Målet for filmpolitikken har alltid vært å dyrke fram de beste. Men hvilke privilegier bør en elite kunne nyte godt av?
Nødvendigheten av en elite.
«Det er en kulturell forbrytelse.»
Argentinsk film trues av en ny regjering som på radikalt vis vil avvikle filmstøtten. Mirko Stopar, som har laget en rekke norsk-argentinske filmer, forteller her om hva som står på spill.
– Et forvirrende forslag om Filmparken.
Å la Filmparken bli en del av insentivordningen, som Jan Erik Holst foreslår, gir ikke mening, skriver Axel Helgeland. Hovedutfordringen er at det trengs mer aktivitet i Film-Norge. Det oppnår vi først og fremst ved å styrke intensivordningen og få på plass en ordning for medfinansiering så fort som mulig.
La Filmparken bli en del av Insentivordningen!
Filmparken har mulighet til å bli Norges svar på Film i Väst. Men for å sikre og utvikle den unike Filmparken, vil trolig staten måtte overdra selskapet til en regional eier, mener Jan Erik Holst som her skisserer et forslag for å redde den kriserammede Filmparken på Jar.
– Ikke gi filmskapere privilegier.
Har en filmelite egne dører inn til Norsk filminstitutt? Mye tyder på det, mener Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen og viser til det siste eksemplet med Joachim Trier og Dag Johan Haugerud.
Tallene som taler og tier.
Noen mekanismer og kjønnsstrukturer i den norske filmbransjen har trolig vært til stede i hundre år, men rapportene som bestilles på filmområdet har i liten grad bidratt til å belyse de lange linjene eller det større bildet. For filmbransjen er så mye mer enn spillefilmregissører og hovedrollefigurer, mener Maria Fosheim Lund.
Hvilke filmpriser er de viktigste?
Det er tid for utdeling av Oscarprisen – den mest selvforherligende av alle filmpriser. Hva forteller det enorme antallet priser som bransjen deler ut hvert år om bransjen selv? Og hvilke priser er viktigst?
Er filmbransjen åpen for filmskapere som blir mødre?
Det hersker en tøffhetskultur i bransjen som ekskluderer kvinnelige filmskapere som blir mødre, mener produsent Elisabeth Kvithyll. Målsettingen om et bærekraftig arbeidsmiljø bør være en viktig videreføring av bransjens kvinnesatsing. Hva har skjedd med kvinneløftet?
Når politikken blir meningsløs og latterlig.
En sjelden gang føles beslutninger så meningsløse at det er på grensen til det latterlige, mener Espen Pedersen i Film & Kino. At kinoer ikke kan vise filmer på søndager før etter klokken 13:00 oppleves slik. Det henger ikke på greip, for å si det på godt norsk.
Slutten for Norges nasjonale filmutdanning?
Sammenslåingen mellom Den norske filmskolen (DNF) og Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) ble vedtatt uten faglig støtte fra bransjen. Vi spør oss derfor om dette slutten for Den norske filmskolen og hvilken betydning dette får for framtida i norsk film, skriver 85 tidligere studenter ved skolen i dette innlegget.
Hva skjuler seg bak forhenget til KUD og NFI?
Er det mulig for en kulturminister og en redaktør for en fagpublikasjon å ha en meningsfull debatt, undrer Rushprints redaktør Kjetil Lismoen. Han stusser over ministerens vranglesning av hans innlegg om armlengdes avstand.
Når den kulturpolitiske styringen er legitim.
Ja, armlengdesprinsippet er ukontroversielt når man holder seg på festtale-nivå, bekrefter kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. Det blir mer komplisert når man går ned i grøten, men det gjør jeg gjerne, siden Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen er bekymret.
All makt hos NFI.
Det er nødvendig å problematisere at NFI som eneveldig nasjonal tilskuddsgiver står i fare for å utøve for stor makt, mener Elisabeth Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund. Her ser hun nærmere på noen utviklingstrekk og hvordan filmbransjen er satt under press gjennom de siste årenes prioriteringer i filmpolitikken.
Dokumentar i spagat.
NFI kutter ned på dokumentarer som er av det slaget tv-kanalene ikke prioriterer. Samtidig vil festivalene ha nyskapende filmer. Stig Andersen ber NFI om å returnere de millionene som er fjernet fra dokumentaren. «NFIs dokumentarkonsulenter har en viktigere og vanskeligere oppgave enn noen gang».
Armlengde til besvær.
De fleste er i utgangspunktet for mindre politisk styring og større uavhengighet for kunsten. Men ingen vil gi slipp på sin makt – heller ikke Norsk filminstitutt. I vente på departementets behandling av endringsforslaget av Kulturloven, ser Rushprints redaktør nærmere på armlengdes avstand innen filmfeltet.
Den nødstilte spillefilmen.
Fra å være filmbransjens dominerende storesøster er spillefilmen plutselig blitt dens nødstilte lillesøster, om vi skal tro NFI. Vil de nye ekstrabevilgningene kunne avhjelpe? Rushprints redaktør forsøker samtidig å dekode den siste tidens interne konfliktlinjer i bransjen.
