Foto: Rådgivningsgruppen Verddet (på Frozen 2) på besøk hos Walt Disney Animation Studios. 

Hvor mange ganger må samiske filmskapere lese dette avslagsbrevet fra Norsk Filminstitutt: «Prosjektet holder dessverre ikke høy nok kunstnerisk kvalitet i konkurranse med andre meget kompetente prosjekter». Og hvor mange ganger skal jeg få telefoner fra skuffede samiske filmskapere som akkurat har fått avslag fra NFI? Hvordan skal jeg igjen forklare de at vi på Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) ikke har mer å bidra med til Kulturens kraft?

Regjeringens kulturmelding heter nemlig «Kulturens kraft». Den vektlegger mangfold og at det skal arbeides for et representativt og relevant kulturliv, med like vilkår for alle uansett bakgrunn. NFI har fulgt opp dette med handlingsplanen «Relevans, publikum, Bærekraft».

NFI utlyste i juni satsingen UP 2.0 og inviterte filmskapere med minoritetsbakgrunn, urfolk, og personer med nedsatt funksjonsevne til et utviklingsprogram som skal bedre mangfoldet i norsk film. Denne utlysningen opprørte meg som direktør på Internasjonalt Samisk Filminstitutt. For all del: Det er ikke noe galt med slik en fargerik sekk, jeg heier så absolutt på alle de flotte folka i denne sekken. Men NFI vil ha en quick fix på problemet med sitt eget manglende mangfold ved å putte alle «oss andre» i en sekk.

Men samisk film hører absolutt ikke til i denne sekken. Samisk film er ikke alle de andre – samisk film er samisk film.  Slik norsk film er norsk film. Og svensk film er svensk film osv. Ja, du skjønner? Og vi har dessuten et eget Samisk Filminstitutt.

Og så over til skoletimen som vi samer alltid må holde i møte med den norske skoleklassen. En skoleklasse som har usedvanlig store lærevansker når det kommer til akkurat dette historiske og juridiske faktum:

Samene er urfolk i Norden og vi har en særdeles beskyttelse i grunnlovens §108 og ILO 169. Norge er grunnlagt på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Det betyr at på alle områder er vi likestilt med nordmenn, og det samiske folket har selvbestemmelse i forhold til utviklingen av vår kultur og språk. Vår status som urfolk er noe det samiske folket har kjempet for i årtier, og det faktum skal anerkjennes.

Dette betyr også at vi har rett til autonomi i forhold til film og selv sette premissene for vår egen utvikling. Derfor blir det etter vårt syn uheldig at NFI, uten å snakke med oss, lanserer en «hjelpepakke» som inkluderer urfolk (les samer).

NFI´s utlysning ble for meg et klart uttrykk for et kolonialt tankesett som synes å prege deres forståelse av mangfold. Definisjonen av de «andre», har gjennom tidene vært kolonimaktenes måte å rettferdiggjøre egne privilegier. Ved å definere «de andre», de trengende, kan man fortsette å utøve overordnet veiledning og styre.

Vi er løsningen.

Vi er mangfoldet.

Vi er kulturens kraft.

ISFI har utviklet samiske filmer i et tiår, det er ikke mer utvikling vi trenger, vi har talentene, vi har de beste historiene. Det er produksjonspenger til samiske spillefilmer og serier som må på plass. I dag er finansieringen til ISFI 9.1 millioner kroner, 1.65 % av NFIs årlige filmfond på 552 millioner kroner.

Til sammenlikning øremerker National Film Board of Canada 15 % av deres årlige filmbudsjett til urfolksfilm, det er hundrevis av millioner norske kroner. Vår partner i Canada Media Fund, president Valerie Creigthon, øremerker 7 % av deres årlige budsjett til urfolksfilm i Canada. Dette er satsing på mangfold og en sann vilje til endring.

Så lenge NFIs handlingsplaner for mangfold er tafatte utviklingsprogrammer, og ambisiøse produksjonsvisjoner for mangfold virker totalt fraværende, så vil drømmen om et mer mangfoldig film-Norge forbli kun det: En uoppnåelig drøm for både NFI og oss andre. Skal norsk film bli mer mangfoldig må NFI likestille «de andre» med norske filmskapere og tro på kraften i våre ufortalte historier. Vi, «de andre», må først bli til «oss» for NFI.

Bare se på samarbeidet ISFI har med NRK Drama. Her har både ISFI og det samiske filmmiljøet vært med og satt premissene helt fra starten av. NRK drama har forpliktet seg til 100 millioner kroner til produksjonen av en samisk dramaserie. Det er en samarbeidsmodell til etterfølgelse for NFI.

Den internasjonale suksessen og den enorme etterspørselen etter samisk film befester samisk films kulturelle sprengkraft for Norge og Norden. Jeg har selv sett dette i mine egne kommager på snøkinoen ved Enaresjøens bredder, jeg har også sett det i de samme kommagene på Sameblod-premieren på den røde løperen i Venezia, og jeg har definitivt sett det da vi med kommager danset inn på Frozen 2-festen i Los Angeles.

Finansieringen på minimum 30 millioner kroner i året til Internasjonalt Samisk Filminstitutt burde derfor være en udiskutabel selvfølge. Så hvorfor ser ikke film-Norge det hele verden ser? Eksisterer det samiske kun i periferien av nordmenns bevissthet, som noe eksotisk og ubetydelig fjernt langt der Nord?

Vi i ISFI vet at våre filmer og historier har verdi og høy kunstnerisk kvalitet på internasjonalt nivå, slik som prisvinnerne Amanda Kernell Sameblod og Elle-Máijá Tailfeathers The Body remembers when the world broke open. Vi ser verdien i at nettopp disse historiene blir fortalt og vi vet at vi har mange fremtidige prisvinnende filmer på vårt bord i dag. Men vi sitter ikke i den privilegerte posisjonen at vi har tusenvis av samiske filmer og millioner av kroner å dele ut til nye prosjekter. Vi trenger samisk film fordi det skaper en fremtid for oss. En ny samisk film er ikke en av tusenvis, det er en av veldig få.

Definisjonsmakten over samiske spillefilmer og serier burde derfor ikke være i hendene på Norsk Filminstitutt, men hos vårt eget Samiske filminstitutt. Vi som representerer mangfoldet i film-Norge skal forvalte ressursene til å fortelle våre egne historier på våre premisser. Vi klarer helt fint å definere vår egen kunstneriske kvalitet.

Jeg tar derfor nok en gang til orde for å øremerke minimum 30 millioner kroner i året til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (3,6 % av filmfondet).

Jeg håper at jeg skal få oppleve den dagen, før jeg blir pensjonist, når ISFI kan sende følgende tilskuddsbrev til samiske filmskapere: «Prosjektet ditt holder høy kunstnerisk kvalitet i konkurranse med andre meget kompetente prosjekter. ISFI har den glede å meddele at vi har bevilget 10 millioner kroner til din spillefilm».

De telefonene ser jeg virkelig frem til.

Anne Lajla Utsi, direktevra Internašunála Sámi Filbmainstituhtta

De som er avbildet på toppbildet: Fra venstre Kaliko Hurley (WDAS) Piia Nuorgam,  Heather Blodget (WDAS), Cecilia Pærsson,  Peter Del Vecho (produsent Frozen 2), Anne Lajla Utsi, Veli-Pekka Lehtola og Christina Hætta.