En ny rapport fra Kulturrådet og NFI viser at innhold for barn og unge har blitt særlig skadelidende av pandemien. Nå har den danske regjeringen lokalt innhold til unge som en av sine hovedprioriteringer. Vil den norske regjeringen følge etter, spør Åse Kringstad.
Foto fra «Christiania magiske tivolitheater» – en av få nye store norskproduserte barneserie-satsinger.
Kulturrådet og Norsk filminstitutt lanserte i dag sluttrapporten fra prosjektet «Gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien» på Kulturhuset i Oslo. Rapporten viser at kulturinnhold for barn og unge har blitt særlig skadelidende av pandemien. Det var et problem fra før, og det er ytterligere forsterket nå.
Til tross for et enormt mangfold innen filmer, serier og tv-underholdning, rettes de fleste store produksjoner av kvalitet og volum inn mot et voksent publikum. Det er slik markedet fungerer. Og dessverre går de fleste offentlige støtteordninger til audiovisuelt innhold i samme retning; forsvinnende lite går til produksjon av innhold til mindreårige.
Det gjør at det i all hovedsak er masseprodusert utenlandsk innhold (som gjerne har lav kvalitet og høyt innhold av skjult markedsføring) som er tilgjengelig for våre unge, ved siden av NRK Super. Norske barn og unge bør ha krav på innhold ut fra den virkeligheten de selv opplever og på sitt eget språk. Det er viktig at de får bedre muligheter for å kjenne sin kultur, identitet og historie, og ikke minst at de kan oppleve fortellinger som de kan kjenne seg igjen i. Det bygger også publikum for fremtiden.
Dette er en internasjonal trend. I en rekke europeiske land er politikerne i ferd med å våkne når det gjelder deres ansvar for å sikre befolkningen tilgang på kvalitativt godt innhold med utgangspunkt i europeisk virkelighet, språk og kultur. Sist ut er den danske regjeringen, som i sitt nylig fremlagte forslag til ny medieavtale har «mere Public service-innhold til unge» som en av syv hovedprioriteringer. Kravene til DR (Danmarks offentlige kringkastingsselskap) skal skjerpes og «Produktionen at public service-indhold til unge styrkes». Når får vi se et tilsvarende initiativ i norsk politikk?
Virke Produsentforeningen har lenge etterlyst dette, senest i arbeidet med ny forskrift for Norsk Filminstitutt (NFI). Likevel ble forskriften innsnevret slik at det blir er blitt færre muligheter til å finansiere norske barnefilmer. Det er mange produsenter som ønsker å lage mer innhold for unge. Men når verken markedet eller offentlige støtteordninger legger godt nok til rette for å finansiere produksjonene, havner de fleste ideene i en skuff. Det er derfor på tide med et krafttak for å gi våre unge et bedre tilbud.
Det er mange måter myndighetene kan bidra på:
NFI bør bli pålagt et ansvar for å bidra til mer innhold overfor barn og unge. Dette bør skje i form av friske, øremerkede midler i en ny og varig satsing, gjerne også med en egen barnefilmkonsulent i NFI.
NRK bør få skjerpede krav til å finansiere innhold for barn og unge, laget av norske uavhengige produsenter.
Dagens TV2-avtale utløper i 2023. I ny avtale om kommersiell allmennkringkasting bør det komme inn krav om å bestille kvalitetsinnhold rettet mot barn og unge.
Regjeringen jobber nå med å etablere et ansvar for strømmegigantene som tjener penger i det norske markedet om å bidra til å finansiere nytt norsk innhold. I dette medfinansieringsansvaret bør det legges inn krav om at en andel skal gå til produksjon av innhold for barn og unge.
Slik kan man på en rekke områder ganske raskt sikre økte ambisjoner og bedre innhold, hvis regjeringen ønsker det. Det fortjener våre unge!
Åse Kringstad er leder av Virke Produsentforeningen
En ny rapport fra Kulturrådet og NFI viser at innhold for barn og unge har blitt særlig skadelidende av pandemien. Nå har den danske regjeringen lokalt innhold til unge som en av sine hovedprioriteringer. Vil den norske regjeringen følge etter, spør Åse Kringstad.
Foto fra «Christiania magiske tivolitheater» – en av få nye store norskproduserte barneserie-satsinger.
Kulturrådet og Norsk filminstitutt lanserte i dag sluttrapporten fra prosjektet «Gjenoppbygging av kultursektoren etter pandemien» på Kulturhuset i Oslo. Rapporten viser at kulturinnhold for barn og unge har blitt særlig skadelidende av pandemien. Det var et problem fra før, og det er ytterligere forsterket nå.
Til tross for et enormt mangfold innen filmer, serier og tv-underholdning, rettes de fleste store produksjoner av kvalitet og volum inn mot et voksent publikum. Det er slik markedet fungerer. Og dessverre går de fleste offentlige støtteordninger til audiovisuelt innhold i samme retning; forsvinnende lite går til produksjon av innhold til mindreårige.
Det gjør at det i all hovedsak er masseprodusert utenlandsk innhold (som gjerne har lav kvalitet og høyt innhold av skjult markedsføring) som er tilgjengelig for våre unge, ved siden av NRK Super. Norske barn og unge bør ha krav på innhold ut fra den virkeligheten de selv opplever og på sitt eget språk. Det er viktig at de får bedre muligheter for å kjenne sin kultur, identitet og historie, og ikke minst at de kan oppleve fortellinger som de kan kjenne seg igjen i. Det bygger også publikum for fremtiden.
Dette er en internasjonal trend. I en rekke europeiske land er politikerne i ferd med å våkne når det gjelder deres ansvar for å sikre befolkningen tilgang på kvalitativt godt innhold med utgangspunkt i europeisk virkelighet, språk og kultur. Sist ut er den danske regjeringen, som i sitt nylig fremlagte forslag til ny medieavtale har «mere Public service-innhold til unge» som en av syv hovedprioriteringer. Kravene til DR (Danmarks offentlige kringkastingsselskap) skal skjerpes og «Produktionen at public service-indhold til unge styrkes». Når får vi se et tilsvarende initiativ i norsk politikk?
Virke Produsentforeningen har lenge etterlyst dette, senest i arbeidet med ny forskrift for Norsk Filminstitutt (NFI). Likevel ble forskriften innsnevret slik at det blir er blitt færre muligheter til å finansiere norske barnefilmer. Det er mange produsenter som ønsker å lage mer innhold for unge. Men når verken markedet eller offentlige støtteordninger legger godt nok til rette for å finansiere produksjonene, havner de fleste ideene i en skuff. Det er derfor på tide med et krafttak for å gi våre unge et bedre tilbud.
Det er mange måter myndighetene kan bidra på:
NFI bør bli pålagt et ansvar for å bidra til mer innhold overfor barn og unge. Dette bør skje i form av friske, øremerkede midler i en ny og varig satsing, gjerne også med en egen barnefilmkonsulent i NFI.
NRK bør få skjerpede krav til å finansiere innhold for barn og unge, laget av norske uavhengige produsenter.
Dagens TV2-avtale utløper i 2023. I ny avtale om kommersiell allmennkringkasting bør det komme inn krav om å bestille kvalitetsinnhold rettet mot barn og unge.
Regjeringen jobber nå med å etablere et ansvar for strømmegigantene som tjener penger i det norske markedet om å bidra til å finansiere nytt norsk innhold. I dette medfinansieringsansvaret bør det legges inn krav om at en andel skal gå til produksjon av innhold for barn og unge.
Slik kan man på en rekke områder ganske raskt sikre økte ambisjoner og bedre innhold, hvis regjeringen ønsker det. Det fortjener våre unge!
Åse Kringstad er leder av Virke Produsentforeningen
