Cannes kan sette agenda som ingen annen festival. Kjetil Lismoen og Aleksander Huser gjør opp regnskap etter halvannen ukes vandring på rød løper. Vil årets Cannesfilmer sette like store avtrykk som fjorårets filmer?

Årets åpningsfilm i Cannes var av alle ting en komedie – The Second Act av Quentin Dupieux. Det er ikke ofte komedier slipper til i Cannes, men de får lov til å åpne festivalen – utenfor konkurranse. Filmen fungerte som en uhøytidelig start på det alvoret som ellers skulle prege hovedkonkurransen.
Samtidig slo filmen an et tema som har stått sentralt foran årets festival – det forsinkede franske Metoo-oppgjøret. Det var ikke så markant tilstede inne i kinosalene, men i forkant av festivalen var det et sterkt fokus på det. Ikke minst bidro Judith Godrèche med sin kortfilm Moi Aussie («Me Too») til det.
Kjetil Lismoen og Aleksander Huser tar her en gjennomgang av tendensene i hovedkonkurransen i Cannes. Men de tar selvsagt også turen innom sideprogram der blant annet norske Armand deltok med stor suksess.
Årets Gullpalme gikk til Anora av Sean Baker, med Mikey Madison i hovedrollen. Filmen er kanskje ikke den typiske gravalvorlige Gullpalmevinner; den er på noen måter en komedie om klasse og den stadig mer forslitte amerikanske drømmen.
Med så mange etablerte regi-profiler i programmet var det klart at noen av dem måtte skuffe oss. Våre programledere legger ikke fingrene imellom når de omtaler Coppola, Schrader, Costner og Sorrentinos bidrag i år. Men det var også mange lyspunkter: både indisk og iransk film leverte sterke filmer, det gjorde også de nordiske kandidatene Ali Abassi og ikke minst Magnus von Horn. En oppsiktsvekkende body horror-film av Coralie Fargeat tok nesten kronen fra body horror-keiseren David Cronenberg. Og Jacques Audiard slutter aldri å overraske – denne gangen med en helt sensasjonell sjangercocktail i Emilia Perez.
Vi forsøker også avmystifisere dette med applaus i salen før og etter visningene i Cannes. Man kan bli lurt. Kevin Costner fikk en av de lengste applausene etter premieren på Horizon: An American Saga (utenfor konkurranse). Kritikerne i salen applauderte også høflig, før de gikk hjem til hotellet og slipte knivene. Slakten som fulgte var brutal.
Årets åpningsfilm i Cannes var av alle ting en komedie – The Second Act av Quentin Dupieux. Det er ikke ofte komedier slipper til i Cannes, men de får lov til å åpne festivalen – utenfor konkurranse. Filmen fungerte som en uhøytidelig start på det alvoret som ellers skulle prege hovedkonkurransen.
Samtidig slo filmen an et tema som har stått sentralt foran årets festival – det forsinkede franske Metoo-oppgjøret. Det var ikke så markant tilstede inne i kinosalene, men i forkant av festivalen var det et sterkt fokus på det. Ikke minst bidro Judith Godrèche med sin kortfilm Moi Aussie («Me Too») til det.
Kjetil Lismoen og Aleksander Huser tar her en gjennomgang av tendensene i hovedkonkurransen i Cannes. Men de tar selvsagt også turen innom sideprogram der blant annet norske Armand deltok med stor suksess.
Årets Gullpalme gikk til Anora av Sean Baker, med Mikey Madison i hovedrollen. Filmen er kanskje ikke den typiske gravalvorlige Gullpalmevinner; den er på noen måter en komedie om klasse og den stadig mer forslitte amerikanske drømmen.
Med så mange etablerte regi-profiler i programmet var det klart at noen av dem måtte skuffe oss. Våre programledere legger ikke fingrene imellom når de omtaler Coppola, Schrader, Costner og Sorrentinos bidrag i år. Men det var også mange lyspunkter: både indisk og iransk film leverte sterke filmer, det gjorde også de nordiske kandidatene Ali Abassi og ikke minst Magnus von Horn. En oppsiktsvekkende body horror-film av Coralie Fargeat tok nesten kronen fra body horror-keiseren David Cronenberg. Og Jacques Audiard slutter aldri å overraske – denne gangen med en helt sensasjonell sjangercocktail i Emilia Perez.
Vi forsøker også avmystifisere dette med applaus i salen før og etter visningene i Cannes. Man kan bli lurt. Kevin Costner fikk en av de lengste applausene etter premieren på Horizon: An American Saga (utenfor konkurranse). Kritikerne i salen applauderte også høflig, før de gikk hjem til hotellet og slipte knivene. Slakten som fulgte var brutal.