Regjeringen Støres såkalte modernisering av kringkastingsregelverket, publisert fredag før påske, vitner om en alarmerende likegyldighet overfor norsk kultur og kreativ næring. Denne såkalte «moderniseringen» risikerer å undergrave det norske språket og den audiovisuelle kreativiteten i en tid hvor en felles europeisk kulturell identitet aldri har vært viktigere.

I stedet for å omfavne mulighetene som følger med det digitale skiftet, fremstår regjeringens politikk som et regulatorisk svik. Ved å overse krav om medfinansiering fra tech-gigantene og sikre norsk eierskap over vår egen film- og tv-sektor, sender de et klart signal om at regjeringens engasjement for kulturen er overfladisk.

Eksempler fra Tyskland og Frankrike viser hva som er mulig når myndighetene stiller krav til strømmetjenester som Netflix og HBO om investeringer i lokalt innhold. Disse landene har med stor suksess implementert investeringsforpliktelser som ikke bare har styrket deres lokale audiovisuelle produksjoner, men også bidratt til kulturelt mangfold og økonomisk vekst i sektoren.

I Frankrike førte investeringsforpliktelser til at 1,58 milliarder euro ble investert i produksjonen av audiovisuelle verk og spillefilmer i 2022, en økning på 12% sammenlignet med 2020. Dette illustrerer potensialet for vekst og innovasjon som følger med tydelige og støttende politiske rammebetingelser.

Tidligere kulturminister Trettebergstuen skrev i en pressemelding i 2022 at “Vi vil at de store strømmetjenestene skal bidra til å skape flere norske filmer og serier. Det er viktig for å ta vare på det kulturelle mangfoldet og norsk språk.” Nå bryter den sammen regjeringen med sin egen politikk i en svært svak ny regulering av kringkasterne. KUD sendte også ut et forslag om å innføre medfinansiering på høring høsten 2022. Forslaget hadde samlet støtte fra hele den produserende bransjen, alle organisasjonene og Norsk filminstitutt.

Strømmeplattformene argumenterte selvfølgelig imot, flere med begrunnelse i at det brøt med skattereglene i OECD. Dette er en tolkning andre europeiske land for lengst har sluttet å akseptere. Men strømmeplattformene har siden høringsrunden ble avsluttet drevet heftig lobbyarbeid. Og etter hva jeg forstår er norske myndigheter fortsatt usikre på om Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania har skjønt jussen rett. For når den «moderne reguleringen» kom på fredag før påske var det som om bestillerne har fått diktere den, på bekostning av en samlet skapende bransje. Det ble utrolig nok et NEI til medfinansieringsplikt. Stikk i strid med alle tidligere signaler – hele veien fra rundbordskonferanse til Widvey (tidligere kulturminister for Høyre) og frem til nå.

Norge står nå overfor et valg: Skal vi tillate at vår kulturelle og kreative sektor forvitrer under presset fra amerikanskeide tech-giganter? Eller skal vi, som våre europeiske naboer, implementere reguleringer som sikrer at den digitale transformasjonen av kulturindustrien skjer på balanserte premisser? 

Det handler ikke om å motsette seg globalisering eller digitalisering, men om å finne en rettferdig byrdefordeling som sikrer at norske historier fortsatt kan fortelles og at vårt kulturelle mangfold bevares. Vi har gjennom AVMS-direktivet en unik mulighet til å støtte og utvikle den norske kreative industrien for fremtiden, men det krever at regjeringen Støre våger å stille krav for å sikre norsk kultur og kreativitet den støtten den fortjener. Norske medier er i konkurranse med et hensynsløst og pengesterkt Silicon Valley. Bransjen jobber knallhardt for å tilpasse seg en ny medievirkelighet. Men vi er sjanseløse om regjeringen ikke gir oss de samme mulighetene som våre naboland.

Frederick P. N. Howard er doktorgradsstipendiat ved Filmskolen og daglig leder i Storm Films AS.