Det er tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss på Film-, tv- og spillskolen, forteller Leif Holst Jensen. – Derfor trenger vi bransjens engasjement: Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess norsk film, spill og tv-bransje har.
Toppfoto: © Den norske filmskolen
Debatten som raste for to år siden viste hvor viktig våre utdanninger er for hele bransjen. Debatten den gang handlet om fysisk plassering, frykt for akademisering, for å miste identitet, særpreg og autonomi. Styret ved høgskolen i Innlandet vedtok en fusjon i desember 2023, og vi samlet oss til et felles fakultet for film tv og spill august 2024. I november 2024 fikk vi formell status som universitet. Ny finansieringsmodell og økonomiske rammer ble vedtatt i mai 2025. Det har skjedd mye hos oss og i utdanningssektoren.
Vi har samlet tre sterke skoler under en paraply, ett fakultet, med til sammen 100 medarbeidere og 700 studenter. Teknisk team og administrasjon er samlet, og ledelsen for fakultetet er samlet. Jeg tror ikke de fleste medarbeiderne eller studenter i det daglige merker så store endringer, og det har heller ikke vært meningen. Det at vi har samlet de audiovisuelle utdanningene i ett fakultet har betydd en intern styrke som i ressurskampene har vært avgjørende. Vi jobber mer sammen, og små fakultetsadministrasjoner og tekniske team er blitt sterkere og mindre sårbare. Studiebarometeret fra høsten 2024 viser svært fornøyde studenter, og vi jobber for å bevare og utvikle kvaliteten. Årets eksamener ble avsluttet før sommeren med visninger i tre byer. Vi er enormt stolte av studentene våre, og vi har gledelige søkertall i krevende tider.
Det er tøffe tider i filmbransjen, tv-markedet er i endring, reklamefilm er ikke hva det var, spillbransjen snur rundt på ting, og verden og økonomien omkring oss er usikker. Filmforbundets undersøkelse sist vinter viste at svært mange i bransjen er usikre på sin framtid. Vi mener det fortsatt er behov for nye talenter, ny kompetanse og nye arbeidsmetoder. Kunstig intelligens truer og hjelper alle ledd i bransjen. Det er ikke lett å spå hvordan feltet ser ut om ti år, men det er sterkt behov for en nasjonal film og mediebransje.
Morgendagens studenter er fortsatt optimister og vi har like gode søkertall i år som tidligere. Det er også gøy å nevne at vi fikk tilsammen mer enn 50 søkere til de to nye Ph.d-stipendiatene som er rettet mot dokumentarfilmfotografi og filmmusikkkomposisjon. Det viser en enorm interesse for faglig utvikling og kompetansebygging for bransjen. Vi har nå stipendiater på film, tv og spillskolen, som jobber med dokumentar, lyd, «world building», produksjonsdesign, virtual production m.m. Dette er utforskning som kommer studentene og fagmiljøene tilgode.
Med MishMash-prosjektet er vi blitt en del av regjeringens satsning på KI og kreativitet, der våre fagmiljøer på fakultetet har stått sammen med de humanistiske fagmiljøene på lærerutdanningen. Uten vår felles bachelor i KI som er utviklet med støtte fra den regionale sparebankstiftelsen på Hedmark ville vi ikke klart å bli en relevant partner. Her skal vi samarbeide på tvers av de kunstneriske utdanningene og sammen med store relevante næringspartnere. Fakultetet har bygget opp en teknologisk utdanning på utvikling og anvendelse av kunstig intelligens, og vi jobber for å styrke kompetansen for å forstå betydningen av ulike KI-verktøy på våre bransjer. Det må vi gjøre sammen med aktørene utenfor universitetet. Vi som profesjonelle må ha en mye mer proaktiv holdning til kunstig intelligens enn vi har hatt hittil. Vi må lære sammen, og vi må ta eierskap til verktøyene og de kunstneriske prosessene.
Vi har hatt krevende interne og eksterne politiske diskusjoner omkring finansiering av de kunstfaglige utdanningene. I forbindelse med den daværende regjeringens «Utsynsmelding» ble det en omlegging av finansieringsmodell og kategorier, og et større ansvar ble flyttet ut til institusjonene. På Høgskolen i Østfold ble det gjort radikale kutt og Akademi for scenekunst ble lagt ned, og da saken kom opp i Stortingets spørretime ble saken avvist og ansvaret ble lagt hos institusjonen. Ved universitetet i Innlandet har vi måtte gjøre omfattende interne omdisponeringer fordi det samlet er færre studenter, både hos oss og i hele det norske markedet. Selv om vi har hatt samme antall studenter ved film, tv og spillskolen, har vi måtte redusere våre interne inntekter. Eller sagt på en annen måte: vi har måttet ta en større andel av den samlete kostnaden for å drive et universitet. Vi har tidligere delvis vært skjermet for det. Den direkte øremerkingen vi har hatt fra departementet er erstattet av en ny modell internt ved vårt universitet som fortsatt sikrer våre fagmiljøer. Vi må redusere kostnadene med 7-8 millioner kroner, og derfor er ett av grepene å samle filmskolens aktivitet i Lillehammer. Det er ikke økonomisk bæredyktig å ha et eget fagmiljø og administrative og tekniske ansatte i Oslo, utstyr og fasiliteter på begge steder. Videre er det ikke politisk mulig å samle Filmskolens aktivitet i Oslo, all den tid det ligger historiske Stortingsvedtak bak beslutningen om å legge det til Lillehammer. Universitetet i Innlandet har forvaltet et ansvar for de nasjonale film og tv-utdanningene i en årrekke og ønsker lojalt å opprettholde det som en vesentlig del av sin strategi.
Vi samler Filmskolens studietilbud på Lillehammer. Det er ikke et forsøk å flytte seg vekk fra bransjen, men en nødvendig tilpasning til en økonomisk virkelighet. Vi jobber for å samle Filmskolen og TV-skolen på Lillehammer i nye moderne lokaler i Lillehammer sentrum der vi håper å få til en god løsning i Innlandet Science Park som skal bygge nye lokaler på stasjonen i sentrum, og tilsvarende å få etablert Spillskolen på Hamar i nye lokaler i Innlandet Science Park Hamar. Vi jobber for å få til et godt samarbeid med regionalt næringsliv og vil forsøke å skape nasjonale kompetansesentre. Flytting av lokaler og ombygning er kontroversielt i de fleste større virksomheter. Sånn er det også hos oss. Vi vet ikke om vi får det til, men tror det er nødvendig for å skape ny dynamikk, og komme tettere på hverandre og resten av landet. Samlet arealbruk må bli mer effektiv og kostnader for strøm og varme må reduseres.
Det har vært vanskelig å nå opp i den utdanningspolitiske og kulturpolitiske debatt. I dialog med de sentrale bransjeorganisasjonene, og med politikere har vi merket at det er krevende nok for kultur- og medielivet å få fokus på egne saker, enda vanskeligere er det å få løftet opp de samme områdene innenfor utdanningsfeltet. Verden har forandret seg. Krig og usikkerhet har flyttet på store budsjettposter, og det kan være vanskelig å argumentere mot basale behov. Men våre utdanninger er av helt avgjørende betydning for nasjonal identitet, for demokratiet og for de verdiene vi sammen skal beskytte. Beredskapsmeldingen som kom etter nyttår påpeker nettopp hvor viktig våre fagområder er som en del av totalberedskapen. Som utdanningsinstitusjon er vi helt avhengig av å være relevant for bransjen og for det norske publikum. Vi trenger engasjement. Vi trenger at alumni og bransjen kjemper for at vi har sterke nasjonale utdanninger på våre fagområder.
Som dekan er det lett å ville skjønnmale. Det er krevende å drive utdanningsinstitusjon som er spredt, og det er sant at hovedtyngden av det profesjonelle miljøet er i Oslo. Men jeg forholder meg til de styringsvedtak som er gjort fra Storting og regjering. Studentene som er på Lillehammer trives, og er blant de mest tilfredse i Norge. Universitetet og sektoren har tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss.
Vi skal styrke samarbeidet og relevans for bransjen. Vi må styrke fokus på teknologiutvikling og hvordan det påvirker produksjonsbransjen, distribusjon og publikums forhold til det som skapes. Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess den norske film, spill og fjernsynsbransje har. Det er et ansvar vi skal og må videreføre sammen. Vi trenger et sterkt engasjement for utdanning og hvordan vi bør videreutvikle oss.
Det er tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss på Film-, tv- og spillskolen, forteller Leif Holst Jensen. – Derfor trenger vi bransjens engasjement: Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess norsk film, spill og tv-bransje har.
Toppfoto: © Den norske filmskolen
Debatten som raste for to år siden viste hvor viktig våre utdanninger er for hele bransjen. Debatten den gang handlet om fysisk plassering, frykt for akademisering, for å miste identitet, særpreg og autonomi. Styret ved høgskolen i Innlandet vedtok en fusjon i desember 2023, og vi samlet oss til et felles fakultet for film tv og spill august 2024. I november 2024 fikk vi formell status som universitet. Ny finansieringsmodell og økonomiske rammer ble vedtatt i mai 2025. Det har skjedd mye hos oss og i utdanningssektoren.
Vi har samlet tre sterke skoler under en paraply, ett fakultet, med til sammen 100 medarbeidere og 700 studenter. Teknisk team og administrasjon er samlet, og ledelsen for fakultetet er samlet. Jeg tror ikke de fleste medarbeiderne eller studenter i det daglige merker så store endringer, og det har heller ikke vært meningen. Det at vi har samlet de audiovisuelle utdanningene i ett fakultet har betydd en intern styrke som i ressurskampene har vært avgjørende. Vi jobber mer sammen, og små fakultetsadministrasjoner og tekniske team er blitt sterkere og mindre sårbare. Studiebarometeret fra høsten 2024 viser svært fornøyde studenter, og vi jobber for å bevare og utvikle kvaliteten. Årets eksamener ble avsluttet før sommeren med visninger i tre byer. Vi er enormt stolte av studentene våre, og vi har gledelige søkertall i krevende tider.
Det er tøffe tider i filmbransjen, tv-markedet er i endring, reklamefilm er ikke hva det var, spillbransjen snur rundt på ting, og verden og økonomien omkring oss er usikker. Filmforbundets undersøkelse sist vinter viste at svært mange i bransjen er usikre på sin framtid. Vi mener det fortsatt er behov for nye talenter, ny kompetanse og nye arbeidsmetoder. Kunstig intelligens truer og hjelper alle ledd i bransjen. Det er ikke lett å spå hvordan feltet ser ut om ti år, men det er sterkt behov for en nasjonal film og mediebransje.
Morgendagens studenter er fortsatt optimister og vi har like gode søkertall i år som tidligere. Det er også gøy å nevne at vi fikk tilsammen mer enn 50 søkere til de to nye Ph.d-stipendiatene som er rettet mot dokumentarfilmfotografi og filmmusikkkomposisjon. Det viser en enorm interesse for faglig utvikling og kompetansebygging for bransjen. Vi har nå stipendiater på film, tv og spillskolen, som jobber med dokumentar, lyd, «world building», produksjonsdesign, virtual production m.m. Dette er utforskning som kommer studentene og fagmiljøene tilgode.
Med MishMash-prosjektet er vi blitt en del av regjeringens satsning på KI og kreativitet, der våre fagmiljøer på fakultetet har stått sammen med de humanistiske fagmiljøene på lærerutdanningen. Uten vår felles bachelor i KI som er utviklet med støtte fra den regionale sparebankstiftelsen på Hedmark ville vi ikke klart å bli en relevant partner. Her skal vi samarbeide på tvers av de kunstneriske utdanningene og sammen med store relevante næringspartnere. Fakultetet har bygget opp en teknologisk utdanning på utvikling og anvendelse av kunstig intelligens, og vi jobber for å styrke kompetansen for å forstå betydningen av ulike KI-verktøy på våre bransjer. Det må vi gjøre sammen med aktørene utenfor universitetet. Vi som profesjonelle må ha en mye mer proaktiv holdning til kunstig intelligens enn vi har hatt hittil. Vi må lære sammen, og vi må ta eierskap til verktøyene og de kunstneriske prosessene.
Vi har hatt krevende interne og eksterne politiske diskusjoner omkring finansiering av de kunstfaglige utdanningene. I forbindelse med den daværende regjeringens «Utsynsmelding» ble det en omlegging av finansieringsmodell og kategorier, og et større ansvar ble flyttet ut til institusjonene. På Høgskolen i Østfold ble det gjort radikale kutt og Akademi for scenekunst ble lagt ned, og da saken kom opp i Stortingets spørretime ble saken avvist og ansvaret ble lagt hos institusjonen. Ved universitetet i Innlandet har vi måtte gjøre omfattende interne omdisponeringer fordi det samlet er færre studenter, både hos oss og i hele det norske markedet. Selv om vi har hatt samme antall studenter ved film, tv og spillskolen, har vi måtte redusere våre interne inntekter. Eller sagt på en annen måte: vi har måttet ta en større andel av den samlete kostnaden for å drive et universitet. Vi har tidligere delvis vært skjermet for det. Den direkte øremerkingen vi har hatt fra departementet er erstattet av en ny modell internt ved vårt universitet som fortsatt sikrer våre fagmiljøer. Vi må redusere kostnadene med 7-8 millioner kroner, og derfor er ett av grepene å samle filmskolens aktivitet i Lillehammer. Det er ikke økonomisk bæredyktig å ha et eget fagmiljø og administrative og tekniske ansatte i Oslo, utstyr og fasiliteter på begge steder. Videre er det ikke politisk mulig å samle Filmskolens aktivitet i Oslo, all den tid det ligger historiske Stortingsvedtak bak beslutningen om å legge det til Lillehammer. Universitetet i Innlandet har forvaltet et ansvar for de nasjonale film og tv-utdanningene i en årrekke og ønsker lojalt å opprettholde det som en vesentlig del av sin strategi.
Vi samler Filmskolens studietilbud på Lillehammer. Det er ikke et forsøk å flytte seg vekk fra bransjen, men en nødvendig tilpasning til en økonomisk virkelighet. Vi jobber for å samle Filmskolen og TV-skolen på Lillehammer i nye moderne lokaler i Lillehammer sentrum der vi håper å få til en god løsning i Innlandet Science Park som skal bygge nye lokaler på stasjonen i sentrum, og tilsvarende å få etablert Spillskolen på Hamar i nye lokaler i Innlandet Science Park Hamar. Vi jobber for å få til et godt samarbeid med regionalt næringsliv og vil forsøke å skape nasjonale kompetansesentre. Flytting av lokaler og ombygning er kontroversielt i de fleste større virksomheter. Sånn er det også hos oss. Vi vet ikke om vi får det til, men tror det er nødvendig for å skape ny dynamikk, og komme tettere på hverandre og resten av landet. Samlet arealbruk må bli mer effektiv og kostnader for strøm og varme må reduseres.
Det har vært vanskelig å nå opp i den utdanningspolitiske og kulturpolitiske debatt. I dialog med de sentrale bransjeorganisasjonene, og med politikere har vi merket at det er krevende nok for kultur- og medielivet å få fokus på egne saker, enda vanskeligere er det å få løftet opp de samme områdene innenfor utdanningsfeltet. Verden har forandret seg. Krig og usikkerhet har flyttet på store budsjettposter, og det kan være vanskelig å argumentere mot basale behov. Men våre utdanninger er av helt avgjørende betydning for nasjonal identitet, for demokratiet og for de verdiene vi sammen skal beskytte. Beredskapsmeldingen som kom etter nyttår påpeker nettopp hvor viktig våre fagområder er som en del av totalberedskapen. Som utdanningsinstitusjon er vi helt avhengig av å være relevant for bransjen og for det norske publikum. Vi trenger engasjement. Vi trenger at alumni og bransjen kjemper for at vi har sterke nasjonale utdanninger på våre fagområder.
Som dekan er det lett å ville skjønnmale. Det er krevende å drive utdanningsinstitusjon som er spredt, og det er sant at hovedtyngden av det profesjonelle miljøet er i Oslo. Men jeg forholder meg til de styringsvedtak som er gjort fra Storting og regjering. Studentene som er på Lillehammer trives, og er blant de mest tilfredse i Norge. Universitetet og sektoren har tøffere økonomiske tider, og det rammer også oss.
Vi skal styrke samarbeidet og relevans for bransjen. Vi må styrke fokus på teknologiutvikling og hvordan det påvirker produksjonsbransjen, distribusjon og publikums forhold til det som skapes. Våre utdanninger har vært helt avgjørende for den suksess den norske film, spill og fjernsynsbransje har. Det er et ansvar vi skal og må videreføre sammen. Vi trenger et sterkt engasjement for utdanning og hvordan vi bør videreutvikle oss.
