fremover!
Med ønske om en riktig god og fredfylt sommer til alle!
Eli Bø er dekan ved Den norske filmskolen
Tidligere relaterte innlegg:
Bransjestøtte til de streikende studentene.
Krever dekanens avgang og inviterer til stormøte.
HINNs rektor gir forlenget høringsfrist
«Mange har oppfattet prosessen fram mot høringsrapporten som en skinnprosess. Det har den ikke vært for meg». Den norske filmskolens dekan Eli Bø om sine aller viktigste fanesaker, uavhengig av framtidig organisasjonsform, og hvordan hun ser for seg prosessen videre.
Kjære norsk filmbransje – og spill- og TV-bransje,
Takk for engasjement, ris og ros! Min taushet til nå, er ikke mangel på engasjement eller mot. Den utsendte høringsapporten og prosessen rundt den har skapt stor uro hos mange av dere som bryr dere om utdanningene våre. Som mange vet aksjonerer studentene våre, og det er noe jeg tar på det største alvor. Derfor sender jeg snarest et brev til dem der jeg forsøker å komme dem i møte uten å forlate hverken skolen eller egen overbevisning om hva en fremtidsrettet norsk filmskole faktisk trenger.
Det viktige nå er slik jeg ser det å komme tilbake i en konstruktiv dialog om hvordan morgendagens filmskole skal se ut og bli enige om hvilke av skolens prinsipper vi skal sørge for at beholdes, uansett endelig valg av organisasjonsform. Mange av våre alumni jobber på tvers av formatene; VFX- og animasjons bransjen fylles opp av spillfolk, og skillet mellom TV-drama og spillefilm er i ferd med å viskes ut. Samtidig ser vi rundt i verden at spillbransjen rekrutterer tungt fra film og TV, og at aktører som Nordisk Film i dag er like aktive i spill og konsoll som de er i kinofilm. En utdannings- og forskningsinstitusjon skal se fremover og ligge foran, ikke bak utviklingen i de bransjene den utdanner til.
Når jeg som dekan har konkludert med at et samlet fakultet for filmkunst, audiovisuelle medier og teknologi er den rette løsningen for filmskolen vår, ligger det grundige overveielser, og utallige samtaler med aktører fra alle deler av filmbransjen bak. Jeg tror rett og slett fremtiden vil kreve at vi åpner opp for flere formater og visningsplattformer og at dette samtidig vil gi studentene våre flere disipliner å samarbeide med og en mer stimulerende studiehverdag.
Mange har oppfattet prosessen fram mot høringsrapporten som en skinnprosess. Det har den ikke vært for meg, selv om mange nok har hatt inntrykk av at det ovenfra har vært et ønske om et hurtig resultat. Sannheten er at uansett hvordan jeg vrir og vender på det, lander min overbevisning, etter ett år med diskusjoner, på at filmskolen, som både hele arbeidsgiversiden og våre internasjonale filmskolekolleger før oss, bør moderniseres og omfavne hele den kunstfaglige audiovisuelle fortellerformen om vi skal være relevante i fremtiden.
Den lille og autonome filmskolen fra 1997, som vi holder opp som et forbilde, befinner seg nå i et helt annet utdanningslandskap både økonomisk, politisk og audiovisuelt. Skal vi sikre utdanningskvaliteten, skolens relative autonomi og vår kunstfaglige tyngde må vi definere hva skolen er og må være, og så jobbe utrettelig sammen for studentenes og kollegiets faglige utvikling. Vi blir stadig flere som jobber med audiovisuelle kunstformer i en tid der formater, teknologier og kunstfaglige teknikker blandes stadig oftere sammen. Det er i et slikt bilde jeg har landet på at et felles fakultet med tre separate skoler er en fremtidsrettet løsning.
Men dere skal vite at jeg jobber for en fortsatt faglig sterk og bransjenær filmskole! Og at jeg anerkjenner at dere ønsker en tydeligere kommunikasjon på hva mitt standpunkt er.
Her er mine aller viktigste fanesaker, uavhengig av framtidig organisasjonsform:
• Den norske filmskolen skal fortsette å være Den norske filmskolen og vi skal utdanne på høyeste kunstfaglige nivå.
• Filmskolen skal alltid ha en leder med kunstfaglig kompetanse.
• Vi skal fortsatt utdanne spesialister gjennom å opprettholde våre disipliner i linjestruktur på både bachelor og masternivå.
• Vi skal fortsatt basere vår pedagogikk på praksisbaserte arbeidsmetoder, som inkluderer våre store produksjonsøvelser der studentene våre arbeider i team.
• Vi skal opprettholde den unike tette oppfølgingen som våre studenter alltid har hatt, av bransjenære fagansatte lærere, spesialiserte teknikere og dedikerte administrativt ansatte. Og ingen av våre kolleger skal miste sine arbeidsplasser!
• Vi skal videreutvikle og kvalitetssikre gode evaluerings- og eksamensformer som er relevante for vår praktiske og kunstneriske pedagogikk.
• For å opprettholde kvaliteten på utdanningen trenger vi også i framtiden minimum tilsvarende finansiering som den vi har i dag. Altså at filmskolens studenter skal ha minimum en tilsvarende andel av den samlede finansieringen som nå.
Og om vi til slutt skulle gå inn i ett samlet fakultet med Spillskolen og TV-skolen, noe som IKKE er avgjort enda, er det min posisjon at:
• Fakultetet skal være et kunstfaglig fakultet, under ledelse av en dekan med kunstfaglig kompetanse. Jeg vil understreke at dette til syvende og sist blir rektors avgjørelse, men dette er min klare holdning.
• Vårt unike kunstfaglige doktorgradsprogram skal være et overordnet kunstfaglig samarbeidsprosjekt som skal ligge på fakultetsnivå (ikke på skolenivå), under kunstfaglig PhD-ledelse.
Det viktigste nå er at vi samler oss om hva filmskolen skal være, og skal bli, uansett organisasjonsform. Til det ønsker jeg så mange skriftlige høringssvar som mulig, fra studenter, kolleger, bransjeorganisasjoner, filmskapere og folk som er interesserte i høyere kunstfaglig utdannelse. Vi skal sørge for at det innkomne materialet blir gjort tilgjengelig for alle på en åpen og transparent måte. Prosessen framover må bli god og uten hast. En eventuell implementeringsdato må reflektere dette!
Som kunstfaglige historiefortellere går vi en utfordrende og spennende fremtid i møte. Vårt fokus må være å skape det mest fremtidssikrede, relevante, kunstneriske og faglige utdannelses- og forskningsmiljøet for våre nåværende og fremtidige filmstudenter. Vi må se fremover!
Med ønske om en riktig god og fredfylt sommer til alle!
Eli Bø er dekan ved Den norske filmskolen
Tidligere relaterte innlegg:
Bransjestøtte til de streikende studentene.
Krever dekanens avgang og inviterer til stormøte.
HINNs rektor gir forlenget høringsfrist
