«Når retningslinjene ikke samsvarer med saksbehandlingspraksis, er det nødvendig med tiltak, der er vi helt enige». Terez Hollo-Klausen, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt, svarer på Jan Dalchows etterlysning av tydeligere retningslinjer i etterkant av tilskuddet til Joachim Triers «Affeksjonverdi».
I en kommentar her på Rushprint stiller Jan Dalchow spørsmål om Norsk filminstitutts (NFI) saksbehandlingspraksis, særlig knyttet til krav til vurderingsgrunnlag i søknader om produksjonstilskudd. Vi vil bidra til åpenhet rundt våre prosesser og ønsker diskusjonen velkommen. Jeg utdyper gjerne hvordan vi jobber med disse spørsmålene internt i Norsk filminstitutt.
Norsk filminstitutt forvalter ulike virkemidler for å hjelpe oss nå de filmpolitiske målene som er fastsatt av regjeringen. For å kunne nå disse målene må virkemidlene kontinuerlig utvikles for å gi best effekt, og vi skal møte nye utviklinger og ta stilling til nye problemstillinger som kan oppstå. Norsk filminstitutt videreutvikler tilskuddsordningene våre i dialog med bransjen. Virkemiddelapparatet er med andre ord ikke statisk, det er og skal være dynamisk. Både forskrifter, retningslinjer og saksbehandlingspraksis videreutvikles slik at vi får best resultat med tanke på oppnåelse av de filmpolitiske målene, samtidig som våre virkemidler skal bidra til gode kreative prosesser og nyvinning.
Dalchow etterlyser en tydeliggjøring av NFIs retningslinjer og saksbehandlingspraksis i etterkant av tilskuddet til Joachim Triers film Affeksjonverdi. Vedtaket ble gjort i tråd med etablert saksbehandlingspraksis, der NFI gjorde en skjønnsmessig vurdering av søknadsgrunnlaget og kom til at det innsendte materialet ga tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en kunstnerisk vurdering av prosjektet. Denne praksisen var ikke reflektert i de skriftlige retningslinjene for ordningen, men basert på sedvane.
Når retningslinjene ikke samsvarer med saksbehandlingspraksis er det nødvendig med tiltak, der er vi helt enige med artikkelforfatter. Derfor har vi allerede gjort mindre justeringer i vår interne saksbehandlingsrutiner, mens vi vurderer ulike løsninger som gir mer fleksibilitet. Vi har diskutert ulike alternativ, blant annet å endre formalkrav i retningslinjene, eksempelvis å godta andre underlag enn manus. Et annet alternativ er løpende saksbehandling, fremfor to årlige frister som vi har i dag. Løpende saksbehandling vil kunne svare ut ønsket om å unngå at prosjekter tilfredsstiller NFIs tidsplaner fremfor sine egne organiske løp.
Samtidig er det viktig at vi ikke forhaster oss i disse prosessene. Alle endringer vil ha ringvirkninger, og det er viktig å kartlegge mulige konsekvenser. Målet er at våre tilskuddsordninger skal være forutsigbare, men også fleksible nok til å møte prosjektene der de er. Vi jobber videre med dette i dialog med bransjen.
Terez Hollo-Klausen er avdelingsdirektør for kunstnerisk vurdering, utvikling og publikum i NFI.
«Når retningslinjene ikke samsvarer med saksbehandlingspraksis, er det nødvendig med tiltak, der er vi helt enige». Terez Hollo-Klausen, avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt, svarer på Jan Dalchows etterlysning av tydeligere retningslinjer i etterkant av tilskuddet til Joachim Triers «Affeksjonverdi».
I en kommentar her på Rushprint stiller Jan Dalchow spørsmål om Norsk filminstitutts (NFI) saksbehandlingspraksis, særlig knyttet til krav til vurderingsgrunnlag i søknader om produksjonstilskudd. Vi vil bidra til åpenhet rundt våre prosesser og ønsker diskusjonen velkommen. Jeg utdyper gjerne hvordan vi jobber med disse spørsmålene internt i Norsk filminstitutt.
Norsk filminstitutt forvalter ulike virkemidler for å hjelpe oss nå de filmpolitiske målene som er fastsatt av regjeringen. For å kunne nå disse målene må virkemidlene kontinuerlig utvikles for å gi best effekt, og vi skal møte nye utviklinger og ta stilling til nye problemstillinger som kan oppstå. Norsk filminstitutt videreutvikler tilskuddsordningene våre i dialog med bransjen. Virkemiddelapparatet er med andre ord ikke statisk, det er og skal være dynamisk. Både forskrifter, retningslinjer og saksbehandlingspraksis videreutvikles slik at vi får best resultat med tanke på oppnåelse av de filmpolitiske målene, samtidig som våre virkemidler skal bidra til gode kreative prosesser og nyvinning.
Dalchow etterlyser en tydeliggjøring av NFIs retningslinjer og saksbehandlingspraksis i etterkant av tilskuddet til Joachim Triers film Affeksjonverdi. Vedtaket ble gjort i tråd med etablert saksbehandlingspraksis, der NFI gjorde en skjønnsmessig vurdering av søknadsgrunnlaget og kom til at det innsendte materialet ga tilstrekkelig grunnlag for å gjøre en kunstnerisk vurdering av prosjektet. Denne praksisen var ikke reflektert i de skriftlige retningslinjene for ordningen, men basert på sedvane.
Når retningslinjene ikke samsvarer med saksbehandlingspraksis er det nødvendig med tiltak, der er vi helt enige med artikkelforfatter. Derfor har vi allerede gjort mindre justeringer i vår interne saksbehandlingsrutiner, mens vi vurderer ulike løsninger som gir mer fleksibilitet. Vi har diskutert ulike alternativ, blant annet å endre formalkrav i retningslinjene, eksempelvis å godta andre underlag enn manus. Et annet alternativ er løpende saksbehandling, fremfor to årlige frister som vi har i dag. Løpende saksbehandling vil kunne svare ut ønsket om å unngå at prosjekter tilfredsstiller NFIs tidsplaner fremfor sine egne organiske løp.
Samtidig er det viktig at vi ikke forhaster oss i disse prosessene. Alle endringer vil ha ringvirkninger, og det er viktig å kartlegge mulige konsekvenser. Målet er at våre tilskuddsordninger skal være forutsigbare, men også fleksible nok til å møte prosjektene der de er. Vi jobber videre med dette i dialog med bransjen.
Terez Hollo-Klausen er avdelingsdirektør for kunstnerisk vurdering, utvikling og publikum i NFI.
