Å se kulturminister og instituttdirektør smile på røde løpere er intet annet enn provoserende, når vi som bransje står uten en fremtid. Vi trenger en minister – og et institutt – som arbeider for bransjen, mener Foreningen norske filmfotografer som står midt i den verste krisen siden finanskollapsen i 2008.
Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.
Filmreg tolker meg på en håpløst vrang måte, mener Rushprints redaktør Kjetil Lismoen. Men om denne avsporingen kan bidra til en synliggjøring av hva Filmreg faktisk holder på med, er kanskje ikke alt forgjeves.
Rushprints redaktør antyder en motsetning mellom demokratiske grep og kvaliteten på verkene som kommer fra regionene. Dette fordrer en replikk, mener styret i FilmReg.
De anonyme regissørene skrev om kunstnerisk risiko – NFIs direktør Kjersti Mo svarer med å snakke om kunstnerisk suksess. Det er ikke det samme, konstaterer Martin T. B. Thomas, en av de som sto bak innlegget.
Filminstituttet skryter av at det lykkes med sin satsning på mangfold. Hvor reelt er dette mangfoldet? spør Eirik Ildahl.
Jeg er glad for at Kjersti Mo sier NFI vil styrke skaperleddet. Men hvordan? Det blir jeg ikke klok på, for hun svarer ikke på våre gjentatte spørsmål, skriver Igor Devold i sin kommentar til debatten. Han slår også et slag for leken som blodig alvor.
Det er godt med innspill og gudene vet at det er nødvendig med endringer av NFI sine tilskuddsordninger, skriver produsent Jonas Bruun om de anonyme regissørenes innlegg. Men han har en høne å plukke med dem.
Framover skal Norsk filminstitutt arbeide for å styrke skaperleddet i norsk film, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt. Her kommenterer hun denne ukens debattinnlegg om NFIs tilskuddsordninger på Rushprint.no
Vi må bryte de tette båndene mellom konsulenter, vurderingskomiteer og produsenter, og styrke prinsippet om armlengdes avstand og fagfellevurdering, mener et knippe yngre filmskapere. De har valgt å skrive et anonymt innlegg – av frykt for det de mener er sanksjoner fra bransjen selv.
Rushprint har publisert et innlegg skrevet av regissører som har valgt anonymitet nettopp på grunn av frykt for konsekvenser for sitt kunstnerskap. Dette illustrerer behovet for å styrke tryggheten rundt ytringsfrihet og ytringsklimaet i filmbransjen, mener Leiv Igor Devold, forbundsleder i Norske Filmregissører
Karsten Fullu startet sin karriere som tekst- og manusforfatter med å få tillit og tilbakemeldinger. Hva kan man tilby ferske manusforfattere i dag hvis Norsk filminstitutt gjør nåløyet trangere?
Norsk filminstitutts høringsforslag undergraver betydningen av en bachelorgrad i manus, mener studentene ved Høyskolen Kristiania og NSKI høyskole. Og det hele skyldes NFIs egne kapasitetsproblemer.
Planen som i utgangspunktet var ment som en bjørneklem, har blitt til en politisk korrekt bjørnetjeneste, mener filmskaper Bent Hamer om NFIs byråkratiske mangfoldsbokser. Her retter han et kritisk blikk på NFIs nye og snart KI-drevne skjemavelde.
Det er tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss på Film-, tv- og spillskolen, forteller Leif Holst Jensen. – Derfor trenger vi bransjens engasjement: Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess norsk film, spill og tv-bransje har.
Norsk film er på sitt mest produktive – men også på sitt mest sårbare. Bak gullalderen skjuler det seg en bransje som er utmattet av stadig flere krav, små marginer og uforutsigbare prosesser. Skal vi komme videre, må krisen brukes som en mulighet til å finne nye løsninger, mener Maria Kluge i Østnorsk filmsenter og Are Syvertsen ved Den norske filmskolen.
