Det er viktig at vi som ledelse tør å lede filmskolen i den retningen vi vurderer som avgjørende og riktig på lang sikt, skriver Eli Bø, dekan ved Den norske filmskolen, som svar på studentenes innlegg her på rushprint.no. «Det kreves stadig utvikling og justering for at det vi driver med skal holdes helt relevant og for at studentene våre skal forbli attraktive i et norsk og nordisk filmfelt i forandring.»
En styrke ved Den norsk filmskolen er vårt tette bånd til bransjen. Vi er fortsatt takknemlige for at skolen ble en realitet nettopp etter påtrykk fra filmbransjen for 25 år siden. Et fortsatt nært samarbeid er essensielt, og vi er stolte av vårt sterke kollegium, som alle er aktive filmskapere og kunstnere og som, mange av dem, er tidligere studenter.
I 25 år har filmskolen vært i en kontinuerlig utvikling, og det har alltid vært blest om skolen vår. Det er bra! Vi setter enormt stor pris på at feltet og alumni fortsatt føler et eierskap til skolen og vi er glade for at vi har aktive bachelorstudenter som er engasjerte i skolens framtid, noe deres innlegg her på Rushprint.no fredag 6. januar vitner om.
Den norske filmskolens mandat er å være Norges nasjonale utdanning innen film og beslektede audiovisuelle kunstformer. Oppdraget er å drive filmutdanning på høyeste kunstfaglige nivå og å sikre at filmen har utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid på samme nivå som andre kunstformer i Norge. Det innebærer at vi i 2023 driver utdanning både på bachelor og master-nivå og kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå, på lik linje med alle andre kunstutdannelser i Norge.
Jeg er stolt av å være den fjerde dekanen ved dette nasjonale prosjektet. Malte Wadman ledet skolens oppstart som 3-årig studium i 1997, og dette fikk etter få år status som bachelorutdanning. I Thomas Stenderup sin periode ble masterutdanningen i Oslo etablert og doktorgradsprogrammet ble akkreditert under Karin Julsruds ledelse.
Mitt ansvar er å sørge for at disse tre nivåene nå føres sammen, slik at alle våre framtidige studenter, stipendiater, lærere, veiledere og forskere skal få størst mulig faglig utbytte av hverandre, fortsatt være bransjenære og utføre relevant kunstnerisk utviklingsarbeid som skal drive filmfeltet framover.
Filmskolen er en del av kunstfeltet og det å utforske film som kunstform skal være en viktig del av det vi driver med. Vi er også en del av sektoren for høyere utdanning og skal forholde oss til det, på lik linje med alle andre kunstutdanninger i Norge.
Vi må respondere på at både feltet, produksjonsmetoder, historiefortellingsformater og plattformer har forandret seg dramatisk siden 1997. Det audiovisuelle utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har også forandret seg. Utredningene av bachelorstudiet har pågått med bred representasjon siden lenge før jeg begynte. Vi ser de første endringene i studieplanen for kull 14, som skal få mulighet til å fortsette på en tilpasset mastergrad om de ønsker å fullføre et femårig løp. Vi går nå inn i en siste fase i utredningen av en integrert master, hvor representanter fra filmfeltet og studentene absolutt skal få komme med innspill som vi vil lytte veldig nøye til. Men det er viktig at vi som ledelse tør å lede filmskolen i den retningen vi vurderer som avgjørende og riktig på lang sikt.
På Den norske filmskolen utdanner vi spesialister. Vi utdanner historiefortellere som utvikler audiovisuelt språk gjennom disiplinspesifikke verktøy. Vi utdanner også høyt kompetente team. Linjene og kullet, hvor studentene knytter tette bånd som gir grunnlag for kreativt og faglig samarbeid utover filmskolen, er en helt sentral del av vår identitet, og det skal de fortsette å være. Det er også essensielt at vi fortsetter å tilby en praktisk utdanning med fokus på samarbeid og utvikling av kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter gjennom helt relevante øvelser, inkludert større fellesøvelser der studentene jobber i fulle produksjonsteam.
Vår ambisjon er å ha enda større fokus på utviklingen av den enkelte filmskapers stemme. Når vi foreslår å skape en tydelig progresjon fra bachelor- til masternivå og et kontinuerlig utdanningsløp vil vi gi alle studenter muligheten til både å få den produksjonserfaring som filmskolen er kjent for, og i tillegg muliggjøre utforskning og fordypning i egne interesseområder. Dette tror vi vil være kunstfaglig utviklende og stimulerende – ikke minst for våre fremtidige regissører.
Når våre nåværende bachelorstudenter i sitt innlegg påstår at ‘På den fremtidige Filmskolen vil noen studenter gå ett år, andre to år, noen vil gå to andre år’ refererer de nok til vårt forbehold om at ikke alle fremtidige studenter vil ønske å gå i mer enn tre år og at man derfor absolutt bør kunne avslutte etter å ha gjort sin bachelor-eksamensfilm også i framtiden.
Studentene er også skeptiske til at det skal bli flere eksamener. Tidligere var det formell vurdering bare ved fullført studium. Det er av hensyn til studentene at vi nå innfører årlige vurderinger slik at studentenes progresjon gir studiepoeng underveis i studiet. Studentombudet har vært opptatt av denne endringen, som ivaretar studentenes rettigheter i forhold til Lånekassen, ved sykdom eller annet fravær, eller dersom noen må utsette eller avbryte studiet. Å gi studentene flere muligheter til grundig feedback og evaluering bør bidra til både høyere studiekvalitet og en tryggere utdanningssituasjon.
Uansett er det viktig å kommunisere at Den norske filmskolen vil fortsette å være unik og stå støtt i forhold til filmutdanninger ved andre universitet og høgskoler som har en større filmteoretisk komponent. Som styringsgruppen, nedsatt av statsråd Gudmund Hernes i 1992 krevde, skal Den norske filmskolen fortsette å ‘ tilby filmutdanning på så høyt nivå at det er unødvendig å reise til utlandet for å få topputdanning’!
Etter tre uteksaminerte masterkull og flere år med stipendiater, ser vi at vi må ha en tydeligere integrering mellom de ulike nivåene bachelor, master og ph.d. Vi må i større grad bli én, samlet skole. I rekrutteringen til de nye ph.d.-stillingene våre henvender vi oss til aktive, erfarne filmskapere og filmkunstnere som i større grad kan bidra til linjeundervisningen innen sine fagfelt. Vi har nå utlyst stillinger innen fiksjonsregi, konseptuell dokumentar, filmfotografi, produksjonsdesign og lyddesign. Vi har fått stor og entusiastisk respons på disse utlysningene som vi regner med at skal bidra til et tettere samarbeid som vil komme alle våre studenter – og filmfeltet – til gode.
Jeg har vært Dekan ved filmskolen i mindre enn et år. Til høsten får vi nye bachelorstudenter og vi gleder oss stort til å treffe Kull 14! Våre nye studenter kommer til å bli varmt tatt imot av vårt fantastiske kollegium, filmskapere og kunstnere som alle har tung bransje-erfaring. Det som er ekstra spennende i år er altså at de også vil bli møtt av vårt nye stipendiatkull, som kommer til å tilføre utdanningen relevant og interessant ny kunnskap. Gruppen på syv stipendiater inngår i vårt nye doktorgradssamarbeid med Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) ved Høgskolen i Innlandet. De utlyser nå ph.d stillinger i spilldesign & animasjon og i dokumentarfilm & audiovisuelle medier.
Leif Holst Jensen, ny Dekan ved AMEK, og jeg har fått i oppdrag av HINN å utrede hvordan vi kan skape et tettere samarbeid mellom Den norske filmskolen, TV-skolen og Spillskolen, med utgangspunkt i hvert fakultets faglige identitet og egenart. En tilnærming mellom fakultetene vil åpne for tverrfaglige samarbeidsformer, produksjonsmetoder og fortellerformater som vi ikke har hatt mulighet til å utforske tidligere og som har vært etterlyst i årevis av høgskolen, av medarbeidere og ikke minst av bransjen selv, som vi begge kommer fra. Her er det viktig å understreke at det er helt avgjørende at våre studieprograms ressurser blir sikret og HINN er opptatt av viktigheten av at de kunstfaglige utdanningene opprettholdes med en høy finansieringskategori.
Min sterke overbevisning er at et dynamisk audiovisuelt høgskolemiljø skal være et sted der alle skal ha muligheten til å lære og forske i trygge omgivelser! Ikke bare studenter, men også teknikere, pedagoger og filmfolk. En del av vårt nasjonale ansvar er å skape forutsetninger for at kolleger som har vært ute i feltet også skal kunne komme tilbake til oss for videreutdannelse. Dette er en oppgave som et samarbeid med TV-skolen og Spillskolen vil gi oss fantastiske muligheter for. Etter hvert som våre alumnigrupper vokser og ny teknologi, disiplin-overskridende formater og bærekraftige produksjonsløsninger krever ny kompetanse vil det bli viktig at filmskolen kan være et kunnskapssenter som våre ‘gamle’ studenter også kan komme tilbake til for faglig oppdatering, kortere oppdrag eller mer langsiktige ansettelser. Det er noe våre nåværende bachelorstudenter også kommer til å sette pris på i framtiden og jeg er overbevist om at en slik synergi vil skape et enda mer dynamisk og inspirerende læringsmiljø for alle skolens studenter.
Det er ny ledelse på Den norske filmskolen og i HINNs audiovisuelle utdanningsmiljø. Men ambisjonen er den samme: Vi skal drive filmutdanning på høyeste nivå! Det kreves stadig utvikling og justering for at det vi driver med skal holdes helt relevant og for at studentene våre skal forbli attraktive i et norsk og nordisk filmfelt i forandring. Studentene våre er fremtiden som skal bygge videre på foregående filmgenerasjoners fundament og reisverk – og drive feltet videre!
Eli Bø er dekan ved Den norske filmskolen.
Les også studentenes innlegg: «Filmskolens kvalitet og faglige renommé står på spill.»
Det er viktig at vi som ledelse tør å lede filmskolen i den retningen vi vurderer som avgjørende og riktig på lang sikt, skriver Eli Bø, dekan ved Den norske filmskolen, som svar på studentenes innlegg her på rushprint.no. «Det kreves stadig utvikling og justering for at det vi driver med skal holdes helt relevant og for at studentene våre skal forbli attraktive i et norsk og nordisk filmfelt i forandring.»
En styrke ved Den norsk filmskolen er vårt tette bånd til bransjen. Vi er fortsatt takknemlige for at skolen ble en realitet nettopp etter påtrykk fra filmbransjen for 25 år siden. Et fortsatt nært samarbeid er essensielt, og vi er stolte av vårt sterke kollegium, som alle er aktive filmskapere og kunstnere og som, mange av dem, er tidligere studenter.
I 25 år har filmskolen vært i en kontinuerlig utvikling, og det har alltid vært blest om skolen vår. Det er bra! Vi setter enormt stor pris på at feltet og alumni fortsatt føler et eierskap til skolen og vi er glade for at vi har aktive bachelorstudenter som er engasjerte i skolens framtid, noe deres innlegg her på Rushprint.no fredag 6. januar vitner om.
Den norske filmskolens mandat er å være Norges nasjonale utdanning innen film og beslektede audiovisuelle kunstformer. Oppdraget er å drive filmutdanning på høyeste kunstfaglige nivå og å sikre at filmen har utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid på samme nivå som andre kunstformer i Norge. Det innebærer at vi i 2023 driver utdanning både på bachelor og master-nivå og kunstnerisk utviklingsarbeid på doktorgradsnivå, på lik linje med alle andre kunstutdannelser i Norge.
Jeg er stolt av å være den fjerde dekanen ved dette nasjonale prosjektet. Malte Wadman ledet skolens oppstart som 3-årig studium i 1997, og dette fikk etter få år status som bachelorutdanning. I Thomas Stenderup sin periode ble masterutdanningen i Oslo etablert og doktorgradsprogrammet ble akkreditert under Karin Julsruds ledelse.
Mitt ansvar er å sørge for at disse tre nivåene nå føres sammen, slik at alle våre framtidige studenter, stipendiater, lærere, veiledere og forskere skal få størst mulig faglig utbytte av hverandre, fortsatt være bransjenære og utføre relevant kunstnerisk utviklingsarbeid som skal drive filmfeltet framover.
Filmskolen er en del av kunstfeltet og det å utforske film som kunstform skal være en viktig del av det vi driver med. Vi er også en del av sektoren for høyere utdanning og skal forholde oss til det, på lik linje med alle andre kunstutdanninger i Norge.
Vi må respondere på at både feltet, produksjonsmetoder, historiefortellingsformater og plattformer har forandret seg dramatisk siden 1997. Det audiovisuelle utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Innlandet (HINN) har også forandret seg. Utredningene av bachelorstudiet har pågått med bred representasjon siden lenge før jeg begynte. Vi ser de første endringene i studieplanen for kull 14, som skal få mulighet til å fortsette på en tilpasset mastergrad om de ønsker å fullføre et femårig løp. Vi går nå inn i en siste fase i utredningen av en integrert master, hvor representanter fra filmfeltet og studentene absolutt skal få komme med innspill som vi vil lytte veldig nøye til. Men det er viktig at vi som ledelse tør å lede filmskolen i den retningen vi vurderer som avgjørende og riktig på lang sikt.
På Den norske filmskolen utdanner vi spesialister. Vi utdanner historiefortellere som utvikler audiovisuelt språk gjennom disiplinspesifikke verktøy. Vi utdanner også høyt kompetente team. Linjene og kullet, hvor studentene knytter tette bånd som gir grunnlag for kreativt og faglig samarbeid utover filmskolen, er en helt sentral del av vår identitet, og det skal de fortsette å være. Det er også essensielt at vi fortsetter å tilby en praktisk utdanning med fokus på samarbeid og utvikling av kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter gjennom helt relevante øvelser, inkludert større fellesøvelser der studentene jobber i fulle produksjonsteam.
Vår ambisjon er å ha enda større fokus på utviklingen av den enkelte filmskapers stemme. Når vi foreslår å skape en tydelig progresjon fra bachelor- til masternivå og et kontinuerlig utdanningsløp vil vi gi alle studenter muligheten til både å få den produksjonserfaring som filmskolen er kjent for, og i tillegg muliggjøre utforskning og fordypning i egne interesseområder. Dette tror vi vil være kunstfaglig utviklende og stimulerende – ikke minst for våre fremtidige regissører.
Når våre nåværende bachelorstudenter i sitt innlegg påstår at ‘På den fremtidige Filmskolen vil noen studenter gå ett år, andre to år, noen vil gå to andre år’ refererer de nok til vårt forbehold om at ikke alle fremtidige studenter vil ønske å gå i mer enn tre år og at man derfor absolutt bør kunne avslutte etter å ha gjort sin bachelor-eksamensfilm også i framtiden.
Studentene er også skeptiske til at det skal bli flere eksamener. Tidligere var det formell vurdering bare ved fullført studium. Det er av hensyn til studentene at vi nå innfører årlige vurderinger slik at studentenes progresjon gir studiepoeng underveis i studiet. Studentombudet har vært opptatt av denne endringen, som ivaretar studentenes rettigheter i forhold til Lånekassen, ved sykdom eller annet fravær, eller dersom noen må utsette eller avbryte studiet. Å gi studentene flere muligheter til grundig feedback og evaluering bør bidra til både høyere studiekvalitet og en tryggere utdanningssituasjon.
Uansett er det viktig å kommunisere at Den norske filmskolen vil fortsette å være unik og stå støtt i forhold til filmutdanninger ved andre universitet og høgskoler som har en større filmteoretisk komponent. Som styringsgruppen, nedsatt av statsråd Gudmund Hernes i 1992 krevde, skal Den norske filmskolen fortsette å ‘ tilby filmutdanning på så høyt nivå at det er unødvendig å reise til utlandet for å få topputdanning’!
Etter tre uteksaminerte masterkull og flere år med stipendiater, ser vi at vi må ha en tydeligere integrering mellom de ulike nivåene bachelor, master og ph.d. Vi må i større grad bli én, samlet skole. I rekrutteringen til de nye ph.d.-stillingene våre henvender vi oss til aktive, erfarne filmskapere og filmkunstnere som i større grad kan bidra til linjeundervisningen innen sine fagfelt. Vi har nå utlyst stillinger innen fiksjonsregi, konseptuell dokumentar, filmfotografi, produksjonsdesign og lyddesign. Vi har fått stor og entusiastisk respons på disse utlysningene som vi regner med at skal bidra til et tettere samarbeid som vil komme alle våre studenter – og filmfeltet – til gode.
Jeg har vært Dekan ved filmskolen i mindre enn et år. Til høsten får vi nye bachelorstudenter og vi gleder oss stort til å treffe Kull 14! Våre nye studenter kommer til å bli varmt tatt imot av vårt fantastiske kollegium, filmskapere og kunstnere som alle har tung bransje-erfaring. Det som er ekstra spennende i år er altså at de også vil bli møtt av vårt nye stipendiatkull, som kommer til å tilføre utdanningen relevant og interessant ny kunnskap. Gruppen på syv stipendiater inngår i vårt nye doktorgradssamarbeid med Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) ved Høgskolen i Innlandet. De utlyser nå ph.d stillinger i spilldesign & animasjon og i dokumentarfilm & audiovisuelle medier.
Leif Holst Jensen, ny Dekan ved AMEK, og jeg har fått i oppdrag av HINN å utrede hvordan vi kan skape et tettere samarbeid mellom Den norske filmskolen, TV-skolen og Spillskolen, med utgangspunkt i hvert fakultets faglige identitet og egenart. En tilnærming mellom fakultetene vil åpne for tverrfaglige samarbeidsformer, produksjonsmetoder og fortellerformater som vi ikke har hatt mulighet til å utforske tidligere og som har vært etterlyst i årevis av høgskolen, av medarbeidere og ikke minst av bransjen selv, som vi begge kommer fra. Her er det viktig å understreke at det er helt avgjørende at våre studieprograms ressurser blir sikret og HINN er opptatt av viktigheten av at de kunstfaglige utdanningene opprettholdes med en høy finansieringskategori.
Min sterke overbevisning er at et dynamisk audiovisuelt høgskolemiljø skal være et sted der alle skal ha muligheten til å lære og forske i trygge omgivelser! Ikke bare studenter, men også teknikere, pedagoger og filmfolk. En del av vårt nasjonale ansvar er å skape forutsetninger for at kolleger som har vært ute i feltet også skal kunne komme tilbake til oss for videreutdannelse. Dette er en oppgave som et samarbeid med TV-skolen og Spillskolen vil gi oss fantastiske muligheter for. Etter hvert som våre alumnigrupper vokser og ny teknologi, disiplin-overskridende formater og bærekraftige produksjonsløsninger krever ny kompetanse vil det bli viktig at filmskolen kan være et kunnskapssenter som våre ‘gamle’ studenter også kan komme tilbake til for faglig oppdatering, kortere oppdrag eller mer langsiktige ansettelser. Det er noe våre nåværende bachelorstudenter også kommer til å sette pris på i framtiden og jeg er overbevist om at en slik synergi vil skape et enda mer dynamisk og inspirerende læringsmiljø for alle skolens studenter.
Det er ny ledelse på Den norske filmskolen og i HINNs audiovisuelle utdanningsmiljø. Men ambisjonen er den samme: Vi skal drive filmutdanning på høyeste nivå! Det kreves stadig utvikling og justering for at det vi driver med skal holdes helt relevant og for at studentene våre skal forbli attraktive i et norsk og nordisk filmfelt i forandring. Studentene våre er fremtiden som skal bygge videre på foregående filmgenerasjoners fundament og reisverk – og drive feltet videre!
Eli Bø er dekan ved Den norske filmskolen.
Les også studentenes innlegg: «Filmskolens kvalitet og faglige renommé står på spill.»
