Juni 2011. På trappa til kronprinsresidensen Skaugum smiler en pyntet forsamling mot kamera. På første rad: Haakon Magnus, Mette Marit, dronning Sonja og dronning Rania av Jordan. Lenger bak: Gro Harlem Brundtland, Kofi Annan, fredsprisvinneren Mohammed Yunus og CNN-gründeren Ted Turner. Bakerst, nesten helt til venstre: Waleed Ahmed fra Enebakk.

To år tidligere fikk tjueåringen nasjonal oppmerksomhet gjennom sitt nystartede selskap Grønt Norge som skulle selge solcelleladere til mobiltelefoner. Året etter ble selskapet avslørt som en bløff av Dagens Næringsliv, og i 2014 ble Ahmed dømt til elleve år i amerikansk fengsel for å ha solgt falske rettigheter til Justin Biebers Skandinavia-turné.

NORSKE FENOMENER

I Stol på meg forteller filmskaper Emil Trier historien til Waleed, i en blanding av arkivklipp, nye intervjuer og dramatiseringer.

Trier har beveget seg mellom mange ulike genre – fra fortettet kortfilmdrama i High Point (2014), til Karl Ove Knausgård-initierte Den andre Munch. Stol på meg, som hadde verdenspremiere under CPH: DOX sent i april, er hans tredje dokumentar, de to første tok for seg henholdsvis skateboarding og våpenindustri.

Er det en rød tråd her?

– Kanskje? sier regissøren til Rushprint.

– Brettkontroll handlet om et norsk overformynderi med totalforbud mot skateboard og kreativiteten som oppstår når man ikke får gjøre det man elsker. The Norwegian Solution portretterer fabrikken som ble kåret til et av landets beste steder å arbeide, men som også produserer krigsammunisjon midt i fredsnasjonen. Stol På Meg sirkler rundt en con-artist bejublet av det norske sosialdemokrati.  Så.. ja, fenomener i Norge har alltid interessert meg.

COMING OF AGE

Ahmed var fremdeles kjent som en ung entreprenør da Trier først leste om ham.

– Han var fortsatt på videregående og hadde funnet opp en solcellelader til iPhone. Så husker jeg veldig godt noen år senere da noen fortalte at samme person var arrestert av FBI på flyplassen i San Fransisco fordi han hadde solgt rettighetene til Justin Biebers skandinaviaturné uten å ha dem.

– Da jeg så forsto at denne solcelleladeren egentlig var kjøpt på den kinesiske nettsiden alibaba.com og ikke engang virket, ble jeg interessert. Hva førte frem til denne skjebnen? Hvordan kunne en ung mann rett ut av videregående bli en så stor stjerne i media, blant politikere, internasjonale diplomater og kongelige?

Trier, produsent Nicolai Moland og filmteamet begynte å grave i Waleeds karriere, og en tematikk kom til syne:

– Det ble tydelig at det lå et coming of age-tema her, et ungdomsportrett med egentlig universelle temaer som utenforskap, forventningspress, ambisjoner, identitet og drømmer. Ting mange av oss er innom i ungdomsårene – forskjellen er vel at de fleste av oss ikke ender opp med å bli arrestert for internasjonal svindel av FBI. Men igjen: hva skjer med et ungt menneske når han blir kalt «Norges Mark Zuckerberg» på forsiden av NRK.no? Og hvordan kunne laderen få så mye oppmerksomhet når den faktisk ikke fungerte? DN-journalist Jonas Blich-Bakken, som avslørte solcelleladeren, sier i filmen at Waleed fortalte et fantastisk eventyr som folk ville høre. Det er nok noe i det.

TROND GISKE OG FBI 

I Stol på meg fortelles Waleeds historie av ham selv og menneskene rundt ham. For å få tilgang til dette persongalleriet, tok teamet først kontakt med hans norske advokat Hans Marius Graasvold, som representerte ham i retten.

– Det var noen runder frem og tilbake. Hans Marius er også intervjuet i filmen og har flere veldig interessante refleksjoner. Vi hadde møter med Waleeds brødre i utviklingsfasen, og de var veldig hjelpsomme. De er med i deler av filmen når de reiser gjennom USA for å besøke ham. Prosjektets ambisjon var egentlig å ha med alle de relevante nøkkelpersonene i denne komplekse historien. Vi ville snakke med alt fra daværende næringsminister Trond Giske, tidligere ordfører Fabian Stang, Innovasjon Norge, FBI-agenten som arresterte ham, en forretningsmann i Atlanta som ble lurt såvel som hans gamle lærer eller tidligere partner. Det skulle være hele spekteret.

Ikke alle takket ja til å stille opp etter første henvendelse.

– Det var en stor jobb å få alle karakterene inn i filmen. Samtidig opplevde vi at mange hadde sine refleksjoner og tanker og etter hvert fikk vi brikkene til puslespillet og folk stilte opp.

DRAMATISERINGER

De nøkterne betraktningene fra Waleed og det øvrige rollegalleriet kontrasteres med forseggjorte, poetiske rekonstruksjoner, som dramatiseringer av Waleeds ungdomstid og pågripelsen på flyplassen i San Fransisco.

Hvilke tanker hadde dere om dette grepet og hvordan var gjennomføringen?

– Dette er en historie med larger than life-temaer og Den amerikanske drømmen. Vi måtte speile det i prosjektets filmatiske stil. La tilskueren oppleve deler av historien, ikke bare få det fortalt. Store deler av denne historien oppleves som en suksess helt til det motsatte blir bevist. Samtidig skulle vi balansere alle bitene. Det må være tilstedeværelse i intervjuene, bruk av arkivmaterialet eller dokumentariske scener med observerende kamera som utspiller seg i realtime, alt hadde sin plass i helheten.

Gestaltningen av en ung Waleed og hans reise gjennom skole, ungdomstid og turer til Los Angeles var viktige i det iscenesatte blikket.

– Det er også spesielt å være med på denne reisen når man kjenner utfallet – en veldig lang fengselsstraff. Med klipperne Jens Christian Fodstad og Christian Siebenherz arbeidet vi mye med balansen i kronologi opp mot tydelige tidshopp, hva man vet på et gitt tidspunkt i tidslinjen vår. En scenes ladning kan oppleves veldig ulikt nettopp i lys av scenen som ligger rett før. Eller bruk av perspektiver hvor man kan se både FBI sin arrestasjon og samtidig en brors sorg med et klipp.

ULIKE REAKSJONER

Filmen porsjonerer ut store mengder informasjon og er samtidig ikke redd for følelser og sjelfulle øyeblikk. Hva var det aller viktigste for dere å fortelle?

– Å la nøkkelpersonene få komme til. Og lage en film som viser ulike perspektiver og balanserer dem. Vise tvetydighet og kompleksitet. Vi ønsket ikke å lage en kritisk grave-dokumentar som moraliserte.  Det var ikke vår oppgave å dømme denne personen, det hadde allerede det amerikanske rettssystemet gjort – med det som de fleste mener er en veldig lang straff sett i sammenheng med hva han gjorde. Vi har et utgangspunkt hvor hovedpersonen allerede har tilstått og soner en dom på 11 år. Det er mer interessant å problematisere, sette spørsmål, prøve å forstå. I testvisning av filmen var det ofte en diskusjon etterpå hvor folk brakte forskjellige ting på banen og også var uenige. De hadde ulike reaksjoner på materialet og det gir jo håp for at man kan snakke om filmen etter at man har forlatt kinosalen og at den kan ha et liv hos tilskueren.

«TENK OM DET IKKE FUNGERER»

Musikken i Stol på meg – både storslått og minimalistisk – er skapt av Johannes Ringen. Trier hadde lenge ønsket å jobbe med ham og forventningene var store. Å høre komposisjonene for første gang, i Ringens studio ved Pilestredet i Oslo, ble et definerende øyeblikk.

– Vi hadde drukket kaffe og snakket masse om referanser, tematikk og visjoner. Opptaket og deler av klipp på filmen var godt igang, men jeg hadde enda ikke hørt noe musikk. Han skulle vise meg de første skissene. Vi satte oss ned og han så på meg før han lente seg over macen.

– Da var det en liten stillhet før melodien startet, og jeg husker at jeg tenkte raskt: vi sitter her i et lite studio og skal høre dette, tenk om det ikke fungerer? Tenk om Johannes har jobbet i en helt annen retning nå, musikk er jo egentlig helt umulig å forklare uten å høre på den.. hva skal jeg si da? Han satte på en melodi som vi senere ga navnet «Destiny» – den var akkurat det man ønsket, helt perfekt! Han fortsatte å lage fantastisk musikk gjennom hele klippeperioden og inn i lydetterarbeidet.  Han moste på og fikk alt i havn. Så sammen med den råeste lyddesigneren Gisle Tveito ble det et supert lydbilde som jeg er veldig takknemlig for og fornøyd med.

EFFEKTIVT TEAM

En svært sentral sparringspartner for Trier har vært fotograf Petter Holmern Halvorsen. De to har samarbeidet på produksjoner som våpenindustri-dokumentaren The Norwegian Solution (2009), kortfilmen High Point (2014) og musikkvideo-trilogien for Torgny. I Stol på meg var Halvorsen involvert helt fra ideen ble unnfanget.

– Petter er en utrolig fotograf. Han er involvert i dette prosjektet langt utover å være bak et kamera og hadde flere av de kreative tankene og løsningene underveis.

– Vi arbeidet mye med hvordan vi ville løse iscenesettelsene og brukte noen enkle metoder for å jobbe raskt med både hovedkamera og et mindre kamera når vi var på locations hvor det var strenge regler for å få filme. På Venice Beach hadde vi ironisk nok plutselig mye mindre kamera enn de fleste bloggerne som sto rundt. Det var lange shotlister med skudd vi skulle gjennom hver opptaksdag, og fikk gjort utrolig mye selv om tiden ofte var knapp. Jeg tror effektiviteten handler om at vi jobber tett og begge vet akkurat hva vi synes er kult så da går det raskt. Vår produsent Nicolai Moland var også helt avgjørende for at vi fikk til den visuelle stilen på denne filmen. Deler av opptaket er gjort i USA og Nicolai, Petter og jeg reiste som en liten gjeng. Vi kjørte fra Oklahoma til LA i bil gjennom Grand Canyon. Det slo oss som et tankekors at Waleed hadde kjørt de samme ikoniske veiene, men da på innsiden av en fangetransport.

Stol på meg hadde nylig internasjonal premiere under CPH:DOX i København og får norsk kinopremiere 11.juni.