I januar og februar fortsetter Cinemateket sitt Alfred Hitchcock-fokus.- Cary Grant og Ingrid Bergman viser i «Notorious» at de kler hverandre på lerretet, og det er ikke rart at mange anser filmen til å være en av Hitchcocks beste, skriver Kjell Ola Dahl.
Det er noe magisk over filmparet Cary Grant og Ingrid Bergman. Cary var en mann som hadde utseendet med seg. Det sies at Ian Fleming hadde ham i tankene da han skrev bøkene om James Bond. Bergman vil for evig være ikonet som billedgjør tragisk og umulig kjærlighet – etter rollen som uoppnåelig fetisj i Casablanca.
I Notorious viser disse to at de kler hverandre på lerret. Når storyen bak spenningsdramaaet viser seg å være en vakker og tragisk kjærlighetshistorie, er det ikke rart at mange anser Notorious til å være en av Hitchcocks aller beste filmer.
Bergman spiller datteren til en tysk nazist – Alicia Huberman. Krigen er på hell og faren har nå flyktet til Sør-Amerika. Cary Grant spiller T.R. Devlin – en politimann som jobber undercover. Devlin drar på rutinemessig oppdrag på fest for å spionere ut Alicia, som er kjent for å være vill på parties. Hun drikker seg dritings, noe som ikke er så uvanlig for henne, det er en type selvutslettende, nesten suicidal form for utsvevende liv hun fører. Cary blir med henne på en kjøretur – og – fest sikkerhetsbeltet, for dette er en Bergman som er babe av det råeste slaget. Hun blotter navlen på en måte som nok tar pusten fra mange menn i dag, over seksti år etter premieren. Og Cary ryker rett i baret, han forelsker seg og de utvikler et slags forhold.
Men så: Devlin må inn på teppet til etterretningssjefen. Han har hørt at Devlin begynner å bli godt kjent med datteren til den store nazisten. Devlin går god for Alicia. Hennes depresjoner skyldes skammen over farens ideologiske overlegninger etc. etc. Vel, siden datteren er hel ved, kan hun gjøre litt nytte, mener sjefen. Nå blir det Devlins jobb å sende Alicia til dette Sør-Amerikanske landet for å spionere på alle x-nazistene som samler seg der. Det skjer. Fedrelandet fremfor følelser.
Her, i denne nazileiren er det en svær kinkador som er leder – Alexander Sebastian (Claude Rains). Det er han som er det egentlige målet for amerikansk etterretning. De tror han pønsker på noe og vil spionere ham ut. Devlins får dermed et nytt oppdrag: Du må sørge for at frøken Huberman gifter seg med nazilederen Sebastian. På den måten kan hun gi oss ekte innsideinformasjon. Cary Grant er spion av det rette slaget, fedreland framfor følelser. Han går inn for å gjøre jobben, hun er også en spion av rette slaget og adlyder. Dette smaker av hjertets smerte. De to gir opp kjærligheten til hverandre for å tjene nasjonen. Det er illusjonsløst og det er balansekunst i utøvelsen av destruktiv kjærlighet. De to elsker hverandre, men kan ikke få hverandre, de kan ikke engang innrømme at de elsker hverandre. Vår heltinne gifter seg med nazien og møter Devlin for å informere ham om hva nasistene driver det. Dette skjer i korte sekvenser på parkbenker, der de knapt tør å se på hverandre – langt mindre ta på hverandre.
Hitchcocks motor i fortellingen denne gang er stormaktenes jakt på uran – av alle ting – filmen er tross alt laget året før Hiroshima. Dette uranet har Sebastian gjemt unna på flasker nede i vinkjelleren. Spenningen topper seg når Devlin skal finne uranet. Men fortellingen har ikke nådd klimaks ennå. Det skjer når den mistenksomme moren til toppnazisten (Leopoldine Konstantin), avslører Alicias dobbeltspill.
Svigermor og ektemann stikker hodene sammen. Hvordan kan de bli kvitt Alicia på en troverdig måte? De setter nå i gang et prosjekt med å forgifte Alicia – gir henne små doser arsenikk som gradvis økes i mengde (dette trikset må Hitch ha stjålet fra Dashiell Hammetts novelle Flypaper – senere ble dette trikset anvendt i en av Norges størte drapssaker de siste årene – men dette er jo to andre skåler – egentlig). Resultatet av det langsomme drapsprosjektet blir at Ingrid Bergmans sykeleie tvinger følelsene fram i Devlin og følelsene tvinger ham til handling.
Notorious er en film om besettelser, full av patos, suspens og melodrama, slik det sømmer seg film noir.
Filmen vises på Cinemateket.
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
I januar og februar fortsetter Cinemateket sitt Alfred Hitchcock-fokus.- Cary Grant og Ingrid Bergman viser i «Notorious» at de kler hverandre på lerretet, og det er ikke rart at mange anser filmen til å være en av Hitchcocks beste, skriver Kjell Ola Dahl.
Det er noe magisk over filmparet Cary Grant og Ingrid Bergman. Cary var en mann som hadde utseendet med seg. Det sies at Ian Fleming hadde ham i tankene da han skrev bøkene om James Bond. Bergman vil for evig være ikonet som billedgjør tragisk og umulig kjærlighet – etter rollen som uoppnåelig fetisj i Casablanca.
I Notorious viser disse to at de kler hverandre på lerret. Når storyen bak spenningsdramaaet viser seg å være en vakker og tragisk kjærlighetshistorie, er det ikke rart at mange anser Notorious til å være en av Hitchcocks aller beste filmer.
Bergman spiller datteren til en tysk nazist – Alicia Huberman. Krigen er på hell og faren har nå flyktet til Sør-Amerika. Cary Grant spiller T.R. Devlin – en politimann som jobber undercover. Devlin drar på rutinemessig oppdrag på fest for å spionere ut Alicia, som er kjent for å være vill på parties. Hun drikker seg dritings, noe som ikke er så uvanlig for henne, det er en type selvutslettende, nesten suicidal form for utsvevende liv hun fører. Cary blir med henne på en kjøretur – og – fest sikkerhetsbeltet, for dette er en Bergman som er babe av det råeste slaget. Hun blotter navlen på en måte som nok tar pusten fra mange menn i dag, over seksti år etter premieren. Og Cary ryker rett i baret, han forelsker seg og de utvikler et slags forhold.
Men så: Devlin må inn på teppet til etterretningssjefen. Han har hørt at Devlin begynner å bli godt kjent med datteren til den store nazisten. Devlin går god for Alicia. Hennes depresjoner skyldes skammen over farens ideologiske overlegninger etc. etc. Vel, siden datteren er hel ved, kan hun gjøre litt nytte, mener sjefen. Nå blir det Devlins jobb å sende Alicia til dette Sør-Amerikanske landet for å spionere på alle x-nazistene som samler seg der. Det skjer. Fedrelandet fremfor følelser.
Her, i denne nazileiren er det en svær kinkador som er leder – Alexander Sebastian (Claude Rains). Det er han som er det egentlige målet for amerikansk etterretning. De tror han pønsker på noe og vil spionere ham ut. Devlins får dermed et nytt oppdrag: Du må sørge for at frøken Huberman gifter seg med nazilederen Sebastian. På den måten kan hun gi oss ekte innsideinformasjon. Cary Grant er spion av det rette slaget, fedreland framfor følelser. Han går inn for å gjøre jobben, hun er også en spion av rette slaget og adlyder. Dette smaker av hjertets smerte. De to gir opp kjærligheten til hverandre for å tjene nasjonen. Det er illusjonsløst og det er balansekunst i utøvelsen av destruktiv kjærlighet. De to elsker hverandre, men kan ikke få hverandre, de kan ikke engang innrømme at de elsker hverandre. Vår heltinne gifter seg med nazien og møter Devlin for å informere ham om hva nasistene driver det. Dette skjer i korte sekvenser på parkbenker, der de knapt tør å se på hverandre – langt mindre ta på hverandre.
Hitchcocks motor i fortellingen denne gang er stormaktenes jakt på uran – av alle ting – filmen er tross alt laget året før Hiroshima. Dette uranet har Sebastian gjemt unna på flasker nede i vinkjelleren. Spenningen topper seg når Devlin skal finne uranet. Men fortellingen har ikke nådd klimaks ennå. Det skjer når den mistenksomme moren til toppnazisten (Leopoldine Konstantin), avslører Alicias dobbeltspill.
Svigermor og ektemann stikker hodene sammen. Hvordan kan de bli kvitt Alicia på en troverdig måte? De setter nå i gang et prosjekt med å forgifte Alicia – gir henne små doser arsenikk som gradvis økes i mengde (dette trikset må Hitch ha stjålet fra Dashiell Hammetts novelle Flypaper – senere ble dette trikset anvendt i en av Norges størte drapssaker de siste årene – men dette er jo to andre skåler – egentlig). Resultatet av det langsomme drapsprosjektet blir at Ingrid Bergmans sykeleie tvinger følelsene fram i Devlin og følelsene tvinger ham til handling.
Notorious er en film om besettelser, full av patos, suspens og melodrama, slik det sømmer seg film noir.
Filmen vises på Cinemateket.
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
Er dette ment som en anmeldelse eller bare et referat av hele filmens handling?
Er dette ment som en anmeldelse eller bare et referat av hele filmens handling?