I vår nedtelling til Amanda har vi kommet fram til «Kraken» og «Grevlingene» – to regionale filmer som tilfører kjente sjangere et lokalt særpreg.
Amanda: «Grevlingene» og «Kraken».
Filmregissør Pål Øie, fotograf Sjur Aarthun og produsent Einar Loftesnes hadde ikke tenkt å lage en monstertfilm. De ville lage en fjordfilm, med utgangspunkt i det gode samarbeidet de hadde på Tunnelen. Men så kom teamet over skriveriene til bergensbiskopen Erik Pontoppidan – nedtegnelser gjort på 1750-tallet om et uhyrlig sjøvesen. Og da var det gjort! Resultatet ble en av vinterens største norske kinosuksesser og to Amandanominasjoner – for beste visuelle effekter (Erik Ferguson, Alexander Kadim, Theodor Flo-Groeneboom og John Cato Løvås Finnebråten) og Folkets Amanda (Pål Øie, John Einar Hagen og Einar Loftesnes).
I Grevlingene møter vi på en foreldreløs bygutt som blir plassert på fosterhjem hos en kompromissløs venstreradikaler som forsøker å kuppe den lokale speiderbevegelsen. Sånt blir det selvsagt satire av. Regissør og manusforfatter Paul M. Lundø har selv bakgrunn fra speidebevegelsen, kunne han fortelle Rushprint. «Speideren er jo en gammeldags institusjon og jeg fremstiller den nok som mer konservativ enn den er. Men det er grunnet i karakterene, jeg ville ha to motpoler som drev gjøn med hverandre. Det er en kulturkræsj der. Jeg ville ikke lage en reaksjonær film – jeg er glad i alle karakterene. Det er typer som finnes i alle, de er som arketyper som holder en indre monolog». Filmen er nominert til beste maske/sminkedesign ved Sham Jaff og Thomas Foldberg.
Mellom det mytiske og realistiske: Pål Øie om å ta Kraken tilbake fra Hollywood (+)
Når moderne oppdrettsanlegg møter eldgamle monstre, gjelder det å finne den perfekte balansen mellom mytologi og realisme, forteller Kraken-regissør Pål Øie.
– De mellomstore filmene har forsvunnet. (+)
– Vi har gått fra å ha verdens beste støttesystem til noe som ikke fungerer for filmer med mellomstore budsjetter, sier Kraken–produsent Einar Loftesnes, som mener at særlig endringene i etterhåndstilskudd fra 2021 har skapt betydelige utfordringer – ikke minst for sjangerfilm. Her utdyper han sine synspunkter, og får også svar fra NFI.
– Intensjonen er politisk satire (+)
Speiderfilmen Grevlingene forener voksne politiske motpoler med barnlige sprell. – Dette er en film der barna er de normale og de voksne er crazy, forteller regissør og manusforfatter Paul M. Lundø, som er spent på om publikum er klar for en helaftens satire for hele familien.
Amanda: «Grevlingene» og «Kraken».
I vår nedtelling til Amanda har vi kommet fram til «Kraken» og «Grevlingene» – to regionale filmer som tilfører kjente sjangere et lokalt særpreg.
Filmregissør Pål Øie, fotograf Sjur Aarthun og produsent Einar Loftesnes hadde ikke tenkt å lage en monstertfilm. De ville lage en fjordfilm, med utgangspunkt i det gode samarbeidet de hadde på Tunnelen. Men så kom teamet over skriveriene til bergensbiskopen Erik Pontoppidan – nedtegnelser gjort på 1750-tallet om et uhyrlig sjøvesen. Og da var det gjort! Resultatet ble en av vinterens største norske kinosuksesser og to Amandanominasjoner – for beste visuelle effekter (Erik Ferguson, Alexander Kadim, Theodor Flo-Groeneboom og John Cato Løvås Finnebråten) og Folkets Amanda (Pål Øie, John Einar Hagen og Einar Loftesnes).
I Grevlingene møter vi på en foreldreløs bygutt som blir plassert på fosterhjem hos en kompromissløs venstreradikaler som forsøker å kuppe den lokale speiderbevegelsen. Sånt blir det selvsagt satire av. Regissør og manusforfatter Paul M. Lundø har selv bakgrunn fra speidebevegelsen, kunne han fortelle Rushprint. «Speideren er jo en gammeldags institusjon og jeg fremstiller den nok som mer konservativ enn den er. Men det er grunnet i karakterene, jeg ville ha to motpoler som drev gjøn med hverandre. Det er en kulturkræsj der. Jeg ville ikke lage en reaksjonær film – jeg er glad i alle karakterene. Det er typer som finnes i alle, de er som arketyper som holder en indre monolog». Filmen er nominert til beste maske/sminkedesign ved Sham Jaff og Thomas Foldberg.
Mellom det mytiske og realistiske: Pål Øie om å ta Kraken tilbake fra Hollywood (+)
Når moderne oppdrettsanlegg møter eldgamle monstre, gjelder det å finne den perfekte balansen mellom mytologi og realisme, forteller Kraken-regissør Pål Øie.
– De mellomstore filmene har forsvunnet. (+)
– Vi har gått fra å ha verdens beste støttesystem til noe som ikke fungerer for filmer med mellomstore budsjetter, sier Kraken–produsent Einar Loftesnes, som mener at særlig endringene i etterhåndstilskudd fra 2021 har skapt betydelige utfordringer – ikke minst for sjangerfilm. Her utdyper han sine synspunkter, og får også svar fra NFI.
– Intensjonen er politisk satire (+)
Speiderfilmen Grevlingene forener voksne politiske motpoler med barnlige sprell. – Dette er en film der barna er de normale og de voksne er crazy, forteller regissør og manusforfatter Paul M. Lundø, som er spent på om publikum er klar for en helaftens satire for hele familien.
Les også
- EU håndhever nå kravet om transparens ved bruk av KI.
- Amanda: Trango, Flophouse America og Havfolket.
- Oftebro i ny krimthriller.
- Blant nyttige idioter og dialogfremmende idealister.
- Filmskaperens rolle i en polarisert verden.
- Disney og TikTok med banebrytende avtale
- Iransk film-infrastruktur hardt rammet.
- Når regi blir et vi. (+)
- The Odyssey og Spider-Man lokker førpandemi-publikummet tilbake.
- Rolv Håan (1948-2026)