Norsk filminstitutts gradvise nedbygging av sin kortfilmsatsing er illevarslende, mener Anita Svingen, Leiv Igor Devold og Øyvind Rune Stålen. Kortfilm har vært inngangsporten for svært mange av våre største filmskapere.
«Som å pisse i buksa for å holde varmen.»
«Det er NFI alene som må stå for denne prioriteringen.»
Når NFI kunngjør at det legges opp til kutt i fondsbevilgningen til dokumentar, kortfilm og dramaserier, og det omtales i samme åndedrag som at dette var «i tråd med et klart ønske fra bransjen», gir det en framstilling som vi overhodet ikke kjenner oss igjen i, skriver Bransjerådet for film i et brev til NFI-direktør Kjersti Mo.
«Dette er kutt som skader dokumentarfilmen mer enn det hjelper spillefilmen.»
«NFI-direktøren mener vi regionale skal ta støyten for kuttet NFI har foretatt. Men det begynner å bli latterlig at vi skal bygge bransje for smuler.» Anne Lærdal i Filmkraft svarer her på Kjersti Mos innlegg.
Spillefilmen må styrkes nå.
«Norsk filminstitutt har valgt å gi spillefilmen et nødvendig finansieringsløft på årets fondsbudsjett, etter mange år med prioritering av dokumentarfilmen.» NFI-direktør Kjersti Mo svarer her på kritikken av omfordelingen av fondsmidlene.
Nei, NFI, dette er ikke et klart ønske fra bransjen.
Dokumentarfilm har i NFIs fordeling av midler for 2024 fått et kutt på fire millioner kroner. Det utgjør tilskudd til to-tre filmer, og er både overraskende og alvorlig for bransjen i en tid da norsk dokumentarfilm gjør det svært bra både i Norge og internasjonalt, skriver Norges ledende dokumentar-produsenter i dette innlegget.
Hvor mange ganger skal vi senke Blücher?
Vær så snill da – ikke to filmer om Blücher samtidig! Regissør Rune Denstad Langlo undrer seg over de siste tilskuddene fra NFIs markedsordning.
Milliarder går tapt.
Regjeringen velger å utrede år etter år til tross for at veldig mange politikere fra ulike partier stiller seg positive til en justering av insentivordningen. Norge taper konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene, mener styret i Det norske filmakademiet.
Vår allmektige kringkaster.
Både «Gitt bort», «Makta» og «Ingen elsker Bamsegutt» gjenspeiler NRKs unike posisjon som kringkaster, på godt og vondt. Ingen kan utøve mer markedsmakt enn NRK – og ingen må tåle hardere kritikk når det går galt.
Er ikke grammatikken viktig for filmspråket?
Hvorfor i all verden er ikke klippelinjen på Den norske filmskolen oppsatt med en master eller Ph.d? Hvor er HINN-ledelsens kunstneriske og praktiske forståelse for filmklippens plass og rolle, spør Jan Toreg.
Vårt audiovisuelle hjerteblod.
Dagbladet har droppet filmanmeldelser og VG har plass til færre. Kanskje er anmelderiet på vei ut. Men mer enn noen gang trenger vi en våken dagspresse som følger det audiovisuelle feltet.
Vil «Makta» bane veien for større dristighet?
«Makta» har gitt oss et nasjonalt samlende drama vi ikke lenger trodde var mulig i en fragmentert medietid. Forteller det aller mest om NRKs unike posisjon, eller kan vi se fram til flere nyvinninger innen norsk seriedrama framover?
Filmskoledebatten – fra et regionalt perspektiv.
Så langt har filmskoledebatten hatt mange og sterke stemmer fra bransjen i Oslo. Men hvordan ser debatten og utfordringene ut fra et regionalt bransjeperspektiv?
«Det hele har vært, og er fortsatt, en skinnprosess.»
Hvorfor har HINN sånt hastverk med sammenslåingsprosessen? Det har ingen klart å svare på, mener Jens Dahle-Granli, produsentstudent ved Den norske filmskolen og representant i høringssekretariatet. Vil HINN ofre oss for å kunne sole seg i glansen av universitetsstatus, spør han.
Ikke legg ned Norsk Filminstitutt!
Stadig flere i filmbransjen mener at NFI må legges ned i sin nåværende form. Det vil være en stor feil, hevder Christopher Grøndahl.
Insentivordningen er langt bak KUD sitt eget skjema.
Budsjettforslaget fra regjeringen er langt fra tilstrekkelig for å gi norsk filmbransje konkurransedyktige rammebetingelser og for å nå selv de svært moderate anbefalingene i departementets egen utredning, mener de regionale filmkommisjonene i Norge.
Bradley Coopers nese.
Internasjonale festivaler vil ikke vise hvite europeeres filmer om koloniserte folkegrupper, mens Hollywood på nytt får kritikk for manglende etnisk mangfold. Hva forteller det oss om hvor debatten om representasjon nå befinner seg?
