Foto: «Eli Sjursdotter» (1938) var den første filmen hvor kostymedesigner ble kreditert. Gerd Jensenius designet kostymene til filmen (fotokred: NB)

Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Astrid Lindgren er blant de mest kjente kvinnene som løftes fram i en ny bok fra Nasjonalbiblioteket om skandinavisk filmhistorie. Forskere fra Norge, Sverige og Danmark retter blikket mot kvinners arbeid i skandinavisk filmproduksjon – og mot deler av filmhistorien som lenge har fått liten oppmerksomhet. Derfor er en stor del av boken også viet mindre kjente kvinner.

I Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume presenteres ny forskning som både synliggjør kvinners betydning for skandinavisk film og viser alternative måter å skrive filmhistorie på.

Boka retter særlig oppmerksomheten mot to fagfelt med svært ulik status og synlighet – manusarbeid og kostymedesign.  Dette er fagområder hvor kvinner har vært aktive gjennom hele filmhistorien.

I antologien undersøkes Astrid Lindgrens arbeid med filmmanus og Anja Breiens publiserte manuskripter. Andre bidrag tar for seg Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet, stumfilmstjernen Asta Nielsen som moteikon og kostymedesign i norsk film og TV, fram til blant annet arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen med filmer som Utøya 22. juli (2018) og Utvandrerne (2021) og kostymedesigner Maria Brinch, som blant annet har jobbet med tv-serien Makta (2023–2024).

Antologien samler forskere fra Norge, Sverige og Danmark og spenner fra kjente filmskapere og kulturpersonligheter til kostymearbeidere hvis navn knapt har vært synlige i filmhistorien. Ved å rette oppmerksomheten mot andre roller enn de som tradisjonelt har stått i sentrum, åpner forskningen også for nye perspektiver på hvordan den skandinaviske filmhistorien kan skrives.

Boka lanseres på Cinemateket i Oslo 1. september kl. 18.00, og etterfølges av et program med fire kortfilmer av Anja Breien.