Den norske gullalderen innen ny dokumentarfilm er ikke over. Etter at pandemien gjorde filmene delvis utilgjengelige, kan du nå strømme mange av dem . Vi gir deg 25 dokumentarer du absolutt bør få med deg.
Under pandemien leverte det norske dokumentarmiljøet sine kvalitativt beste år noensinne. Men har publikum fått det med seg? Det var spørsmålet Rushprints redaktør Kjetil Lismoen stilte her på rushprint.no for et år siden. Det var mens mange av filmene fortsatt befant seg i en limbo, mellom nedstengte kinoer, avlyste festivaler og «dødperioden» fram til premiere på tv og strømming.
Nå har endelig mange av filmene blitt tilgjengelige etter som de har funnet seg en digital distribusjonsplattform. Her er en oversikt over mange av de nye norske dokumentarfilmene som havnet i skyggen av pandemien, og hvor de nå er tilgjengelig for strømming.
lze Burkovska Jacobsens selvbiografiske film fikk pris under verdenspremieren i 2020 på Annecy, verdens kanskje største festival for animasjonsfilm, og har siden blitt vist på en lang rekke festivaler. Den forteller historien om regissørens oppvekst i Latvia under Sovjetunionen i årene 1970-1990. «Regimet i Sovjetunionen brukte andre verdenskrig som et betydelig ideologisk våpen for å skremme og undertrykke befolkningen under den kalde krigen. Når Ilze finner et bein fra en tysk soldat i sandkassa begynner hun å finne andre historier begravd under propagandaen.» Jeg vil vise hvordan ufrihet føles, sa Burkovska Jacobsen da Rushprint møtte henne etter premieren. Og med invasjonen av Ukraina har filmen fått fornyet aktualitet for mange baltere. Produsent: Bivrost film
Ragnhild Nøst Bergems debutfilm om demens fikk strålende kritikker etter premieren. Den er også Amandanominert. «Alle som har hatt demente familiemedlemmer vil kjenne seg igjen i Vær her», skrev Gunnar Iversen her på rushprint.no. «Det er en film som ikke er nattsvart og tung, men som også får fram noe av den absurde humoren som demens gir opphav til. Det er en skildring av livets vinter, men også en film om verdien av omsorg og fellesskap. Vær her er et imponerende svennestykke». Produsent: Herlig film og tv.
Regissør Petter Aaberg opplevde å bli reddet da han forsøkte å ta sitt eget liv. Dette blir starten på en terapeutisk reise sammen med bestevenn og medregissør Sverre Kvamme. Utstyrt med filmkamera søker de rundt i Oslos gater for å belyse hvordan andre unge menneskene takler liknende utfordringer og kriser. «Kameraet er sjelesørger og terapeutisk instrument i Nattebarn, men også vitne, observatør, følgesvenn og trøst,» skrev vi om filmen da den hadde premiere. Filmen er Amandanominert. Produsent: Indie film
Etter et internasjonalt gjennombrudd med denne norskproduserte filmen sitter Firouzeh Khosrovani med utreiseforbud etter arrestasjon i Iran. Om det er innholdet i filmen iranske myndigheter reagerer på, vet vi ikke for sikkert. Men det er en sjeldent gripende film, kunne Gunnar Iversen bekrefte i sin omtale: «Radiograph of a Family er en enestående film. Mer hjerteskjærende og sår enn de aller fleste dokumentarfilmer, men samtidig en tilbakeholden og sober fortelling som ikke bare er historien om regissørens familie og foreldre, men også historien om det moderne Iran.» Produsent: Antipode films.
Elsa Kvamme skildrer forholdet mellom den norske forfatteren Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier. Kvamme baserer dokumentarfilmen på Ruth Maiers dagbøker der det kom fram at de to kvinnene hadde hatt et lidenskapelig forhold og et unikt, intellektuellt fellesskap. «De tre filmene Elsa Kvamme har laget om 2. verdenskrig og Holocaust, er alle viktige påminnelser om at selv om tiden går består sårene og skyggene. Ingen hverdag mer er kanskje Kvammes beste film så langt», skrev Gunnar Iversen. Produsent: Alert film.
Trond Giske – Makta rår gir et unikt innblikk i Norges mest omtalte #metoo-sak. Regissør Håvard Bustnes trenger kanskje ikke gjennom Giskes velregisserte maske, skrev Gunnar Iversen i sin anmeldelse: «Men hans ærlige tilnærming gjør «Trond Giske – makta rår» til en bedre film. Regissørens eget nærvær foran kamera, med mikrofonstativet klart, lar oss aldri glemme hva slags spill som foregår.» Produsent: UpNorth
Mirko Stopars utfordrer dokumentargenrens konvensjoner og tilskuerforventninger, skrev Gunnar Iversen. «En djevel med harpun en film som er så rik på perspektiver at den kan ses om og om igjen. Her handler det om livet til en beryktet, berømt og kontroversiell hvalskytter. Her handler det om moderniteten og framveksten av et moderne Norge. Og her handler det om fornemmelser, følelser, stemninger og mentaliteter.» Produsent: Fenris.
Kodenavn: Nagasaki forteller om hovedpersonen Marius og regissøren Fredrik, to unge menn som fant hverandre gjennom filmskaping. De bestemmer seg for å forene krefter om et spesielt utfordrende prosjekt: å finne Marius sin japanske mor som han har mistet kontakten med. Gunnar Iversen beskrev filmen som «et sjeldent norsk eksempel på det som siden midten av 1990-årene gjerne har blitt kalt performativ dokumentar. «Den starter som en skitten genrelek, men ender opp med en innovativ diskusjon om identiteter, og om etikk og moral, som er beundringsverdig.» Produsent: Gofilm As
I Thomas Østbyes viktige dokumentar utforsker han sin egen rolle som observatør i rettssalen under det såkalte Klimasøksmålet, skrev Jon Inge Faldalen. Selv omtaler Østby stilen som en rendyrking av direct cinema-tradisjonen i et intervju her på rushprint.no. «Jeg håper det fjerner meg litt fra utrykket og gir folk mulighet til å «være» en stund i saken. Saken i seg selv er nok som utgangspunkt for at folk kan engasjere seg. Jeg går ikke for å overbevise alle om noe, men å aktivere de som allerede er klare for å gjøre noe…» Produsent: Plymserafin.
Gunnar Hall Jensens film handler om lyd som medisin, lyd som terror, lydens påvirkning på kropp og på sjel. Gjennom lydkunstnere, historikere, konspirasjonsteoretikere og forskere avdekkes en fascinerende fortelling om lyd, ulyd, makt og konspirasjon. «Fordi vi lever i en verden med mye støy renser Gunnar Hall Jensen oppmerksomheten og persepsjonen vår i filmen», skrev Gunnar Iversen som opplever filmen som en overraskende reise som får en til å tenke annerledes omkring vårt forhold til lyd og musikk. Produsent: UpNorth
Det har vært et enormt ansvar, men vi skulle heller ikke bli rammet av berøringsangsten, fortalte regissørene Aslaug Holm og Sigve Endresen om «Generasjon Utøya», der de følger fire unge kvinner som overlevde terrorangrepet 22. juli og fortsatt er aktive innen politikken. Generasjon Utøya våger å presentere 22. juli som en politisk rystelse som har tråder både bakover og framover i tid. Massakren er unik, men får perspektiv som noe mer enn et vagt nasjonalt trauma», mente Gunnar Iversen. Produsent: Fenris.
«De tre i bandfamilien A-ha klarer ikke å leve sammen, men er så mye mindre på egenhånd, slik at de heller ikke klarer å leve uten hverandre. Dette er den allmennmenneskelige og tragiske klangbunnen i A-ha – The Movie, som gir historien om de tre Oslo-guttene som blir verdensartister en egen skjør og sammensatt tone», skrev Gunnar Iversen etter den internasjonale premieren på Tribeca. «Det er image, musikk og karriere som er avgjørende, ikke privatsfæren. Det er tidslinjen, hvordan bandet blir til og utvikler seg gjennom 40 år, og samholdet mellom de tre musikerne, som står i sentrum.» Produsent: Motlys
«Con artists are also artists», skrev Jon Inge Faldalen om Emil Triers utrolige historie om hvordan «Norges Mark Zuckerberg» lurte norsk presse og politisk liv trill rundt. «Emil Triers Stol på meg lades mer effektivt enn solcellepanelet og mobilladeren (som bruker 58 dager) til den unge norske gründeren, som blendet av et sterkt «fake it till you make it»-suksessønske sjarmerte og smigret grønne maktmennesker, som Trond Giske, kongehuset, presse og prisutdelere. Intervjuer og arkivklipp viser at laderne ble kjøpt på Alibaba, og en strand i Dubai var egentlig McDonald’s i Ski.» Produsent: Motlys
Per Maning ble tildelt prisen for beste dokumentarfilm (mellomlengde) under Nordic Docs for Kunsten å plystre. I filmen følger han sin venn, forfatter og kulturformidler Thorvald Steen med kamera gjennom 25 år. Vi får også vite at Steen lider av en sjelden muskelsykdom. Men Maning ønsket å unngå at portrettet skulle handle for mye om sykdommen. «Jeg har aldri tenkt på at han er syk. Han har et hode som rommer stor kunnskap, humor og kjærlighet. Han er inspirerende!» Produsent: Integral Film og Litteratur.
Egil Drillo Olsens landslagstrenerkarriere er en av Norges mest bemerkelsesverdige idrettsprestasjoner. I denne filmen forsøker Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund å gjenskape noe av magien fra denne spesielle epoken i norsk idrettshistorie som kulminerte med VM-sluttspillene i 1994 og 1998 – og et legendarisk straffespark mot Brasil. Både hovedpersonen Drillo og spillerne satt på så mange privatopptak at filmen blir en unik opplevelse. Og hva synes Drillo selv om filmen? «Det ser veldig, veldig bra ut», fortalte han til Rushprint før premieren.
Victor Kossakovskys Gunda hadde verdenspremiere på Berlinalen i 2020, og slo umiddelbart an blant publikum og kritikere. «Gunda skildrer dyr som oppdager verden for første gang. Den gir også oss muligheten til å gjenoppdage vår felles verden», skrev Gunnar Iversen om den kritikerroste norske dokumentaren da den hadde premiere på norske kinoer. Filmen ble solgt til mer enn 40 territorier og kortlistet til Oscar. Den fikk også en Amanda for beste foto, og ble valgt ut som norsk kandidat til Nordisk råds filmpris 2021. Produsent: Sant og Usant
Jakten på Tonetreet omhandler jakten på de rette trærne som kan gi musikkinstrumenter sin magiske tone. Hans Lukas Hansen og forfatter Christian Lysvåg tar utgangspunkt i fiolinmakeren Gaspar og hans «hemmelighetsfulle jakt på de sjeldne trærne». «Med tilbakeholden kraft gir Hans Lukas Hansen oss et rørende portrett av en fabelaktig håndverker og en god mann», mente Gunnar Iversen. «Å se Gaspar lukte, lytte og selv smake på treverket, for å se om det har de rette kvalitetene, er en lise i en tid hvor ting skal skje fort.» Produsent: Norsk Fjernsyn
I det norske konkurranseprogrammet på BIFF i 2020 ble Odelsgut og fantefølge tildelt prisen for beste dokumentarfilm. Filmen gjøre rede for opprøret som ble utløst da bygda Kvam i Gudbrandsdalen ble tildelt en kontroversiell skulptur mange ikke ville ha. Merethe Offerdal Tveits dokumentar en film som stiller store og viktige spørsmål, mente Gunnar Iversen: Hva er kunst, og hvilken funksjon skal kunsten ha? Hvem skal definere hva som er god kunst? Hvilke prosesser må ligge bak kunst som monteres i det offentlige rom?» Produsent: Stray Dog Productions
For å portrettere Europas mest beskyttede kvinne, imamen Seyran Ates, måtte Nefise Özkal Lorentzen manøvrere seg blant skeptiske sikkerhetsvakter og utholde avhør hos kinesisk politi. Det sterkeste øyeblikket inntraff likevel da hun førte Ates sammen med foreldrene til Bano Abobakar Rashid som ble tatt av terroren på Utøya, kunne hun fortelle Rushprints lesere etter premieren. Filmen har fått et langt festivalliv, med strålende mottakelse på to av verdens viktigste dokumentarfilmfestivaler, CPH:DOX og Hot Docs. Produsent: Integral Film og Litteratur.
«Man kastet ut tyskerjentene og deres barn, samtidig som man tok imot andre tyske barn.» Det er et av paradoksene i Linn Helene Løkens film om de tyske «sommerbarna» som kom til Norge for å unnslippe ruinene fra krigen. Moren til Løken var ett av disse barna. Sommeren 1957 kom hun, fire år gamle Gaby, sammen med andre sommerbarn med toget fra Vest-Berlin til Sandefjord. «Jeg ønsket å lage denne filmen for å komme nærmere mamma og min egen historie, og forstå hva som skjedde den gang.» Filmen vant i fjor den norske dokumentarprisen på BIFF og publikumsprisen under Nordic Docs. Produsent: Bry film.
Kan man forene skildringen av mennesker som rives i stykker av rusmisbruk med større politiske og juridiske perspektiver? Ja, Kieran Kolles Vinden snur viser at dette er mulig, og at resultatet kan bli vellykket og viktig, skrev Iversen om filmen. «Kieran Kolle kommer tett inn på Arild, Michelle og Kim-Jørgen. Vi ser hvordan de sliter med fortidens demoner, og sprekker når rusen er eneste vei ut av et overveldende emosjonelt kaos, men også hvordan aktivismen bidrar til at de også holder russuget på avstand.» Produsent: Aldeles
Silje Evensmo Jacobsen og Medieoperatørene ble tildelt Prix Europa for beste europeiske tv-program 2021. I Tro kan flytte fjell møter vi en gruppe gresk-ortodokse nonner som ankommer en liten bygd på Vestlandet. «De har blitt sendt til Norge på et hinsides oppdrag. Uten midler, men med en sterk gudstro skal de bygge et majestetisk kloster ytterst på en utilgjengelig fjellhylle, rett over bygdas sentrum.» Produsent: Medieoperatørene
Bortebane av Line Hatland er en fantastisk fin film om alt det som skjer rundt ballen under Norway Cup, skrev Jon Inge Faldalen. Det handler om forventning og fellesskap på fotballcup, noe av det ypperste livet har å by noen tidlig i tenårene. Guttene ser på jentene, og jentene ser på guttene. De flørter, tar selfies, vinner og taper, ser noen kysse, og sover tett på gulvmadrasser i et klasserom. Det er svært godt observert.» Produsent: Medieoperatørene
Liv Grannes fra Mosjøen ble Norges høyest dekorerte kvinne etter 2 verdenskrig. Men både hennes bragder, og Stalin og Churchills «Operasjon Jupiter» på Helgeland, forble i historiens mørke. Fredrik Horn Akselsen gjenforteller her historien om hvordan en kvinnelig motstandskjemper ble skrevet ut av historien. «Nordlands Jeanne d’Arc har alle ingrediensene som trengs for å være en god historie. Her finnes krig og kjærlighet, men også en melankolsk ettertanke», skrev Gunnar Iversen. Produsent: Nordic Screen
Filmen rakk å markere seg sterkt ute innen pandemien slo til for fullt og ble en av årets mest omtalte dokumentarfilmer internasjonalt i 2020-21. «Ryktene er ikke overdrevet: Kunstneren og tyven er en mesterlig film som fortjener et stort publikum», skrev Gunnar Iversen etter premieren. «Benjamin Rees film er original, modig og overraskende. Kunstneren og tyven viderefører en tradisjon som nærmest er kjernen i moderne norsk dokumentar, men dette dobbeltportrettet av kunstneren Barbora og tyven Karl-Bertil lodder dypere enn de fleste andre portrett og de fleste dokumentarfilmer.» Filmen ble historisk her hjemme ved å være første dokumentarfilm som både ble tildelt Amanda for beste film og folkets Amanda. Produsent: Medieoperatørene
Under pandemien leverte det norske dokumentarmiljøet sine kvalitativt beste år noensinne. Men har publikum fått det med seg? Det var spørsmålet Rushprints redaktør Kjetil Lismoen stilte her på rushprint.no for et år siden. Det var mens mange av filmene fortsatt befant seg i en limbo, mellom nedstengte kinoer, avlyste festivaler og «dødperioden» fram til premiere på tv og strømming.
Nå har endelig mange av filmene blitt tilgjengelige etter som de har funnet seg en digital distribusjonsplattform. Her er en oversikt over mange av de nye norske dokumentarfilmene som havnet i skyggen av pandemien, og hvor de nå er tilgjengelig for strømming.
lze Burkovska Jacobsens selvbiografiske film fikk pris under verdenspremieren i 2020 på Annecy, verdens kanskje største festival for animasjonsfilm, og har siden blitt vist på en lang rekke festivaler. Den forteller historien om regissørens oppvekst i Latvia under Sovjetunionen i årene 1970-1990. «Regimet i Sovjetunionen brukte andre verdenskrig som et betydelig ideologisk våpen for å skremme og undertrykke befolkningen under den kalde krigen. Når Ilze finner et bein fra en tysk soldat i sandkassa begynner hun å finne andre historier begravd under propagandaen.» Jeg vil vise hvordan ufrihet føles, sa Burkovska Jacobsen da Rushprint møtte henne etter premieren. Og med invasjonen av Ukraina har filmen fått fornyet aktualitet for mange baltere. Produsent: Bivrost film
Ragnhild Nøst Bergems debutfilm om demens fikk strålende kritikker etter premieren. Den er også Amandanominert. «Alle som har hatt demente familiemedlemmer vil kjenne seg igjen i Vær her», skrev Gunnar Iversen her på rushprint.no. «Det er en film som ikke er nattsvart og tung, men som også får fram noe av den absurde humoren som demens gir opphav til. Det er en skildring av livets vinter, men også en film om verdien av omsorg og fellesskap. Vær her er et imponerende svennestykke». Produsent: Herlig film og tv.
Regissør Petter Aaberg opplevde å bli reddet da han forsøkte å ta sitt eget liv. Dette blir starten på en terapeutisk reise sammen med bestevenn og medregissør Sverre Kvamme. Utstyrt med filmkamera søker de rundt i Oslos gater for å belyse hvordan andre unge menneskene takler liknende utfordringer og kriser. «Kameraet er sjelesørger og terapeutisk instrument i Nattebarn, men også vitne, observatør, følgesvenn og trøst,» skrev vi om filmen da den hadde premiere. Filmen er Amandanominert. Produsent: Indie film
Etter et internasjonalt gjennombrudd med denne norskproduserte filmen sitter Firouzeh Khosrovani med utreiseforbud etter arrestasjon i Iran. Om det er innholdet i filmen iranske myndigheter reagerer på, vet vi ikke for sikkert. Men det er en sjeldent gripende film, kunne Gunnar Iversen bekrefte i sin omtale: «Radiograph of a Family er en enestående film. Mer hjerteskjærende og sår enn de aller fleste dokumentarfilmer, men samtidig en tilbakeholden og sober fortelling som ikke bare er historien om regissørens familie og foreldre, men også historien om det moderne Iran.» Produsent: Antipode films.
Elsa Kvamme skildrer forholdet mellom den norske forfatteren Gunvor Hofmo og den jødiske flyktningen Ruth Maier. Kvamme baserer dokumentarfilmen på Ruth Maiers dagbøker der det kom fram at de to kvinnene hadde hatt et lidenskapelig forhold og et unikt, intellektuellt fellesskap. «De tre filmene Elsa Kvamme har laget om 2. verdenskrig og Holocaust, er alle viktige påminnelser om at selv om tiden går består sårene og skyggene. Ingen hverdag mer er kanskje Kvammes beste film så langt», skrev Gunnar Iversen. Produsent: Alert film.
Trond Giske – Makta rår gir et unikt innblikk i Norges mest omtalte #metoo-sak. Regissør Håvard Bustnes trenger kanskje ikke gjennom Giskes velregisserte maske, skrev Gunnar Iversen i sin anmeldelse: «Men hans ærlige tilnærming gjør «Trond Giske – makta rår» til en bedre film. Regissørens eget nærvær foran kamera, med mikrofonstativet klart, lar oss aldri glemme hva slags spill som foregår.» Produsent: UpNorth
Mirko Stopars utfordrer dokumentargenrens konvensjoner og tilskuerforventninger, skrev Gunnar Iversen. «En djevel med harpun en film som er så rik på perspektiver at den kan ses om og om igjen. Her handler det om livet til en beryktet, berømt og kontroversiell hvalskytter. Her handler det om moderniteten og framveksten av et moderne Norge. Og her handler det om fornemmelser, følelser, stemninger og mentaliteter.» Produsent: Fenris.
Kodenavn: Nagasaki forteller om hovedpersonen Marius og regissøren Fredrik, to unge menn som fant hverandre gjennom filmskaping. De bestemmer seg for å forene krefter om et spesielt utfordrende prosjekt: å finne Marius sin japanske mor som han har mistet kontakten med. Gunnar Iversen beskrev filmen som «et sjeldent norsk eksempel på det som siden midten av 1990-årene gjerne har blitt kalt performativ dokumentar. «Den starter som en skitten genrelek, men ender opp med en innovativ diskusjon om identiteter, og om etikk og moral, som er beundringsverdig.» Produsent: Gofilm As
I Thomas Østbyes viktige dokumentar utforsker han sin egen rolle som observatør i rettssalen under det såkalte Klimasøksmålet, skrev Jon Inge Faldalen. Selv omtaler Østby stilen som en rendyrking av direct cinema-tradisjonen i et intervju her på rushprint.no. «Jeg håper det fjerner meg litt fra utrykket og gir folk mulighet til å «være» en stund i saken. Saken i seg selv er nok som utgangspunkt for at folk kan engasjere seg. Jeg går ikke for å overbevise alle om noe, men å aktivere de som allerede er klare for å gjøre noe…» Produsent: Plymserafin.
Gunnar Hall Jensens film handler om lyd som medisin, lyd som terror, lydens påvirkning på kropp og på sjel. Gjennom lydkunstnere, historikere, konspirasjonsteoretikere og forskere avdekkes en fascinerende fortelling om lyd, ulyd, makt og konspirasjon. «Fordi vi lever i en verden med mye støy renser Gunnar Hall Jensen oppmerksomheten og persepsjonen vår i filmen», skrev Gunnar Iversen som opplever filmen som en overraskende reise som får en til å tenke annerledes omkring vårt forhold til lyd og musikk. Produsent: UpNorth
Det har vært et enormt ansvar, men vi skulle heller ikke bli rammet av berøringsangsten, fortalte regissørene Aslaug Holm og Sigve Endresen om «Generasjon Utøya», der de følger fire unge kvinner som overlevde terrorangrepet 22. juli og fortsatt er aktive innen politikken. Generasjon Utøya våger å presentere 22. juli som en politisk rystelse som har tråder både bakover og framover i tid. Massakren er unik, men får perspektiv som noe mer enn et vagt nasjonalt trauma», mente Gunnar Iversen. Produsent: Fenris.
«De tre i bandfamilien A-ha klarer ikke å leve sammen, men er så mye mindre på egenhånd, slik at de heller ikke klarer å leve uten hverandre. Dette er den allmennmenneskelige og tragiske klangbunnen i A-ha – The Movie, som gir historien om de tre Oslo-guttene som blir verdensartister en egen skjør og sammensatt tone», skrev Gunnar Iversen etter den internasjonale premieren på Tribeca. «Det er image, musikk og karriere som er avgjørende, ikke privatsfæren. Det er tidslinjen, hvordan bandet blir til og utvikler seg gjennom 40 år, og samholdet mellom de tre musikerne, som står i sentrum.» Produsent: Motlys
«Con artists are also artists», skrev Jon Inge Faldalen om Emil Triers utrolige historie om hvordan «Norges Mark Zuckerberg» lurte norsk presse og politisk liv trill rundt. «Emil Triers Stol på meg lades mer effektivt enn solcellepanelet og mobilladeren (som bruker 58 dager) til den unge norske gründeren, som blendet av et sterkt «fake it till you make it»-suksessønske sjarmerte og smigret grønne maktmennesker, som Trond Giske, kongehuset, presse og prisutdelere. Intervjuer og arkivklipp viser at laderne ble kjøpt på Alibaba, og en strand i Dubai var egentlig McDonald’s i Ski.» Produsent: Motlys
Per Maning ble tildelt prisen for beste dokumentarfilm (mellomlengde) under Nordic Docs for Kunsten å plystre. I filmen følger han sin venn, forfatter og kulturformidler Thorvald Steen med kamera gjennom 25 år. Vi får også vite at Steen lider av en sjelden muskelsykdom. Men Maning ønsket å unngå at portrettet skulle handle for mye om sykdommen. «Jeg har aldri tenkt på at han er syk. Han har et hode som rommer stor kunnskap, humor og kjærlighet. Han er inspirerende!» Produsent: Integral Film og Litteratur.
Egil Drillo Olsens landslagstrenerkarriere er en av Norges mest bemerkelsesverdige idrettsprestasjoner. I denne filmen forsøker Jo Vemund Svendsen og Daniel Høglund å gjenskape noe av magien fra denne spesielle epoken i norsk idrettshistorie som kulminerte med VM-sluttspillene i 1994 og 1998 – og et legendarisk straffespark mot Brasil. Både hovedpersonen Drillo og spillerne satt på så mange privatopptak at filmen blir en unik opplevelse. Og hva synes Drillo selv om filmen? «Det ser veldig, veldig bra ut», fortalte han til Rushprint før premieren.
Victor Kossakovskys Gunda hadde verdenspremiere på Berlinalen i 2020, og slo umiddelbart an blant publikum og kritikere. «Gunda skildrer dyr som oppdager verden for første gang. Den gir også oss muligheten til å gjenoppdage vår felles verden», skrev Gunnar Iversen om den kritikerroste norske dokumentaren da den hadde premiere på norske kinoer. Filmen ble solgt til mer enn 40 territorier og kortlistet til Oscar. Den fikk også en Amanda for beste foto, og ble valgt ut som norsk kandidat til Nordisk råds filmpris 2021. Produsent: Sant og Usant
Jakten på Tonetreet omhandler jakten på de rette trærne som kan gi musikkinstrumenter sin magiske tone. Hans Lukas Hansen og forfatter Christian Lysvåg tar utgangspunkt i fiolinmakeren Gaspar og hans «hemmelighetsfulle jakt på de sjeldne trærne». «Med tilbakeholden kraft gir Hans Lukas Hansen oss et rørende portrett av en fabelaktig håndverker og en god mann», mente Gunnar Iversen. «Å se Gaspar lukte, lytte og selv smake på treverket, for å se om det har de rette kvalitetene, er en lise i en tid hvor ting skal skje fort.» Produsent: Norsk Fjernsyn
I det norske konkurranseprogrammet på BIFF i 2020 ble Odelsgut og fantefølge tildelt prisen for beste dokumentarfilm. Filmen gjøre rede for opprøret som ble utløst da bygda Kvam i Gudbrandsdalen ble tildelt en kontroversiell skulptur mange ikke ville ha. Merethe Offerdal Tveits dokumentar en film som stiller store og viktige spørsmål, mente Gunnar Iversen: Hva er kunst, og hvilken funksjon skal kunsten ha? Hvem skal definere hva som er god kunst? Hvilke prosesser må ligge bak kunst som monteres i det offentlige rom?» Produsent: Stray Dog Productions
For å portrettere Europas mest beskyttede kvinne, imamen Seyran Ates, måtte Nefise Özkal Lorentzen manøvrere seg blant skeptiske sikkerhetsvakter og utholde avhør hos kinesisk politi. Det sterkeste øyeblikket inntraff likevel da hun førte Ates sammen med foreldrene til Bano Abobakar Rashid som ble tatt av terroren på Utøya, kunne hun fortelle Rushprints lesere etter premieren. Filmen har fått et langt festivalliv, med strålende mottakelse på to av verdens viktigste dokumentarfilmfestivaler, CPH:DOX og Hot Docs. Produsent: Integral Film og Litteratur.
«Man kastet ut tyskerjentene og deres barn, samtidig som man tok imot andre tyske barn.» Det er et av paradoksene i Linn Helene Løkens film om de tyske «sommerbarna» som kom til Norge for å unnslippe ruinene fra krigen. Moren til Løken var ett av disse barna. Sommeren 1957 kom hun, fire år gamle Gaby, sammen med andre sommerbarn med toget fra Vest-Berlin til Sandefjord. «Jeg ønsket å lage denne filmen for å komme nærmere mamma og min egen historie, og forstå hva som skjedde den gang.» Filmen vant i fjor den norske dokumentarprisen på BIFF og publikumsprisen under Nordic Docs. Produsent: Bry film.
Kan man forene skildringen av mennesker som rives i stykker av rusmisbruk med større politiske og juridiske perspektiver? Ja, Kieran Kolles Vinden snur viser at dette er mulig, og at resultatet kan bli vellykket og viktig, skrev Iversen om filmen. «Kieran Kolle kommer tett inn på Arild, Michelle og Kim-Jørgen. Vi ser hvordan de sliter med fortidens demoner, og sprekker når rusen er eneste vei ut av et overveldende emosjonelt kaos, men også hvordan aktivismen bidrar til at de også holder russuget på avstand.» Produsent: Aldeles
Silje Evensmo Jacobsen og Medieoperatørene ble tildelt Prix Europa for beste europeiske tv-program 2021. I Tro kan flytte fjell møter vi en gruppe gresk-ortodokse nonner som ankommer en liten bygd på Vestlandet. «De har blitt sendt til Norge på et hinsides oppdrag. Uten midler, men med en sterk gudstro skal de bygge et majestetisk kloster ytterst på en utilgjengelig fjellhylle, rett over bygdas sentrum.» Produsent: Medieoperatørene
Bortebane av Line Hatland er en fantastisk fin film om alt det som skjer rundt ballen under Norway Cup, skrev Jon Inge Faldalen. Det handler om forventning og fellesskap på fotballcup, noe av det ypperste livet har å by noen tidlig i tenårene. Guttene ser på jentene, og jentene ser på guttene. De flørter, tar selfies, vinner og taper, ser noen kysse, og sover tett på gulvmadrasser i et klasserom. Det er svært godt observert.» Produsent: Medieoperatørene
Liv Grannes fra Mosjøen ble Norges høyest dekorerte kvinne etter 2 verdenskrig. Men både hennes bragder, og Stalin og Churchills «Operasjon Jupiter» på Helgeland, forble i historiens mørke. Fredrik Horn Akselsen gjenforteller her historien om hvordan en kvinnelig motstandskjemper ble skrevet ut av historien. «Nordlands Jeanne d’Arc har alle ingrediensene som trengs for å være en god historie. Her finnes krig og kjærlighet, men også en melankolsk ettertanke», skrev Gunnar Iversen. Produsent: Nordic Screen
Filmen rakk å markere seg sterkt ute innen pandemien slo til for fullt og ble en av årets mest omtalte dokumentarfilmer internasjonalt i 2020-21. «Ryktene er ikke overdrevet: Kunstneren og tyven er en mesterlig film som fortjener et stort publikum», skrev Gunnar Iversen etter premieren. «Benjamin Rees film er original, modig og overraskende. Kunstneren og tyven viderefører en tradisjon som nærmest er kjernen i moderne norsk dokumentar, men dette dobbeltportrettet av kunstneren Barbora og tyven Karl-Bertil lodder dypere enn de fleste andre portrett og de fleste dokumentarfilmer.» Filmen ble historisk her hjemme ved å være første dokumentarfilm som både ble tildelt Amanda for beste film og folkets Amanda. Produsent: Medieoperatørene