En sjelden gang føles beslutninger så meningsløse at det er på grensen til det latterlige, mener Espen Pedersen i Film & Kino. At kinoer ikke kan vise filmer på søndager før etter klokken 13:00 oppleves slik. Det henger ikke på greip, for å si det på godt norsk.
Foto: Forbudet er et hinder for å nå yngre målgrupper, mener Espen Pedersen.
Det er nesten så vi tror at noen driver gjøn med oss. For det handler i alle fall ikke om fornuft når et flertall på Stortinget nettopp har bestemt at Lov om helligdager og helligdagsfred §4, som regulerer offentlige arrangementer, skal være på stedet vil og fremstår akkurat som før.
I denne hovedregelen er det på helligdager ikke tillatt å arrangere offentlige tilstelninger, forestillinger eller sportskonkurranser mellom klokken 06:00 og 13:00 på søndager. Riktignok finnes noen bestemmelser om unntak som gjelder utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. Dette gjør sitt til at museer og gallerier kan holde åpent, men kino – nei, det blir tydeligvis for drøyt.
Vi mener at dette er svært så urimelig, underlig og meningsløst. Det er forskjellsbehandling. Det er konkurransevridning. Her er det et klart NEI for en kulturell aktivitet som kino, og et JA til flere andre kulturelle aktiviteter.
Bransjeorganisasjonen Film & Kino har lenge jobbet for å stanse denne urimeligheten. Vi har derfor i en årrekke jobbet for å få et unntak fra lovbestemmelsen slik at kinoene kan vise filmer før 13:00 på søndager. Ja, vi var klare og tydelige på denne problemstillingen i vårt høringssvar til Familie- og Kulturkomiteen i november i fjor.
Men høringssvaret var tydeligvis til ingen nytte. Visst stemte Venstre, Høyre og Frp ja til at det skulle gjøres unntak og tillates kinovisning på søndager før 13:00, men forslaget ble ignorert av flertallet i Stortinget.
Norske kinoer ønsker å styrke sitt tilbud til barnefamiliene på søndager og bevegelige helligdager – og da også vise film på søndags formiddag. Mange foreldre og barn etterspør et slikt tilbud, et tilbud vi gjerne vil gi, men som vi dessverre ikke har lov til å sette opp. Det er fortvilende.
Vårt ønske om å kunne vise barne- og familiefilmer på søndags formiddager har både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. For det første vet vi at mange i denne målgruppen ønsker å berike søndags formiddager med en god kinofilm. For det andre vet vi at medie- og kulturvaner etableres i ung alder. Søndags formiddager er etterlengtet for den norske kinobransjen til nettopp det. Går du på kino i ung alder, så er sannsynligheten stor for at du fortsetter denne trenden i voksen alder.
Og det blir ikke mindre fortvilende når vi ser konkurransevridningen og forskjellsbehandlingen på dette punktet. Stortinget og Regjeringen ønsker i utgangspunktet et rikholdig og bredt kulturtilbud over hele landet. Når de sier nei til åpne kinoer på søndags formiddager, jobber de i virkeligheten imot sitt eget ønske. Det taper norske barnefamilier på, og det taper norske kinoer fra nord til sør på.
Det vi ønsker er å modernisere paragrafen som omhandler helligdager og helligdagsfred. Ja, vi vil tilpasse den til den tiden vi lever i. Men slik den ferske beslutningen i Stortinget fremstår, så skaper den ikke bare frustrasjon hos barnefamilier og kinodrivere. Den skaper også mindre tillit til politikerne. Beslutningen fremstår ikke bare som gal, men som riv ruskende gal – og som en logisk brist.
Også preses i Den Norske Kirke – Olav Fykse Tveit – gikk tirsdag ut i Vårt Land og støttet vårt synspunkt, og sa blant annet følgende: «at kino skal være forbudt i kirketiden, virker spesielt og foreldet.»
Adresseavisen i Trondheim hadde nylig en lederartikkel rundt denne saken. Her står det blant annet: «Enkelte lover og regler i Norge kan fremkalle både latter og vanntro … Forbudet mot kinovisning er asbsurd… Slik blir dette et eksempel på en uviktig og uvirksom regel som politikerne bør fjerne umiddelbart.»
Vi som representerer norske kinoer, føler oss kraftig motarbeidet av den norske stat i kampen for å skape et godt kinotilbud til barn og unge. Situasjonen er slik at rammebetingelsene begrenser kinoenes mulighet til å gi barn og unge et rikholdig og mangfoldig tilbud.
For ikke bare opplever vi lov om helligdager og helligdagsfred §4 som et stort hinder for å nå våre mål mot yngre målgrupper. Norsk Filminstitutt har også gitt avslag på flere tilskuddssøknader med tiltak rettet mot barn og unge fra kinoorganisasjonen Film & Kino. Sist gang handlet det om å etablere en landsdekkende familiehelg på alle kinoer. Dette føyer seg inn i rekken over motkrefter som kinoene opplever. Det skal jammen ikke være lett å styrke filmformidlingen til barn og unge, det til tross for at myndighetene har en uttalt satsing mot nettopp denne målgruppen.
Både kulturminister Lubna Jaffery og Norsk Filminstitutt-direktør Kjersti Mo har begge hatt mulighetene til å vise sine velvelvilje for barn og unge. Det er muligheter de av uforståelige grunner ikke har valgt å benytte.
Og det styrker heller ikke vår optimisme til Regjerningens planlagte kino- og filmformidlingsstrategi når barne- og familieminister Kjersti Toppe rykker ut og støtter avgjørelsen i Stortinget.
Nå setter vi vår lit til at kultur- og likestillingsministeren følger opp sine tidligere uttalelser om at slike meningsløse lovbestemmer må ryddes av veien samt sørge for gjennomslag for et unntak for filmvisninger fra helligdagsfredsloven.
«Film er best på kino» – også på søndag formiddager!
Espen Pedersen er administrerende direktør i Film & Kino
En sjelden gang føles beslutninger så meningsløse at det er på grensen til det latterlige, mener Espen Pedersen i Film & Kino. At kinoer ikke kan vise filmer på søndager før etter klokken 13:00 oppleves slik. Det henger ikke på greip, for å si det på godt norsk.
Foto: Forbudet er et hinder for å nå yngre målgrupper, mener Espen Pedersen.
Det er nesten så vi tror at noen driver gjøn med oss. For det handler i alle fall ikke om fornuft når et flertall på Stortinget nettopp har bestemt at Lov om helligdager og helligdagsfred §4, som regulerer offentlige arrangementer, skal være på stedet vil og fremstår akkurat som før.
I denne hovedregelen er det på helligdager ikke tillatt å arrangere offentlige tilstelninger, forestillinger eller sportskonkurranser mellom klokken 06:00 og 13:00 på søndager. Riktignok finnes noen bestemmelser om unntak som gjelder utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. Dette gjør sitt til at museer og gallerier kan holde åpent, men kino – nei, det blir tydeligvis for drøyt.
Vi mener at dette er svært så urimelig, underlig og meningsløst. Det er forskjellsbehandling. Det er konkurransevridning. Her er det et klart NEI for en kulturell aktivitet som kino, og et JA til flere andre kulturelle aktiviteter.
Bransjeorganisasjonen Film & Kino har lenge jobbet for å stanse denne urimeligheten. Vi har derfor i en årrekke jobbet for å få et unntak fra lovbestemmelsen slik at kinoene kan vise filmer før 13:00 på søndager. Ja, vi var klare og tydelige på denne problemstillingen i vårt høringssvar til Familie- og Kulturkomiteen i november i fjor.
Men høringssvaret var tydeligvis til ingen nytte. Visst stemte Venstre, Høyre og Frp ja til at det skulle gjøres unntak og tillates kinovisning på søndager før 13:00, men forslaget ble ignorert av flertallet i Stortinget.
Norske kinoer ønsker å styrke sitt tilbud til barnefamiliene på søndager og bevegelige helligdager – og da også vise film på søndags formiddag. Mange foreldre og barn etterspør et slikt tilbud, et tilbud vi gjerne vil gi, men som vi dessverre ikke har lov til å sette opp. Det er fortvilende.
Vårt ønske om å kunne vise barne- og familiefilmer på søndags formiddager har både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. For det første vet vi at mange i denne målgruppen ønsker å berike søndags formiddager med en god kinofilm. For det andre vet vi at medie- og kulturvaner etableres i ung alder. Søndags formiddager er etterlengtet for den norske kinobransjen til nettopp det. Går du på kino i ung alder, så er sannsynligheten stor for at du fortsetter denne trenden i voksen alder.
Og det blir ikke mindre fortvilende når vi ser konkurransevridningen og forskjellsbehandlingen på dette punktet. Stortinget og Regjeringen ønsker i utgangspunktet et rikholdig og bredt kulturtilbud over hele landet. Når de sier nei til åpne kinoer på søndags formiddager, jobber de i virkeligheten imot sitt eget ønske. Det taper norske barnefamilier på, og det taper norske kinoer fra nord til sør på.
Det vi ønsker er å modernisere paragrafen som omhandler helligdager og helligdagsfred. Ja, vi vil tilpasse den til den tiden vi lever i. Men slik den ferske beslutningen i Stortinget fremstår, så skaper den ikke bare frustrasjon hos barnefamilier og kinodrivere. Den skaper også mindre tillit til politikerne. Beslutningen fremstår ikke bare som gal, men som riv ruskende gal – og som en logisk brist.
Også preses i Den Norske Kirke – Olav Fykse Tveit – gikk tirsdag ut i Vårt Land og støttet vårt synspunkt, og sa blant annet følgende: «at kino skal være forbudt i kirketiden, virker spesielt og foreldet.»
Adresseavisen i Trondheim hadde nylig en lederartikkel rundt denne saken. Her står det blant annet: «Enkelte lover og regler i Norge kan fremkalle både latter og vanntro … Forbudet mot kinovisning er asbsurd… Slik blir dette et eksempel på en uviktig og uvirksom regel som politikerne bør fjerne umiddelbart.»
Vi som representerer norske kinoer, føler oss kraftig motarbeidet av den norske stat i kampen for å skape et godt kinotilbud til barn og unge. Situasjonen er slik at rammebetingelsene begrenser kinoenes mulighet til å gi barn og unge et rikholdig og mangfoldig tilbud.
For ikke bare opplever vi lov om helligdager og helligdagsfred §4 som et stort hinder for å nå våre mål mot yngre målgrupper. Norsk Filminstitutt har også gitt avslag på flere tilskuddssøknader med tiltak rettet mot barn og unge fra kinoorganisasjonen Film & Kino. Sist gang handlet det om å etablere en landsdekkende familiehelg på alle kinoer. Dette føyer seg inn i rekken over motkrefter som kinoene opplever. Det skal jammen ikke være lett å styrke filmformidlingen til barn og unge, det til tross for at myndighetene har en uttalt satsing mot nettopp denne målgruppen.
Både kulturminister Lubna Jaffery og Norsk Filminstitutt-direktør Kjersti Mo har begge hatt mulighetene til å vise sine velvelvilje for barn og unge. Det er muligheter de av uforståelige grunner ikke har valgt å benytte.
Og det styrker heller ikke vår optimisme til Regjerningens planlagte kino- og filmformidlingsstrategi når barne- og familieminister Kjersti Toppe rykker ut og støtter avgjørelsen i Stortinget.
Nå setter vi vår lit til at kultur- og likestillingsministeren følger opp sine tidligere uttalelser om at slike meningsløse lovbestemmer må ryddes av veien samt sørge for gjennomslag for et unntak for filmvisninger fra helligdagsfredsloven.
«Film er best på kino» – også på søndag formiddager!
Espen Pedersen er administrerende direktør i Film & Kino
