Leif Holst Jensen har gode poenger i sitt innlegg, synes Frederick P. N. Howard. «Men uten støtte fra fakultetsrådene eller de faglig ansatte og med svært begrensede ressurser, er jeg redd for at den varslede utredningen blir slurvete og kun fungerer som et dekke for en skinnprosess regissert av HINNs ledelse».
Foto av Høgskolen i Innlandet.
Leif Holst Jensen har mange svært gode poenger i sin kronikk om sammenslåing av de tre skolene ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Men han foregriper prosesser og kommer med noen faktafeil som er villedende. Holst Jensen konkluderer i mine øyne en pågående utredning som han selv leder prematurt, og har i liten grad hatt dialog med Den norske filmskolens øverste råd. At denne prosessen nå finner sted i pressen finner jeg som fakultetsrådsmedlem de siste 7 årene ganske sjokkerende.
Karin Julsrud etterlyser slik jeg leser det en fokusert og åpen debatt om den nasjonale filmutdanningen. Hun fremlegger ikke noe fasitsvar, men forsøker å rydde opp i de ulike diskusjonene og rangere dem utifra viktighet. Jeg opplever at hun stiller helt legitime spørsmål og spiller opp til en åpen debatt. Det er derfor beklagelig at Leif Holst Jensen i gårdagens innlegg i Rushprint kun argumenterer for den løsningen han selv tror på, nemlig en rask sammenslåing av de to fakultetene, effektuert som ett audiovisuelt fakultet fra om med januar 2024.
Merk at jeg er en av de som støtter en fremtidig kunstfaglig skole der alle de audiovisuelle kunstnerisk funderte utdanningene er samlet, slik også Julsrud tar til orde for i sitt innlegg. Men jeg har en rekke forbehold for å støtte opprettelsen en «Norsk Film, Spill og TV-skole». En sammenslåing må gjøres på riktig måte, med tilstrekkelig tid til åpne prosesser og med solid faglig forankring. Dessverre opplever jeg nå at prosessen hastes gjennom slik at en av de to fortsatt kan krones som «Direktøren for det hele», mens HINN tar universitetskappen på.
Om hvilke prosesser vi står i akkurat nå:
Ingen utredning har funnet sted før de to dekanene var på plass. Det er riktig at utredningen om bedre samarbeid var en del av stillingsutlysningen. Men det at man i en slik tekst ønsker å ansette noen som skal gjøre en utredning om synergier betyr ikke at en fusjonsprosess er startet! Det er først nå i januar at sammenslåing har vært trukket frem som et reelt mål fra ledelsen. Og det er først i gårsdagens innlegg fra Holst Jensen at noen trekker 2024 opp av hatten.
Det foreligger meg bekjent kun et styrevedtak ved HINN på at «de to nye dekanene skal levere en rapport om synergier og bedre samarbeid, til styret 23 juni 2023». Dersom noe annet eksisterer er fakultetsrådet ved DNF ført bak lyset.
Oppgaven med å skape et solid beslutningsgrunnlag for styret, med tanke på de varierende behovene til de tre bransjene og disiplinene, og å gjennomføre dette effektivt på noen få måneder, er en utfordrende oppgave for de nyutnevnte dekanene. Uten støtte fra fakultetsrådene eller de faglig ansatte og med svært begrensede ressurser, er jeg redd for at utredningen blir slurvete og kun fungerer som et dekke for en skinnprosess regissert av HINNs ledelse.
Men så kan det vel heller ikke kalles en reell utredning om konklusjonen alt er fattet før oppstart, slik Holst Jensen kommuniserer.
Skulle HINNS styre likevel velge å fatte et vedtak uten forankring i de ulike fakultetsrådene og på tvers av både faglige ansatte og bransjenes råd, er det åpenbart at det vil komme reaksjoner. For en som tror på endringen, slik jeg faktisk gjør, er det trist å se nyansatte ledere snuble i sine egne ben mens de løper mot solen.
Delte stillinger er prematurt opprettet. Er dette en skinnprosess? DNF står i flere andre omfattende endringsprosesser som krever mye av staben. Hvem skal håndtere utredningen? Det er gitt null garantier fra HINN til fakultetsrådene hva angår økonomiske og institusjonelle forhold eller de mer fagnære diskusjonene om identitet, struktur, finansiering og innhold i utdannelsen. La oss gjøre ting i riktig rekkefølge.
Tanken er riktig, metoden er feil:
Jeg har selv ledet en internevaluering av filmskolen, og støtter derfor ideen om et styrket fagmiljø. Men når sammenslåingen nå forsøkes gjort i all hast, gjennom en toppstyrt endringsprosess uten faglig forankring eller tydelige garantier fra eier, HINN, skaper det støy og det gjør at vi risikerer å bare plukke lavt hengende frukt.
Det kan finnes mange gode, og sikkert også noen ganske dårlige, fremtidige løsninger på hvordan utdanningen skal se ut og hva «barnet» til slutt skal hete. Men at vi vil se en sammenslåing i utdannelsessektoren som speiler arbeidsgiversiden og det offentlige virkemiddelapparatet fremstår for meg som åpenbart på sikt.
Også jeg tror det er totalt urealistisk å flytte skolen vekk fra innlandet eller at vi skal søke nytt moderskip ved KHIO. Men kanskje tør vi drømme om at den nye Norsk Film, Spill og TV-skolen blir lagt til Hamar der tilgangen på pendlere vil øke tilstedeværelse fra lærerkrefter med bransjeforankring?
Så kjære HINN, kjære Leif og kjære Eli, hør min bønn:
Levér deres rapport i juni. Jobb målrettet mot opprettelsen av vårt superfakultet. Men gjør det på lag med oss som har brukt årevis på å elske disse skolene frem og som har jobbet, studert, forsket eller rådgitt ulike dekaner opp gjennom. Og for all del – gi en stor fusjonsprosess de 3-4 årene vi trolig trenger og sett 27/28 som året Den norske Film, Spill og TV-skolen avdekkes. Gjerne som et egnet bygg i Hamar og badet i champagne av kulturministeren selv.
Frederick P. N. Howard er daglig leder i Storm Films, stipendiat, tidligere student og fakultetsrådsmedlem ved Den norske filmskolen.
Les tidligere innlegg i debatten:
«Filmskolens kvalitet og faglige renommé står på spill.»
«Vi må i større grad bli én samlet skole.»
Om filmskolens kvalitet og faglige renommé.
Hva betyr «akademisering» av filmskolen?
Vi trenger fortsatt en større visjon for filmskolen.
Leif Holst Jensen har gode poenger i sitt innlegg, synes Frederick P. N. Howard. «Men uten støtte fra fakultetsrådene eller de faglig ansatte og med svært begrensede ressurser, er jeg redd for at den varslede utredningen blir slurvete og kun fungerer som et dekke for en skinnprosess regissert av HINNs ledelse».
Foto av Høgskolen i Innlandet.
Leif Holst Jensen har mange svært gode poenger i sin kronikk om sammenslåing av de tre skolene ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Men han foregriper prosesser og kommer med noen faktafeil som er villedende. Holst Jensen konkluderer i mine øyne en pågående utredning som han selv leder prematurt, og har i liten grad hatt dialog med Den norske filmskolens øverste råd. At denne prosessen nå finner sted i pressen finner jeg som fakultetsrådsmedlem de siste 7 årene ganske sjokkerende.
Karin Julsrud etterlyser slik jeg leser det en fokusert og åpen debatt om den nasjonale filmutdanningen. Hun fremlegger ikke noe fasitsvar, men forsøker å rydde opp i de ulike diskusjonene og rangere dem utifra viktighet. Jeg opplever at hun stiller helt legitime spørsmål og spiller opp til en åpen debatt. Det er derfor beklagelig at Leif Holst Jensen i gårdagens innlegg i Rushprint kun argumenterer for den løsningen han selv tror på, nemlig en rask sammenslåing av de to fakultetene, effektuert som ett audiovisuelt fakultet fra om med januar 2024.
Merk at jeg er en av de som støtter en fremtidig kunstfaglig skole der alle de audiovisuelle kunstnerisk funderte utdanningene er samlet, slik også Julsrud tar til orde for i sitt innlegg. Men jeg har en rekke forbehold for å støtte opprettelsen en «Norsk Film, Spill og TV-skole». En sammenslåing må gjøres på riktig måte, med tilstrekkelig tid til åpne prosesser og med solid faglig forankring. Dessverre opplever jeg nå at prosessen hastes gjennom slik at en av de to fortsatt kan krones som «Direktøren for det hele», mens HINN tar universitetskappen på.
Om hvilke prosesser vi står i akkurat nå:
Ingen utredning har funnet sted før de to dekanene var på plass. Det er riktig at utredningen om bedre samarbeid var en del av stillingsutlysningen. Men det at man i en slik tekst ønsker å ansette noen som skal gjøre en utredning om synergier betyr ikke at en fusjonsprosess er startet! Det er først nå i januar at sammenslåing har vært trukket frem som et reelt mål fra ledelsen. Og det er først i gårsdagens innlegg fra Holst Jensen at noen trekker 2024 opp av hatten.
Det foreligger meg bekjent kun et styrevedtak ved HINN på at «de to nye dekanene skal levere en rapport om synergier og bedre samarbeid, til styret 23 juni 2023». Dersom noe annet eksisterer er fakultetsrådet ved DNF ført bak lyset.
Oppgaven med å skape et solid beslutningsgrunnlag for styret, med tanke på de varierende behovene til de tre bransjene og disiplinene, og å gjennomføre dette effektivt på noen få måneder, er en utfordrende oppgave for de nyutnevnte dekanene. Uten støtte fra fakultetsrådene eller de faglig ansatte og med svært begrensede ressurser, er jeg redd for at utredningen blir slurvete og kun fungerer som et dekke for en skinnprosess regissert av HINNs ledelse.
Men så kan det vel heller ikke kalles en reell utredning om konklusjonen alt er fattet før oppstart, slik Holst Jensen kommuniserer.
Skulle HINNS styre likevel velge å fatte et vedtak uten forankring i de ulike fakultetsrådene og på tvers av både faglige ansatte og bransjenes råd, er det åpenbart at det vil komme reaksjoner. For en som tror på endringen, slik jeg faktisk gjør, er det trist å se nyansatte ledere snuble i sine egne ben mens de løper mot solen.
Delte stillinger er prematurt opprettet. Er dette en skinnprosess? DNF står i flere andre omfattende endringsprosesser som krever mye av staben. Hvem skal håndtere utredningen? Det er gitt null garantier fra HINN til fakultetsrådene hva angår økonomiske og institusjonelle forhold eller de mer fagnære diskusjonene om identitet, struktur, finansiering og innhold i utdannelsen. La oss gjøre ting i riktig rekkefølge.
Tanken er riktig, metoden er feil:
Jeg har selv ledet en internevaluering av filmskolen, og støtter derfor ideen om et styrket fagmiljø. Men når sammenslåingen nå forsøkes gjort i all hast, gjennom en toppstyrt endringsprosess uten faglig forankring eller tydelige garantier fra eier, HINN, skaper det støy og det gjør at vi risikerer å bare plukke lavt hengende frukt.
Det kan finnes mange gode, og sikkert også noen ganske dårlige, fremtidige løsninger på hvordan utdanningen skal se ut og hva «barnet» til slutt skal hete. Men at vi vil se en sammenslåing i utdannelsessektoren som speiler arbeidsgiversiden og det offentlige virkemiddelapparatet fremstår for meg som åpenbart på sikt.
Også jeg tror det er totalt urealistisk å flytte skolen vekk fra innlandet eller at vi skal søke nytt moderskip ved KHIO. Men kanskje tør vi drømme om at den nye Norsk Film, Spill og TV-skolen blir lagt til Hamar der tilgangen på pendlere vil øke tilstedeværelse fra lærerkrefter med bransjeforankring?
Så kjære HINN, kjære Leif og kjære Eli, hør min bønn:
Levér deres rapport i juni. Jobb målrettet mot opprettelsen av vårt superfakultet. Men gjør det på lag med oss som har brukt årevis på å elske disse skolene frem og som har jobbet, studert, forsket eller rådgitt ulike dekaner opp gjennom. Og for all del – gi en stor fusjonsprosess de 3-4 årene vi trolig trenger og sett 27/28 som året Den norske Film, Spill og TV-skolen avdekkes. Gjerne som et egnet bygg i Hamar og badet i champagne av kulturministeren selv.
Frederick P. N. Howard er daglig leder i Storm Films, stipendiat, tidligere student og fakultetsrådsmedlem ved Den norske filmskolen.
Les tidligere innlegg i debatten:
«Filmskolens kvalitet og faglige renommé står på spill.»
«Vi må i større grad bli én samlet skole.»
Om filmskolens kvalitet og faglige renommé.
Hva betyr «akademisering» av filmskolen?
Vi trenger fortsatt en større visjon for filmskolen.
