Tilbakemelding fra bransjen viser at det er et stort ønske om mer fleksibilitet fra NFIs side. Vi jobber mot dette målet, samtidig som vi skal oppfylle strenge forvaltningsrettslige krav, skriver Terez Hollo-Klausen i sitt svar til Jan Dalchow.
Tilbakemelding fra bransjen viser at det er et stort ønske om mer fleksibilitet fra NFIs side. Vi jobber mot dette målet, samtidig som vi skal oppfylle strenge forvaltningsrettslige krav, skriver Terez Hollo-Klausen i sitt svar til Jan Dalchow.
Rekviem for Selina, Ukjent landskap, Lykkeland og Kids in Crime 2 ble tildelt to priser hver under utdelingen av Gullrutens Fagpriser.
Skal fleksibilitet i tilskuddssystemet være et verktøy, må den forvaltes åpent. Det er først da vi virkelig kan snakke om et virkemiddelapparat i utvikling – i tillitens retning. Jan Dalchow kommenterer innlegget fra avdelingsdirektør Terez Hollo-Klausen i Norsk filminstitutt.
«Når retningslinjene ikke samsvarer med saksbehandlingspraksis, er det nødvendig med tiltak, der er vi helt enige». Terez Hollo-Klausen, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt, svarer på Jan Dalchows etterlysning av tydeligere retningslinjer i etterkant av tilskuddet til Joachim Triers «Affeksjonverdi».
Problemene som viste seg i «Team Ingebrigtsen» er ikke av unik art og vil komme til overflaten så lenge NRK fortsetter sin flørt med realitysjangeren og tåkelegger sine etiske forpliktelser, mener Rune Kreutz.
Roar Skolmens «I Ungdommens makt» ble brutalt slaktet av kritikerne da den kom høsten 1980. I dag kan vi se filmen med litt andre øyne, mener Thomas Heie Haugerud som står bak relanseringen av den utskjelte filmen gjennom folkefinansiering.
Norsk filminstitutt utviser et skjønn som utfordrer retningslinjer og likebehandling, mener Jan Dalchow. Etter bransjens møte med NFI-konsulentene forrige uke gjenstår sentrale ubesvarte spørsmål.
Overgangen fra kortfilm til spillefilm er vanskeligere enn man tror. Det fikk jeg smertelig erfare med min første spillefilm, forteller tidligere kortfilmkonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.
De sinte og voldelige mennene som dominerte filmen og serieformatet etter årtusenskiftet, har brutt ut av fiksjonen og funnet veien til virkeligheten. Ikke rart Vince Gilligan beklager seg.
«Det hjelper ikke at du har gått på filmskole med dem, du må også ha møtt dem i barnehagen» og andre fortellinger om hvorfor man får avslag på sine filmsøknader.
Hva skal egentlig til for å styrke insentivordningen, når selv ikke et stortingsflertall er nok? Kanskje er det statsminister Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen, undrer Sigmund Elias Holm, som opplever det hele som en evig runddans.
Den palestinske Oscarvinneren «No Other Land» ble omtalt som et norsk Oscarhåp. Det var godt ment, men kan trigge såre følelser i det internasjonale dokumentarmiljøet.
I Oscar-sammenheng trumfer filmen kampanjen, uansett hva mange tror, skriver tidligere filmprodusent Stein B. Kvae som har skrevet masteroppgave om nasjonale Oscar-utvelgelser.
Tilgjengeliggjøring av norske spillefilmer kan ikke være avhengig av ildsjeler. Flere hundre norske filmer finnes bare på filmrull og må skannes og restaureres før de kan bli tilpasset dagens bruk, skriver Thomas Heie Haugerud i dette innlegget.
Å lande «The White Lotus» ville vært det ultimate beviset på hva en god insentivordning kan tilføre Norge, og vår bransje. Å miste «The White Lotus» er derimot et smertefullt bevis på en systemfeil vi ikke har råd til, mener Trygve Allister Diesen.
Når en storserie som «The White Lotus» sier fra seg midler fra insentivordningen, så vitner det om en ineffektiv ordning, mener John Christian Rosenlund. Så hva bør gjøres?