Cannes kan sette agenda som ingen annen festival. Kjetil Lismoen og Aleksander Huser gjør opp regnskap etter halvannen ukes vandring på rød løper. Vil årets Cannesfilmer sette like store avtrykk som fjorårets filmer?
Cannes kan sette agenda som ingen annen festival. Kjetil Lismoen og Aleksander Huser gjør opp regnskap etter halvannen ukes vandring på rød løper. Vil årets Cannesfilmer sette like store avtrykk som fjorårets filmer?
Jon Inge Faldalen anbefaler indieeventyret «The Sweet East» og tok en ny runde med Mad Max-filmene før han så «Furiosa: A Mad Max Saga». Han har også sett en AI-generert komedie og vurderer hets som underholdning og norsk slapstick ved alteret.
Nye filmer fra blant andre Ali Abbasi, Sean Baker, Jacques Audiard, Paul Schrader, Paolo Sorrentino og Miguel Gomes – samt en feministisk og satirisk «body horror» med Demi Moore. Her er Aleksander Husers andre oppsummering fra årets filmfestival i Cannes, der hovedprisene deles ut lørdag kveld.
All kjærlighet er ikke sunn kjærlighet. Tidligere NFI-konsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen kommer her med noen forslag til et ekte og varmt avstandsforhold mellom filmskaperne og bevilgende instanser.
- Alle vi pitchet for sa «wow». Men hvordan lager vi en «wow»? Om en mann ingen har sett? Halkawt Mustafa brukte ti år på å lage «Hiding Saddam Hussein» - om mannen som gjemte diktatoren i hullet. Nå skal filmen på kino i fjorten land. Han er selv i Cannes for å selge filmen til enda flere.
Et av problemene med dagens manus- og utviklingsordning er at den er for byråkratisk og ingen i NFI har nær kjennskap til skriveprosesser. Det er noen av tilbakemeldingene Rushprint får fra produksjonsmiljøet i forkant av NFIs varslede omstrukturering av ordningene.
Nye filmer fra Francis Ford Coppola, Andrea Arnold og Yorgos Lanthimos – og ikke minst norske Halfdan Ullmann Tøndels «Armand», islandske «Ljósbrot» og danske Magnus von Horn med «Pigen med nålen». Aleksander Huser oppsummerer her noen av høydepunktene halvveis i årets filmfestival i Cannes.
Som leder av Nordisk Film og TV Fond er hun den fremste fødselshjelperen for nordiske samproduksjoner innen film og seriedrama. I stormfulle tider er det fondets oppgave å holde den nordiske filmfamilien vital og samlet, mener Liselott Forsman.
Petronella Panerus er daglig leder for Global Ensamble Talent. I denne episoden av Skuespillerpodden forteller hun om karriereveiledning og forhandling for skuespillere.
Det eksisterer ulike former for yrkesforbud i filmbransjen. Hvem blir støtt ut i kulden og hvem får vende tilbake?
Rushprint var tilstede på kortfilmfestivalen i Oberhausen, som i år ble arrangert i sin 70. utgave – samtidig som den var gjenstand for en omfattende boikottkampanje. Mot dette bakteppet arrangerte festivalen en rekke diskusjoner om festivalenes rolle og politiseringen av kulturen. Hvordan bør festivalene manøvrere gjennom politiske minefelt?
– Jeg har troa. Bare se på Berlin etter andre verdenskrig, helt i ruiner. Gaza skal bygges opp igjen, det er jeg ikke i tvil om. Men først må min kamp bli til din kamp, forteller Mohamed Jabaly om «Al Haya Helwa – Livet er vakkert» der han skildrer et Gaza som ikke lenger finnes.
- Vi har ikke knekt noen kode, vi må bare lete videre. Utviklingssjef Lars Olav Vartdal i Salto Film og Fjernsyn er glad for Gullruten-prisen som årets nyskaper, men understreker at ingenting er varig. – Alt går i bølger. Nå er det ting som tyder på at Norge og Norden er land å se til.
Bak de røde løperne og filmbransjens råflotte fasade ligger en dårlig skjult hemmelighet: vesentlige deler av filmbransjen er ikke bærekraftig. Så hvorfor late som den er det?
NRK-serien «Instukids» har avdekket rusmisbruk på barnevernsinstitusjoner. Arbeidet med sårbare barn er noe av det mest komplekse prosjektleder og regissør Lars Karelius Noer har vært med på. – Samtykke fra institusjonene eller foreldre lot seg ikke kombinere med prosjektet. Da hadde vi ikke fått løftet fram alle disse stemmene.
Sosialt og politisk engasjement er rammen for de kinoaktuelle dokumentarene om visesangeren Cornelis Vreeswijk og det svenske åttitalls-rockebandet Imperiet – som ikke bryter formmessig ny grunn som musikerportretter, men kanskje heller ikke behøver å gjøre det.