Den evige runddansen.

Den evige runddansen.

Hva skal egentlig til for å styrke insentivordningen, når selv ikke et stortingsflertall er nok? Kanskje er det statsminister Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen, undrer Sigmund Elias Holm, som opplever det hele som en evig runddans.

Foto: Forfatteren av innlegget (til høyre) på befaring i Nærøyfjorden i 2012 sammen med The Vikings-produsent Morgan O’Sullivan. «The Vikings» skulle som kjent havne i Irland.

Sjeldent har nyhetsbildet tydeligere fått frem hvordan filmpolitikken har behov for både et kultur- og et næringsperspektiv. Mens norske filmskapere vinner Oscar-priser og Gullbjørner, mister næringslivet milliardinntekter når stadig flere internasjonale produksjoner velger bort Norge. White Lotus er ifølge ryktene den siste i rekken, med 800 millioner som fordufter fra norsk bransje.

Fra opposisjonen i Stortinget kommer på ny krav om en regelstyrt og konkurransedyktig ordning, mens det fra regjeringen serveres bortforklaringer og manes til tålmodighet. Det er en runddans vi har sett før.

Også i 2017 ledet Venstre an. De samlet et flertall i Stortinget – SP, SV, KrF, AP – for å be regjeringen utrede en regelstyrt insentivordning. Året etter satt Venstre selv i regjering, og leverte en utredning i revidert budsjett 2018 som ingen ville vedkjenne seg.

Runddansen fortsatte. Initiativet lå nå hos AP og SV, som i 2019 og 2020 fremmet forslag om en regelstyrt insentivordning, og anmodet regjeringen om å flytte ordningen til Næringsdepartementet. Senterpartiet, MDG og Rødt gav sin tilslutning, men forslagene falt mot flertallsregjeringens stemmer.

Med FRP ute av regjeringskontorene i 2021 kom et nytt flertall i Stortinget på plass. AP, FrP, SP og MDG ba på ny regjeringen om å styrke insentivordningen og utrede en regelstyrt innretning. 

Som i 2018 ble forslaget kvittert ut i påfølgende revidert statsbudsjett. Ordningen gikk da fra å være en budsjettpost som ble tilført friske midler hvert år, til en flerårig ramme, uten å få en økning som kompenserte for dette. Det som ble solgt inn som en forbedring til Storting og bransje, ble i realiteten en kraftig svekkelse. Refusjonene har stupt med 66 %, fra et gjennomsnitt på 51 millioner kroner (2016–2020) til 17 millioner kroner (2021–2025). 

Hva mer kan vi gjøre?

Med Arbeiderpartiet i regjeringskontorene, har det blitt et nytt rollebytte. På parketten er det nå Venstre og FRP som tar mest høylytt til orde for en regelstyrt insentivordning. AP har øyensynlig glemt forslagene de fremmet i Stortinget i 2021, 2020, 2019 og 2017.

Tålmodigheten er i ferd med å renne ut: Et utall fylker, kommuner, næringsforeninger og bransjeforeninger har de siste årene henvendt seg til regjeringen og bedt om fortgang og fremgang: Osloregionen IPR, Vestland fylke, Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Næringsarena Nord, Næringsalliansen for Trøndelag, Molde Næringsforum, Næringsforeningen i Stavanger, Indre Østfold Næringsutvikling, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, NHO Reiseliv, LO, Norsk Industri… og da er ikke en gang filmorganisasjonene nevnt. 

Engasjementet for det som tross alt er en mikroskopisk ordning på statsbudsjettet er ekstraordinært.

Man kan undre seg: Hva skal egentlig til for å styrke ordningen, når selv ikke et stortingsflertall er nok?

Kanskje er det statsminister Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen. Støre skrev nylig i DN hvordan norske bedrifter fra Ålesund, Raufoss og Trondheim konkurrerer på like vilkår som selskaper i Paris, Berlin og Madrid. Kanskje kulturminister Jaffery bør troppe opp på Statsministerens kontor med næringsminister Myrseth, og forklare at dette slett ikke gjelder filmbransjen?

Det er på tide at vår politiske ledelse følger opp sine egne anmodninger, gir insentivordningen konkurransedyktige vilkår, og flytter den til Næringsdepartementet. 

Så kan Drømmer og No Other Land skinne videre i Kulturdepartementet.


Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon  


 

Den evige runddansen.

Den evige runddansen.

Hva skal egentlig til for å styrke insentivordningen, når selv ikke et stortingsflertall er nok? Kanskje er det statsminister Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen, undrer Sigmund Elias Holm, som opplever det hele som en evig runddans.

Foto: Forfatteren av innlegget (til høyre) på befaring i Nærøyfjorden i 2012 sammen med The Vikings-produsent Morgan O’Sullivan. «The Vikings» skulle som kjent havne i Irland.

Sjeldent har nyhetsbildet tydeligere fått frem hvordan filmpolitikken har behov for både et kultur- og et næringsperspektiv. Mens norske filmskapere vinner Oscar-priser og Gullbjørner, mister næringslivet milliardinntekter når stadig flere internasjonale produksjoner velger bort Norge. White Lotus er ifølge ryktene den siste i rekken, med 800 millioner som fordufter fra norsk bransje.

Fra opposisjonen i Stortinget kommer på ny krav om en regelstyrt og konkurransedyktig ordning, mens det fra regjeringen serveres bortforklaringer og manes til tålmodighet. Det er en runddans vi har sett før.

Også i 2017 ledet Venstre an. De samlet et flertall i Stortinget – SP, SV, KrF, AP – for å be regjeringen utrede en regelstyrt insentivordning. Året etter satt Venstre selv i regjering, og leverte en utredning i revidert budsjett 2018 som ingen ville vedkjenne seg.

Runddansen fortsatte. Initiativet lå nå hos AP og SV, som i 2019 og 2020 fremmet forslag om en regelstyrt insentivordning, og anmodet regjeringen om å flytte ordningen til Næringsdepartementet. Senterpartiet, MDG og Rødt gav sin tilslutning, men forslagene falt mot flertallsregjeringens stemmer.

Med FRP ute av regjeringskontorene i 2021 kom et nytt flertall i Stortinget på plass. AP, FrP, SP og MDG ba på ny regjeringen om å styrke insentivordningen og utrede en regelstyrt innretning. 

Som i 2018 ble forslaget kvittert ut i påfølgende revidert statsbudsjett. Ordningen gikk da fra å være en budsjettpost som ble tilført friske midler hvert år, til en flerårig ramme, uten å få en økning som kompenserte for dette. Det som ble solgt inn som en forbedring til Storting og bransje, ble i realiteten en kraftig svekkelse. Refusjonene har stupt med 66 %, fra et gjennomsnitt på 51 millioner kroner (2016–2020) til 17 millioner kroner (2021–2025). 

Hva mer kan vi gjøre?

Med Arbeiderpartiet i regjeringskontorene, har det blitt et nytt rollebytte. På parketten er det nå Venstre og FRP som tar mest høylytt til orde for en regelstyrt insentivordning. AP har øyensynlig glemt forslagene de fremmet i Stortinget i 2021, 2020, 2019 og 2017.

Tålmodigheten er i ferd med å renne ut: Et utall fylker, kommuner, næringsforeninger og bransjeforeninger har de siste årene henvendt seg til regjeringen og bedt om fortgang og fremgang: Osloregionen IPR, Vestland fylke, Bergen kommune, Bergen Næringsråd, Næringsarena Nord, Næringsalliansen for Trøndelag, Molde Næringsforum, Næringsforeningen i Stavanger, Indre Østfold Næringsutvikling, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, NHO Reiseliv, LO, Norsk Industri… og da er ikke en gang filmorganisasjonene nevnt. 

Engasjementet for det som tross alt er en mikroskopisk ordning på statsbudsjettet er ekstraordinært.

Man kan undre seg: Hva skal egentlig til for å styrke ordningen, når selv ikke et stortingsflertall er nok?

Kanskje er det statsminister Jonas Gahr Støre som sitter med nøkkelen. Støre skrev nylig i DN hvordan norske bedrifter fra Ålesund, Raufoss og Trondheim konkurrerer på like vilkår som selskaper i Paris, Berlin og Madrid. Kanskje kulturminister Jaffery bør troppe opp på Statsministerens kontor med næringsminister Myrseth, og forklare at dette slett ikke gjelder filmbransjen?

Det er på tide at vår politiske ledelse følger opp sine egne anmodninger, gir insentivordningen konkurransedyktige vilkår, og flytter den til Næringsdepartementet. 

Så kan Drømmer og No Other Land skinne videre i Kulturdepartementet.


Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon  


 

MENY