Det er godt med innspill og gudene vet at det er nødvendig med endringer av NFI sine tilskuddsordninger, skriver produsent Jonas Bruun om de anonyme regissørenes innlegg. Men han har en høne å plukke med dem.
«Å leke med andres penger».
Vi skal løfte talentene og styrke norsk film.
Framover skal Norsk filminstitutt arbeide for å styrke skaperleddet i norsk film, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt. Her kommenterer hun denne ukens debattinnlegg om NFIs tilskuddsordninger på Rushprint.no
Anonymt opprop fra regissører: Når trygghet kveler talent – et system som struper norsk film.
Vi må bryte de tette båndene mellom konsulenter, vurderingskomiteer og produsenter, og styrke prinsippet om armlengdes avstand og fagfellevurdering, mener et knippe yngre filmskapere. De har valgt å skrive et anonymt innlegg – av frykt for det de mener er sanksjoner fra bransjen selv.
Ytringsfrihet og kunstnerisk autonomi i norsk filmbransje.
Rushprint har publisert et innlegg skrevet av regissører som har valgt anonymitet nettopp på grunn av frykt for konsekvenser for sitt kunstnerskap. Dette illustrerer behovet for å styrke tryggheten rundt ytringsfrihet og ytringsklimaet i filmbransjen, mener Leiv Igor Devold, forbundsleder i Norske Filmregissører
Hvis NFI lukker en dør, bør noen åpne et vindu.
Karsten Fullu startet sin karriere som tekst- og manusforfatter med å få tillit og tilbakemeldinger. Hva kan man tilby ferske manusforfattere i dag hvis Norsk filminstitutt gjør nåløyet trangere?
NFI vil gjøre manusutdannelsen vår irrelevant.
Norsk filminstitutts høringsforslag undergraver betydningen av en bachelorgrad i manus, mener studentene ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole. Og det hele skyldes NFIs egne kapasitetsproblemer.
En politisk korrekt bjørnetjeneste.
Planen som i utgangspunktet var ment som en bjørneklem, har blitt til en politisk korrekt bjørnetjeneste, mener filmskaper Bent Hamer om NFIs byråkratiske mangfoldsbokser. Her retter han et kritisk blikk på NFIs nye og snart KI-drevne skjemavelde.
– Vi er helt avhengig av engasjement.
Det er tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss på Film-, tv- og spillskolen, forteller Leif Holst Jensen. – Derfor trenger vi bransjens engasjement: Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess norsk film, spill og tv-bransje har.
Når gullalderen møter veggen.
Norsk film er på sitt mest produktive – men også på sitt mest sårbare. Bak gullalderen skjuler det seg en bransje som er utmattet av stadig flere krav, små marginer og uforutsigbare prosesser. Skal vi komme videre, må krisen brukes som en mulighet til å finne nye løsninger, mener Maria Kluge i Østnorsk filmsenter og Are Syvertsen ved Den norske filmskolen.
Norsk film – i gullalder og i krise.
Det gamle økosystemet for filmfinansiering har kollapset, men vi har ikke bygd et nytt. Bør Norge, som Sør-Korea, bruke kulturen mer aggressivt i markedsføringen av nasjonens næringsliv? Frederick P. N. Howard og Åse Kringstad gjør seg noen tanker etter den dystopiske rammen rundt årets åpningskonferanse i Haugesund.
Å ivareta kunstnerisk integritet og retten til åndsverk.
Hva skjer med eget åndsverk når KI har vært en del av arbeidsprosessen? I andre delen av sitt innlegg oppsummerer Fredrik Graver sentrale problemstillinger knyttet til bruk av KI og tar til orde for å opprette et utvalg som snarlig kan komme fram til retningslinjer for bransjen.
Hvem bør lage KI-retningslinjer for norsk film?
NFI kan ikke alene lage en veiledning for bruk av KI. Vi må bringe sammen utdanninger, offentlige instanser, produksjonsselskap, bransjeorganisasjoner og mange flere for å møte disse utfordringene — en felles styrke som gjør det umulig for myndighetene å ignorere, mener Fredrik Graver ved Den norske filmskolen.
– Vi trenger tydeligere rammer for filmkonsulentenes arbeid.
Behandlingen av Nic Osborne er ikke bare et lite gjennomarbeidet og uakseptabelt avslagsbrev – det er en diskrimineringssak, skriver Elisabeth Sjaastad, leder av Norsk filmforbund. NFI bør foreta en systematisk gjennomgang av egen praksis, mener hun.
– Vi trenger langsiktighet innen norsk film.
Vi skal drive kultur både i bredden og i de smalere segmentene, skriver Espen Pedersen i Film & Kino om kinorepertoaret. – I løpet av høsten håper og tror jeg at norske filmer kommer til å prege listene langt mer enn i dag.
Filmpolitikken har blitt en farse.
Så får vi altså nok et forvaltningsorgan – stikk i strid med etablert regional filmpolitikk. Istedenfor maktspredning har vi fått maktkonsentrasjon. Hvordan skal bransjen nå komme seg ut av uføret, spør Sigmund Elias Holm.
Hvordan bidra til klassemangfold i norsk film.
Uten klasseperspektiv får vi aldri virkelig bredde i det norske filmlandskapet, mener regissør Martin T. B. Thomas.
