Europakommisjonen har begynt å håndheve nye krav til åpenhet i EUs forordning om kunstig intelligens (AI Act). Reglene innebærer at visse typer KI-generert innhold må merkes, og at brukere skal informeres når de kommuniserer med kunstig intelligens og ikke et menneske. Bestemmelsene, som trådte i kraft 2. august, er et nytt steg i EUs arbeid med å regulere den raskt voksende bruken av kunstig intelligens på digitale og audiovisuelle områder. Det er Cineuropa som melder om dette.

Hvordan dette rammer norske produksjoner, og ikke minst norsk-europeiske samproduksjoner, er foreløpig uklart. Flere norske offentlige og private virksomheter har opprettet egne interne retningslinjer som krever merking av KI-bruk i foreløpig ventetid på det nasjonale regelverket og tilpasningen til EU-regelverket.

I henhold til de nye reglene må chatboter og andre interaktive KI-systemer som omfattes av lovgivningen opplyse om at brukeren kommuniserer med kunstig intelligens. «KI-generert eller KI-manipulert innhold – inkludert deepfake-bilder, videoer og lydopptak – skal merkes tydelig og utstyres med maskinlesbare markører som gjør innholdet enklere å identifisere. Kravene omfatter også KI-systemer som brukes til følelsesgjenkjenning og biometrisk kategorisering, samt KI-genererte tekster om saker av offentlig interesse der det ikke har vært noen menneskelig redaksjonell gjennomgang».

Ifølge Kommisjonen skal tiltakene gjøre det lettere for folk å skille mellom autentisk og KI-generert innhold, og bidra til å redusere risikoen for feilinformasjon, svindel, identitetsetterligning og villedning av forbrukere. For å støtte etterlevelsen har Kommisjonen publisert retningslinjer som forklarer hvordan leverandører og brukere av KI-systemer kan oppfylle de nye kravene, blant annet gjennom tilslutning til en frivillig atferdskodeks for åpenhet om KI-generert innhold. Kommisjonen har også offentliggjort en første liste med over 180 organisasjoner som har sluttet seg til denne kodeksen.

Du kan lese mer om forordningen her.