«Hatets Vugge» er utvilsomt den mest kontroversielle norske dokumentaren som får premiere i 2018, og denne uken fikk prosjektet ytterligere støtte fra Norsk filminstitutt – denne gangen til kinolansering. Hva er det som har gjort filmen så oppsiktsvekkende og krevende?
I nyeste utgaven av Rushprint kan du lese den medrivende historien om hvordan Håvard Bustnes og produsent Christian Falch fikk tilgang til de innerste sirkler i det fascistiske greske politiske partiet Gyllent Daggry under arbeidet med Hatets Vugge (The Golden Dawn Girls).
Filmen, som nylig måtte ha politivakt under visningene på IDFA, er utvilsomt den mest eksplosive norske dokumentaren som får premiere i 2018, og denne uken fikk prosjektet ytterligere støtte fra Norsk filminstitutt – denne gangen til kinolansering.
Med et budsjett på over 7 millioner kroner er prosjektet en av de dyreste norske dokumentarene som skal på kino neste år. Det er den uortodokse framgangsmåten som har vært ressurskrevende. Filmskaperne har fått unik tilgang til medlemmer av partiledelsen for det greske partiet som ved valget i 2012 ble landets tredje største parti. Men da en politisk motstander av partiet ble myrdet, ble alle parlaments-medlemmene til Gyllent Daggry fengslet, anklaget for å lede en kriminell organisasjon. Filmteamet har utnyttet sin tilgang til medlemmer av Gyllent Daggry og deres familier. Vi får møte mødrene og døtrene deres, idet de anstrenger seg for å holde partiet politisk aktivt i forkant av rettssaken og valget.
I vårt intervju med Bustnes i nyeste utgaven forteller han at filmen er den vanskeligste han har arbeidet med.
– Folk som ser filmen blir imponert over at vi har kommet så nær disse menneskene. Men vi har slitt med tilgangen. Det har vært vanskelig å jobbe med dem, og jeg har flere ganger trodd at jeg ikke skulle få lov til å filme mer. Det har vært en utrolig vanskelig balansegang, hvor de ønsket å kontrollere filmen til å bli slik de ønsket – mens mitt største mareritt var å lage en film som propaganderer deres budskap. Derfor ble det viktig å inkludere denne kampen i filmen, utdyper han.
Den danske dokumentarfilmkonsulenten i Norsk Filminstitutt, Helle Hansen, legger følgende vurdering til grunn for tildelingen:
”Med unik tilgang til et radikalt miljø, har regissør Håvard Bustnes og Faction Film (nu UpNorth) skabt en film, der med kunstnerisk intregitet, høj production value og indsigt, viser, hvad der gemmer sig bag mændene i Hellas partiet Golden Dawn, nemlig kvinderne. Jeg finder filmen både interessant og kunstnerisk begavet i netop beskrivelsen af partiet og enkelt personers idealer, der giver mindelser til Hitlers idealer. Teamet har arbejdet seriøst for at opnå et godt resultat. Filmen har regissørens norske blik og stemme hele vejen, så selv om det umiddelbart kunne virke som en IKKE norsk film, finder jeg, at regissøren som undrende spørgen, hjælper med at forankre filmen i Norge, og ikke mindst forankre temaet, der desværre er endnu mer aktuelt i hele Europa, ja, hele verden. Jeg tror, at filmen kan skabe opmærksomhed om emnet og jeg har tillid til, at denne film har et publikum. Både regissørens og selskabets seriøsitet og track record viser, at de forstår at jobbe målrettet med lancering. Jeg anbefaler derfor at filmen støttes til kino”.
«Hatets Vugge» er utvilsomt den mest kontroversielle norske dokumentaren som får premiere i 2018, og denne uken fikk prosjektet ytterligere støtte fra Norsk filminstitutt – denne gangen til kinolansering. Hva er det som har gjort filmen så oppsiktsvekkende og krevende?
I nyeste utgaven av Rushprint kan du lese den medrivende historien om hvordan Håvard Bustnes og produsent Christian Falch fikk tilgang til de innerste sirkler i det fascistiske greske politiske partiet Gyllent Daggry under arbeidet med Hatets Vugge (The Golden Dawn Girls).
Filmen, som nylig måtte ha politivakt under visningene på IDFA, er utvilsomt den mest eksplosive norske dokumentaren som får premiere i 2018, og denne uken fikk prosjektet ytterligere støtte fra Norsk filminstitutt – denne gangen til kinolansering.
Med et budsjett på over 7 millioner kroner er prosjektet en av de dyreste norske dokumentarene som skal på kino neste år. Det er den uortodokse framgangsmåten som har vært ressurskrevende. Filmskaperne har fått unik tilgang til medlemmer av partiledelsen for det greske partiet som ved valget i 2012 ble landets tredje største parti. Men da en politisk motstander av partiet ble myrdet, ble alle parlaments-medlemmene til Gyllent Daggry fengslet, anklaget for å lede en kriminell organisasjon. Filmteamet har utnyttet sin tilgang til medlemmer av Gyllent Daggry og deres familier. Vi får møte mødrene og døtrene deres, idet de anstrenger seg for å holde partiet politisk aktivt i forkant av rettssaken og valget.
I vårt intervju med Bustnes i nyeste utgaven forteller han at filmen er den vanskeligste han har arbeidet med.
– Folk som ser filmen blir imponert over at vi har kommet så nær disse menneskene. Men vi har slitt med tilgangen. Det har vært vanskelig å jobbe med dem, og jeg har flere ganger trodd at jeg ikke skulle få lov til å filme mer. Det har vært en utrolig vanskelig balansegang, hvor de ønsket å kontrollere filmen til å bli slik de ønsket – mens mitt største mareritt var å lage en film som propaganderer deres budskap. Derfor ble det viktig å inkludere denne kampen i filmen, utdyper han.
Den danske dokumentarfilmkonsulenten i Norsk Filminstitutt, Helle Hansen, legger følgende vurdering til grunn for tildelingen:
”Med unik tilgang til et radikalt miljø, har regissør Håvard Bustnes og Faction Film (nu UpNorth) skabt en film, der med kunstnerisk intregitet, høj production value og indsigt, viser, hvad der gemmer sig bag mændene i Hellas partiet Golden Dawn, nemlig kvinderne. Jeg finder filmen både interessant og kunstnerisk begavet i netop beskrivelsen af partiet og enkelt personers idealer, der giver mindelser til Hitlers idealer. Teamet har arbejdet seriøst for at opnå et godt resultat. Filmen har regissørens norske blik og stemme hele vejen, så selv om det umiddelbart kunne virke som en IKKE norsk film, finder jeg, at regissøren som undrende spørgen, hjælper med at forankre filmen i Norge, og ikke mindst forankre temaet, der desværre er endnu mer aktuelt i hele Europa, ja, hele verden. Jeg tror, at filmen kan skabe opmærksomhed om emnet og jeg har tillid til, at denne film har et publikum. Både regissørens og selskabets seriøsitet og track record viser, at de forstår at jobbe målrettet med lancering. Jeg anbefaler derfor at filmen støttes til kino”.
Legg igjen en kommentar