Slik konsulentsystemet fungerer i dag verdsettes primært den subjektive smaken fremfor faglig kompetent vurdering av kunstnerisk kvalitet, mener regissør Hilde Merete Haug. Det burde også være en bedre kontroll av konsulentenes habilitet, mener hun.
Har tiden løpt fra konsulentordningen?
Vi må styrke det unike ved konsulentordningen.
Om svakhetene i konsulentsystemet ikke adresseres over tid, svekkes både tilliten til systemet og dets evne til å løfte frem innovative og kunstnerisk krevende prosjekter, mener Leiv Igor Devold i Norske filmregissører. En større vektlegging av markedsanalyser og publikumsinnsikt kan også ha utilsiktede effekter selv med de aller beste intensjoner.
Norsk barnefilm ved et veiskille.
Hvordan sikrer vi at barn ikke bare blir et marked – men et publikum med rett på kunstnerisk kvalitet? Cathrine Sordal, festivalsjef i Kristiansand Barnefilmfestival, mener vi må våge å diskutere nye grep.
Konsulentordningens verdi.
Norsk filminstitutt skal ivareta konsulentordningen og gi rom for den faglige dialogen med søkerne, skriver Terez Hollo-Klausen i sitt svar til Ståle Stein Bergs bekymringsmelding.
Konsulentordninga – quo vadis?
Det viktigste ved Norsk filminstitutts konsulentordning kan ikke effektiviseres, mener Ståle Stein Berg. Ingen strategiplaner bør få endre på det.
De minst likestilte fagfeltene må også måles.
Kun 2% av alle norske spillefilmer er blitt fotografert av kvinner, fastslår Ole Andreas Grøntvedt, styreleder i Foreningen Norske filmfotografer. Når NFIs årsrapport gir inntrykk av at norsk film er helt likestilt, så er det fordi de kun teller tre fagfunksjoner: manusforfatter, regissør og produsent.
«Det er slående hvor lite forslaget faktisk forplikter.»
Intensjonene er gode, men forskriften til en investeringsplikt for strømmetjenestene er for svak til å sikre det den lover, mener Sigmund Elias Holm. Det er påtagelig at andre land setter et sterkere vern rundt sine produksjonsmiljø, enn det Norge nå foreslår.
Når makrotall tåkelegger industrisvikt.
Når Telemarksforsking bruker aggregert statistikk over 20 år for å antyde at kulturfeltet roper «ulv», begås en alvorlig kategorifeil, mener produsent Frederick Howard. For norsk film- og dramaproduksjon handler ikke dette om subjektive krisemaksimeringer, men om et dokumentert strukturelt brudd.
Tung kinoskatt i utfordrende tider.
Norske kinoer jobber på spreng for å holde liv i sine virksomheter. Kino-skatten på 2,5 prosent og bare vekslepenger i tilskudd gjør ikke livet lettere for norske kinoer, mener Espen Lundberg Pedersen i Film & Kino.
Danskene har lært av våre feil.
Danmark slår knock-out på Norge med ny og offensiv insentivordning, mener Sigmund Elias Holm.
Hvor er visjonen for norsk film- og serieproduksjon?
Skal bransjen få midlene til å komme videre og skape ny begeistring, trengs fortellingen om hvordan norsk film og serieproduksjon tar det neste store løftet, mener produsent Jan Petter Dickman.
Tilbake til dinosaurene, NFI?
Norsk filminstitutts endringsforslag i forskriften som angir kriterier for hvem som kan søke om idé- og manusutvikling, er en nedvurdering av manusforfatterskap som kreativ disiplin, mener Siri Senje. Sammen med en samlet fagstab ved BA i Manus ved Westerdals/Kristiania håper hun at forslaget ender i skrivebordsskuffen som et arbeidsuhell.
Grunnmuren går i oppløsning.
Å se kulturminister og instituttdirektør smile på røde løpere er intet annet enn provoserende, når vi som bransje står uten en fremtid. Vi trenger en minister – og et institutt – som arbeider for bransjen, mener Foreningen norske filmfotografer som står midt i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008.
Norske filmfond krever politisk handling.
Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.
Den største trusselen III: Redaktøren slår tilbake.
Filmreg tolker meg på en håpløst vrang måte, mener Rushprints redaktør Kjetil Lismoen. Men om denne avsporingen kan bidra til en synliggjøring av hva Filmreg faktisk holder på med, er kanskje ikke alt forgjeves.
Den største trusselen II: Regionene slår tilbake.
Rushprints redaktør antyder en motsetning mellom demokratiske grep og kvaliteten på verkene som kommer fra regionene. Dette fordrer en replikk, mener styret i FilmReg.
