Mildred Pierce (Joan Crawford) er en kvinne fra arbeiderklassen i førtitallets California. Hun har to døtre: Den guttaktige lillesøsteren Kay (Jo Ann Marlowe) og og den streberske, bortskjemte snobbepiken Veda (Ann Blyth).

Mildreds ektemann Bert (Bruce Bennett) fifler litt med en dame på si. Mildred får nok og kaster ham på dør. Deretter går det slik det går med skilte husmødre uten lønnsarbeide. Hun må finne på noe for å tjene penger. Mildred starter en restaurant. Hun finner et gammelt hus som passer perfekt. Dette eies av den dekadente sjarmøren Monte Beragon (Zachary Scott). Han lar den vakre husmoren få kjøpe kåken og innleder samtidig et forhold til henne.

Mildred får suksess og tjener raskt store penger. Hun forsøker å ha et greit forhold til eksmannen samtidig som hun pleier forholdet til Monte Beragon. Men det viktigste for henne er døtrene. Tragisk nok dør den yngste av lungebetennelse. Fra dette øyeblikk av er Veda objekt for all den kjærlighet Mildred kan mobilisere.

Problemet er bare at datteren forakter morens bakgrunn, hennes arbeid og alt det slitets ærlighet hun representerer. Veda higer etter mer. Hun er den lille drømmeren som leser glossy ukeblader om kjendiser og skuespillere og hvilke ungkarer som sjekker opp hvilke overklassedøtre på hvilke ball. Hun er en liten gretten pike som konsumerer kjoler og ting som kua eter høy, og siden hun bare har forakt til overs for moren, tvinger hun Mildred til å kanalisere all sin kjærlighet i form av objekter, gaver, ting, ting og enda flere ting. Til slutt er heller ikke dette nok. Moren tvinges til å gi seg selv: Hun gifter seg med den fallerte playboyen Beragon for å beholde datteren hos seg. Den siste tvisten røpes ikke her.

Historien bygger på en roman av James M. Cain (joda, det stemmer, det er forfatteren som også skrev Double Indemnity og Postmannen ringer alltid to ganger). Nok en gang viser Hollywood at det er mulig å lage et lengelevende og kritisk samtidsdrama ved hjelp av sjangerfortellingens struktur. Filmen er komponert som et kriminalmysterium. En mann blir skutt i åpningsscenen. Politiet henter inn Mildred som må fortelle sin historie. 

Hvem er offeret og hvem er gjerningsmannen? Michael Curtiz (legendarisk regissør som satt i registol fra 1912 til 1960-tallet, lagde også Casablanca) ruller opp dramaet forut for katastrofen i en beretning som er en av de mest originale og stilsikre filmene fra Hollywood dette tiåret. 

Mildreds tragedie er mødres betingelsesløse kjærlighet til sine barn. Det finnes få andre filmer som tydeliggjør det selvutslettende og oppofrende aspektet ved morsrollen tydeligere enn denne filmen. I tillegg er dette en av de få filmene i denne sjangeren hvor hovedrollene og spenningen utelukkende bæres av nyanserte og dynamiske kvinner. Mildred Pierce er en film hvor samtlige menn må finne seg i å spille annen- og tredjefiolin. 

Historien bæres av Joan Crawford som med sitt vakre, klassiske og dermed lett tragiske ytre er et perfekt valg. Hun hadde fylt førti da hun gjorde denne rollen – den hun vil bli husket for.

Onsdag 16. november viser Cinemateket i Oslo alle de fem episodene av HBO-serien basert på Mildred Pierce (5×55 minutter med innlagt pause). Todd Haynes har regissert og Christine Vachon har produsert denne serien som ble nominert til 21 Emmys og stakk av med tre tidligere i høst. 

Mildred Pierce (originalen)

Mildred Pierce (tv-serien)

Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur,annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterlandsammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.

Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:

• Under huden på en fetisjist
• En mytisk dragning mot død
• «You’re next!»
• Hva er det vi ser, egentlig?
• Orson Welles sitt knuste speil
• B-film med klassikerstatus
• Leones grand finale
• Fadermordet som manndomsprøve
• Mer enn bare Hollywood-hyllest
• Hevnfilmens appell
• En estetisk gangster-opplevelse
• Alle gangsterfilmers Gudfar
• Samme historie for to forskjellige tider

• Vår suverene film noir-diva