Ragnar Lasse Henriksen, som debuterte spektakulært som Sølvbjørnvinner i Berlin med «Love is War», er gått bort.
Sølvbjørn-vinner Ragnar Lasse Henriksen er gått bort
«Love is War» (Alle fotos: Nasjonalbiblioteket)
Ragnar Lasse Henriksen, senere kjent som Ragnar Gohjerta, er gått bort, 73 år gammel. Han slo igjennom med et brak med spillefilmen Love is War som fikk Sølvbjørnen i Berlin i 1970 for beste foto. Da var Henriksen bare 23 år gammel.
I sin omtale av filmen plasserer Gunnar Iversen regissør Henriksen sentralt i overgangen til en norsk filmmodernisme ved starten av 1970-tallet.
”Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig ble filmene i en kort periode mer eksperimentelle, preget av en ny og sterk modernistisk impuls. Med den nye modernismen kom også en ny politisk og ideologisk orientering, som senere på 70-tallet avfødte en mer sosialrealistisk filmform. En sentral film i den første overgangen til en spirende norsk filmmodernisme var Lasse Henriksens prisbelønte spillefilm Love is War fra 1970”.
I et intervju med Henriksen i filmtidsskriftet Z fra 1990 omtales filmen som ”Norgeshistoriens eneste surrealistiske langfilm”.
«Filmen handler om kjærlighetsforholdet mellom Gro (spilt av Yvonne Ingdal) og Espen (spilt av Ole-Jørgen Nilsen) som møtes i botanisk hage. Filmen blir en vandring gjennom minner fra barndommen og etter et møte med mannen med ønskekvisten (spilt av Per Oscarsson) får livet en ny mening og innhold».
Andre skuespillere som medvirker i filmen er Per Oscarsson og Vibeke Løkkeberg.
Her på rushprint.no skrev Morten Barth følgende om filmen: «Lasse Henriksens ytterst særegne Love Is War (1970) er en fargesprakende og fantastisk billedstrøm som beveger seg fritt i tid og rom, og mellom de ulike karakterenes indre plan, ofte innenfor samme scene, med fragmenter av drømmer, redsler og minnebilder. I tillegg har naturen rundt dem sin egen stemme».
Det skulle imidlertid ikke komme flere langfilmer fra Henriksen, og han skulle blant annet være med på å bygge opp film- og TV-linjen på Idefagskolen i Tønsberg på 90-tallet.
Han ga imidlertid aldri opp å få nye prosjekter på beina. Etter debuten med Love is War fulgte han opp med en ny langfilm med britiske Rita Tushingham i hovedrollen. I et oppslag her på rushprint.no om norsk filmhistories tapte filmprosjekter, kommer det fram at dette prosjektet kollapset etter bare to ukers opptak i 1972. Henriksen mente at han etter det fikk yrkesforbud i norsk filmbransje og dro i selvvalgt eksil til Sveits. Da Arbeiderbladet traff ham i Cannes et par år senere, var han på ny jakt etter finansiører til en adaptasjon av Odd Eidems Cruise. Han jobbet også lenge med planer om adaptere flere av Henrik Ibsens dramaer.
Sølvbjørn-vinner Ragnar Lasse Henriksen er gått bort
Ragnar Lasse Henriksen, som debuterte spektakulært som Sølvbjørnvinner i Berlin med «Love is War», er gått bort.
«Love is War» (Alle fotos: Nasjonalbiblioteket)
Ragnar Lasse Henriksen, senere kjent som Ragnar Gohjerta, er gått bort, 73 år gammel. Han slo igjennom med et brak med spillefilmen Love is War som fikk Sølvbjørnen i Berlin i 1970 for beste foto. Da var Henriksen bare 23 år gammel.
I sin omtale av filmen plasserer Gunnar Iversen regissør Henriksen sentralt i overgangen til en norsk filmmodernisme ved starten av 1970-tallet.
”Helt i begynnelsen av 70-tallet gjennomgikk den norske filmen et stort generasjonsskifte. Samtidig ble filmene i en kort periode mer eksperimentelle, preget av en ny og sterk modernistisk impuls. Med den nye modernismen kom også en ny politisk og ideologisk orientering, som senere på 70-tallet avfødte en mer sosialrealistisk filmform. En sentral film i den første overgangen til en spirende norsk filmmodernisme var Lasse Henriksens prisbelønte spillefilm Love is War fra 1970”.
I et intervju med Henriksen i filmtidsskriftet Z fra 1990 omtales filmen som ”Norgeshistoriens eneste surrealistiske langfilm”.
«Filmen handler om kjærlighetsforholdet mellom Gro (spilt av Yvonne Ingdal) og Espen (spilt av Ole-Jørgen Nilsen) som møtes i botanisk hage. Filmen blir en vandring gjennom minner fra barndommen og etter et møte med mannen med ønskekvisten (spilt av Per Oscarsson) får livet en ny mening og innhold».
Andre skuespillere som medvirker i filmen er Per Oscarsson og Vibeke Løkkeberg.
Her på rushprint.no skrev Morten Barth følgende om filmen: «Lasse Henriksens ytterst særegne Love Is War (1970) er en fargesprakende og fantastisk billedstrøm som beveger seg fritt i tid og rom, og mellom de ulike karakterenes indre plan, ofte innenfor samme scene, med fragmenter av drømmer, redsler og minnebilder. I tillegg har naturen rundt dem sin egen stemme».
Det skulle imidlertid ikke komme flere langfilmer fra Henriksen, og han skulle blant annet være med på å bygge opp film- og TV-linjen på Idefagskolen i Tønsberg på 90-tallet.
Han ga imidlertid aldri opp å få nye prosjekter på beina. Etter debuten med Love is War fulgte han opp med en ny langfilm med britiske Rita Tushingham i hovedrollen. I et oppslag her på rushprint.no om norsk filmhistories tapte filmprosjekter, kommer det fram at dette prosjektet kollapset etter bare to ukers opptak i 1972. Henriksen mente at han etter det fikk yrkesforbud i norsk filmbransje og dro i selvvalgt eksil til Sveits. Da Arbeiderbladet traff ham i Cannes et par år senere, var han på ny jakt etter finansiører til en adaptasjon av Odd Eidems Cruise. Han jobbet også lenge med planer om adaptere flere av Henrik Ibsens dramaer.
Les også
- – Du må slå til når flammen brenner.
- Stjernebesatt Östlund-film om vår frykt for å kjede oss.
- Mesterklasser, samtaler og pitching i Grimstad.
- Filmsamtalen med Liselott Forsman.
- Skuespillerpodden: Hvorfor agency og management for skuespillere?
- B-filmens «gudfar» er gått bort.
- AI-seminar og ny norsk VFX-pris.
- Hvem får vende tilbake?
- Filmfestivalene i politisk kryssild.
- Filmregissør Mohammad Rasoulof dømt til åtte års fengsel og pisking.