Foto: Javier Bardem i Dead Men Tell No Tales

– Lyddesign handler mye om de ulike elementenes funksjon, som til syvende og sist er historiefortelling. Du kan lage masse fancy lyd, men om det ikke forteller historien, er det bare fancy lyd. Og da er det egentlig ganske uinteressant, sier Baard H. Ingebretsen, som driver etterarbeidsstudioet Uhørt med Tormod Ringnes.  

Sammen har de nylig jobbet på den femte Pirates of the Carribean-filmen Dead Men Tell No Tales, regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg.

– Man har jo en forestilling om at alt er mye større i USA, og at de har en helt annen metodikk. Så kommer man bort, og så er det akkurat som her, sier Ingebretsen.

– Du har et mye større apparat rundt deg, men Baard og jeg satt og jobbet i samme rom, på størrelse med det vi har på Uhørt, med bare noen få folk rundt oss, supplerer Ringnes.

Hittil er det stort sett de to nordmennene og den erfarne amerikanske lyddesigneren Christopher Boyse (Jungelboken, Guardians of the Galaxy, The Avengers og de tidligere Pirates-filmene, blant mye annet) som har jobbet med selve lyddesignen på filmen. Arbeidet med filmen er heller ikke ferdig for Ingebretsen og Ringnes, som i skirvende stund (sommer 2016. red.anm.) skal tilbake til Los Angeles for en ny runde jobb med lydlegging av filmen.

De forteller at man bruker omtrent like mye av opptakslyden i den amerikanske storfilmen som i norske produksjoner. Dette til tross for at det i utgangspunktet var mye støy fra vindmaskiner og lignende på originallyden i de mange av scenene.

– De gjorde en sinnssyk jobb med å rense dialoglyden, og fikk det til å bli fint. Når man jobber med så store skuespillere holder man bruken av ettersynk på et minimum, sier Ingebretsen.

I følge de to norske lyddesignerne var den største utfordringen rikdommen og kompleksiteten i lydbildet. Samtidig fikk de god tid på seg, og en følelse av rikelig med ressurser til rådighet. I tillegg var arbeidet i langt større grad oppstykket mellom flere fagpersoner og avdelinger, på en annen måte enn de var vant til.

– Klipperen er på en måte stolpen på toppen, som alle andre jobber under. Og så har hver avdeling sitt ansvar. Vi jobbet med effekter og ren lyddesign, og nesten ikke noe med dialoglyd eller foley, sier Ringnes, som mener at man som lyddesigner i Norge har mye mer av et totalansvar for alle deler av lyden.

– Vi kom inn med en norsk tenkemåte, hvor man skal prøve å få mest mulig lyd ut av de begrensede midlene og tiden man har. Styrken ved å jobbe i Skandinavia, at du jobber så mye tettere på historiefortelling, sier Ingebretsen.

– Vi kunne manuset ut og inn, og hadde ideer til historiefortelling på en annen måte enn de er vant til. Det likte amerikanerne veldig godt, sier Ringnes.

– Men det er helt klart endringer på gang der også, med mer samarbeid på tvers av avdelingene, legger Ingebretsen til.

Uhørt-makkerne har jobbet med Rønning og Sandberg på både Max Manus og Kon-Tiki, og det var på bakgrunn av dette arbeidet at det ble foreslått at de jobbet på den nye Pirates-filmen. Ikke av regissørene selv, men av produsent Jerry Bruckheimer.

– Så Espen og Joachim trengte ikke kjempe oss gjennom. Det var veldig hyggelig, og ga oss en fin start, sier Ringnes.

– Fikk dere mindre frihet på denne produksjonen enn dere var vant til fra produsentenes side?

– Nei, det er en myte at produsentene henger over deg hele tiden. De kommer først inn hvis alt går til helvete – ellers kommer de inn etter et par-tre måneder for å se en versjon, akkurat som i Norge, sier Ringnes.

– Det er Espen og Joachim som driver hele prosjektet framover. Faktisk opplever vi at produsentene er mer ”hands on” her hjemme. Men nå snakker vi jo om folk som Jerry Bruckheimer, som man nærmest må ha audiens for å møte, sier Ingebretsen.

Ringnes har også nylig vært lyddesigner på Birkebeinerne, mens Ingebretsen for tiden jobber med lydleggingen av Løvekvinnen her hjemme. I begge prosjekter har de har vært opptatt av å skape et autentisk lydbilde i alle detaljer, ut fra filmenes respektive tidsepoker. Pirates-filmen beskriver de på sin side som ”en lekegrind av dimensjoner” når det kommer til å bruke lyddesignen til å framheve karakter og andre aspekter ved historien.

– Du kan egentlig være så overtydelig du bare vil, med tanke på hvor tunge skritt du vil gi en karakter, hvor stort et sverd skal høres ut – eller hvor lite, sier Ingebretsen.

– Det er selvfølgelig mye bruk av greenscreen, hvor man bygger opp alt av lyd fra grunnen av. I denne typen filmer må man på et vis skape en helt ny verden, sier Ringnes.

Ringnes understreker viktigheten av at lyddesignere blir involvert tidlig i filmprosjekter, helst før innspillingsstart. Spesielt når ressursene er begrenset, som i Norge, er det en fordel at de kan komme med innspill tidlig.

– Det er tre steder man kan lage god lyddesign, utover selvemiksingen i etterarbeidet. Først i manuset, deretter under innspilling, og så i klippen.

Dette intervjuet inngår i en serie intervjuer med norske lyddesignere. Du kan lese noen av de andre her:

Å skape lydbildet til en klassisk epokefilm – Den alvarsamme leken

I Nobels hyperrealistiske lydbilde