«Det hjelper ikke at du har gått på filmskole med dem, du må også ha møtt dem i barnehagen» og andre fortellinger om hvorfor man får avslag på sine filmsøknader.
Hvorfor får også gode søknader avslag?
Et manus er endelig ferdig. Venner, kjente og kollegaer elsker det, også fagfolk som har lest manuset eller vært med på å utvikle det. Det oppleves som originalt og kanskje nyskapende, det har til og med et åpenbart kommersielt potensial.
Du sender det til en produsent eller en filmkonsulent. Så kommer det overraskende AVSLAGET.
Den eneste som er uinteressert i filmen din, er vedkommende som er avgjørende for om den blir realisert eller ikke.
Som leseren allerede vet; du får ikke penger fra støtteorganene om du ikke har en produsent, det må ordnes først. Og om du får en produsent, får du likevel ikke midler om konsulenten ikke vil.
Da blir det store spørsmålet: Hvorfor vil ikke produsenten eller konsulenten, når alle andre er positive?
Har vedkommende en unik innsikt i faget som andre ikke har? Hva som selger eller ikke? Har vedkommende synske evner, noe som gjør at hen direkte kan spotte nye filmatiske- og kunstneriske uttrykk, en evne til å sanse fremtidens genier?
Enkelte tror nok de har en ekstraordinær innsikt, men de fleste produsenter og konsulenter er oppegående mennesker som kjenner sine egne begrensninger. All annen vitenskap enn fysikk er antagelser, hevdet Elon Musk nylig. Å kunne vite noe sikkert om et filmprosjekts kunstneriske og kommersielle skjebne, er så langt bort fra forutsigbar matematikk og naturvitenskap som overhodet mulig. For alt med film og kunst er antagelser.
Det hjelper selvfølgelig om produsenten eller konsulenten har lang og solid erfaring, det er her intuisjon kommer inn; som igjen er en blanding av gjenkjennelse og forståelse.
Men tilbake til spørsmålet: hvorfor avslag på et prosjekt som åpenbart er «bra»? Som alle elsker, unntatt «idioten» på toppen. Fra min egen tid som søker, og etter årene som filmkonsulent og utvalgsmedlem i Fond for lyd og bilde («idiot»), har jeg kommet fram til de viktigste årsakene til avslag:
Konsulenten / produsenten har en haug av gode søknader:
En av de viktigste grunnene til at det gode prosjektet ditt ikke får støtte, er den harde konkurransen med andre gode prosjekter. Ikke minst gjelder dette Norsk filminstitutt og andre støtteorganer.
Det snakkes alt for lite om dette, og du kan lett få inntrykk av at det er noe feil med det du har levert inn. Men i virkeligheten er få av søknadene dårlige, de fleste holder et ganske høyt nivå og det er stort sett ikke noen særlig kvalitetsforskjell mellom de som får penger og dem som ikke får det. Av de mange gode, er det bare noen få som kan få midler.
Dette fører igjen til at mange gode prosjekter som egentlig ikke trenger det, havner inn i en meningsløs utviklingsspiral, som enten gjør dem dårligere eller annerledes enn tenkt. En av verdens mest betydningsfulle filmregissører, Antonioni, mente at det første manuset ofte er det beste.
Konsulenten / produsenten er ikke begeistret:
Vedkommende som leser manuset ditt, synes ikke det er interessant eller godt nok, verken kunstnerisk eller kommersielt. Heller ikke til å utvikles videre med selskapets eller institusjonenes midler. Dette er og blir en subjektiv dom, i kunst finnes ingen objektivitet, det er jo derfor mange støtteorganer har alternative konsulenter.
Konsulenten / produsenten ser på CV-en din:
Prosjektet du har levert kan være bra, men beslutningstakeren mener du har for lite erfaring eller «for dårlig bakgrunn». Med «dårlig» menes i denne sammenhengen at tekstene, filmene eller verkene du har gjort før, ikke borger for at dette blir bra eller salgbart. Det kan også være at prosjektet ikke er gjennomførbart, da igjen på grunn av for lite erfaring og penger.
Konsulentens / produsentens lukkede univers:
Hen har en begrenset eller fordomsfull oppfatning av hva som er godt og hva som er dårlig. Hva som kommer til å selge og ikke minst hva som har fungert før, kunstnerisk sett. Dermed kommer du til kort, i alle fall om du kommer med noe uvant. Det er på grunn av slike fordommer at ny film og kunst ofte har problemer.
Konsulentens / produsentens syn på deg:
Det er viktig hvordan du oppfattes i filmmiljøet; den kollektive bevisstheten om hvem du er, og dermed om hva du evner og ikke evner. Er du «inn» eller «ut», var din siste film en fiasko eller en suksess? Er du et håpefullt talent eller en håpløs gamling som ikke gir seg? Det kan også være at produsenten eller konsulenten ikke liker deg, ditt kunstnerskap eller dine politiske meninger. Jeg husker en gang, som ung filmskaper, at en konsulent sa til meg: «Dette er et godt manus, men det er andre jeg har lyst til å gi støtte.»
Dette går over og inn i siste punkt:
Konsulentens / produsentens tilknytning til venner og kultureliten:
Følgende kan virke konspiratorisk, men er det dessverre ikke: Noen ganger er det faktisk viktigere hvem som har skrevet noe, enn kvaliteten på det. Mangel på interesse for ditt prosjekt, er derfor ikke nødvendigvis knyttet til det som er sendt inn, men at du ikke kjenner «den riktige personen» eller at du er «feil person». Vi er alle mennesker og vi tenker hierarkisk.
Enkelte filmmiljøer i Oslo og NRK er som rene familie- og vennskapsdynastier å regne. En venn av meg som jobber som produsent i NRK pleier å si: «Det hjelper ikke at du har gått på filmskole med dem, du må også ha møtt dem i barnehagen».
Det er altså mange grunner til at du får avslag fra en konsulent eller en produsent. De viktigste er konkurransen fra andre gode prosjekter, at vedkommende ikke liker eller ser potensialet i prosjektet ditt, eller at du har for liten eller «feil erfaring».
Norsk filminstitutt har størst avstand til søkerne, mer enn de regionale filmsentrene, og det er da naturlig å tenke at det er der du får mest «fair» behandling (selv om kunst i alle sammenhenger ikke har noe med rettferdighet å gjøre).
NFI må ta hensyn, men de private produsentene kan være så råe som de vil. Du kan oppleve at de ikke gidder å lese eller behandle det du har sendt inn, selv om de har lovet å gjøre det.
Det er altså lov å håpe på at det er de beste prosjektene som vinner fram. Men om det skyldes kvalitet, vanntette søknads-vurderinger eller tilfeldigheter er ikke alltid godt å si.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er filmskaper og tidligere konsulent NFI.
Hvorfor får også gode søknader avslag?
«Det hjelper ikke at du har gått på filmskole med dem, du må også ha møtt dem i barnehagen» og andre fortellinger om hvorfor man får avslag på sine filmsøknader.
Et manus er endelig ferdig. Venner, kjente og kollegaer elsker det, også fagfolk som har lest manuset eller vært med på å utvikle det. Det oppleves som originalt og kanskje nyskapende, det har til og med et åpenbart kommersielt potensial.
Du sender det til en produsent eller en filmkonsulent. Så kommer det overraskende AVSLAGET.
Den eneste som er uinteressert i filmen din, er vedkommende som er avgjørende for om den blir realisert eller ikke.
Som leseren allerede vet; du får ikke penger fra støtteorganene om du ikke har en produsent, det må ordnes først. Og om du får en produsent, får du likevel ikke midler om konsulenten ikke vil.
Da blir det store spørsmålet: Hvorfor vil ikke produsenten eller konsulenten, når alle andre er positive?
Har vedkommende en unik innsikt i faget som andre ikke har? Hva som selger eller ikke? Har vedkommende synske evner, noe som gjør at hen direkte kan spotte nye filmatiske- og kunstneriske uttrykk, en evne til å sanse fremtidens genier?
Enkelte tror nok de har en ekstraordinær innsikt, men de fleste produsenter og konsulenter er oppegående mennesker som kjenner sine egne begrensninger. All annen vitenskap enn fysikk er antagelser, hevdet Elon Musk nylig. Å kunne vite noe sikkert om et filmprosjekts kunstneriske og kommersielle skjebne, er så langt bort fra forutsigbar matematikk og naturvitenskap som overhodet mulig. For alt med film og kunst er antagelser.
Det hjelper selvfølgelig om produsenten eller konsulenten har lang og solid erfaring, det er her intuisjon kommer inn; som igjen er en blanding av gjenkjennelse og forståelse.
Men tilbake til spørsmålet: hvorfor avslag på et prosjekt som åpenbart er «bra»? Som alle elsker, unntatt «idioten» på toppen. Fra min egen tid som søker, og etter årene som filmkonsulent og utvalgsmedlem i Fond for lyd og bilde («idiot»), har jeg kommet fram til de viktigste årsakene til avslag:
Konsulenten / produsenten har en haug av gode søknader:
En av de viktigste grunnene til at det gode prosjektet ditt ikke får støtte, er den harde konkurransen med andre gode prosjekter. Ikke minst gjelder dette Norsk filminstitutt og andre støtteorganer.
Det snakkes alt for lite om dette, og du kan lett få inntrykk av at det er noe feil med det du har levert inn. Men i virkeligheten er få av søknadene dårlige, de fleste holder et ganske høyt nivå og det er stort sett ikke noen særlig kvalitetsforskjell mellom de som får penger og dem som ikke får det. Av de mange gode, er det bare noen få som kan få midler.
Dette fører igjen til at mange gode prosjekter som egentlig ikke trenger det, havner inn i en meningsløs utviklingsspiral, som enten gjør dem dårligere eller annerledes enn tenkt. En av verdens mest betydningsfulle filmregissører, Antonioni, mente at det første manuset ofte er det beste.
Konsulenten / produsenten er ikke begeistret:
Vedkommende som leser manuset ditt, synes ikke det er interessant eller godt nok, verken kunstnerisk eller kommersielt. Heller ikke til å utvikles videre med selskapets eller institusjonenes midler. Dette er og blir en subjektiv dom, i kunst finnes ingen objektivitet, det er jo derfor mange støtteorganer har alternative konsulenter.
Konsulenten / produsenten ser på CV-en din:
Prosjektet du har levert kan være bra, men beslutningstakeren mener du har for lite erfaring eller «for dårlig bakgrunn». Med «dårlig» menes i denne sammenhengen at tekstene, filmene eller verkene du har gjort før, ikke borger for at dette blir bra eller salgbart. Det kan også være at prosjektet ikke er gjennomførbart, da igjen på grunn av for lite erfaring og penger.
Konsulentens / produsentens lukkede univers:
Hen har en begrenset eller fordomsfull oppfatning av hva som er godt og hva som er dårlig. Hva som kommer til å selge og ikke minst hva som har fungert før, kunstnerisk sett. Dermed kommer du til kort, i alle fall om du kommer med noe uvant. Det er på grunn av slike fordommer at ny film og kunst ofte har problemer.
Konsulentens / produsentens syn på deg:
Det er viktig hvordan du oppfattes i filmmiljøet; den kollektive bevisstheten om hvem du er, og dermed om hva du evner og ikke evner. Er du «inn» eller «ut», var din siste film en fiasko eller en suksess? Er du et håpefullt talent eller en håpløs gamling som ikke gir seg? Det kan også være at produsenten eller konsulenten ikke liker deg, ditt kunstnerskap eller dine politiske meninger. Jeg husker en gang, som ung filmskaper, at en konsulent sa til meg: «Dette er et godt manus, men det er andre jeg har lyst til å gi støtte.»
Dette går over og inn i siste punkt:
Konsulentens / produsentens tilknytning til venner og kultureliten:
Følgende kan virke konspiratorisk, men er det dessverre ikke: Noen ganger er det faktisk viktigere hvem som har skrevet noe, enn kvaliteten på det. Mangel på interesse for ditt prosjekt, er derfor ikke nødvendigvis knyttet til det som er sendt inn, men at du ikke kjenner «den riktige personen» eller at du er «feil person». Vi er alle mennesker og vi tenker hierarkisk.
Enkelte filmmiljøer i Oslo og NRK er som rene familie- og vennskapsdynastier å regne. En venn av meg som jobber som produsent i NRK pleier å si: «Det hjelper ikke at du har gått på filmskole med dem, du må også ha møtt dem i barnehagen».
Det er altså mange grunner til at du får avslag fra en konsulent eller en produsent. De viktigste er konkurransen fra andre gode prosjekter, at vedkommende ikke liker eller ser potensialet i prosjektet ditt, eller at du har for liten eller «feil erfaring».
Norsk filminstitutt har størst avstand til søkerne, mer enn de regionale filmsentrene, og det er da naturlig å tenke at det er der du får mest «fair» behandling (selv om kunst i alle sammenhenger ikke har noe med rettferdighet å gjøre).
NFI må ta hensyn, men de private produsentene kan være så råe som de vil. Du kan oppleve at de ikke gidder å lese eller behandle det du har sendt inn, selv om de har lovet å gjøre det.
Det er altså lov å håpe på at det er de beste prosjektene som vinner fram. Men om det skyldes kvalitet, vanntette søknads-vurderinger eller tilfeldigheter er ikke alltid godt å si.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er filmskaper og tidligere konsulent NFI.
Les også
- Støtteerklæringer til skadet og arrestert No Other Land-regissør
- «Team Ingebrigtsen» sentral for rettssaken.
- Om å holde ut.
- – Selina er en drømmerolle.
- Nye prosjekter om skolenedleggelse og krigsseilere
- Tilskudd til ferske og etablerte talenter.
- HEX vant Midtnorsk investorpitch 2025.
- – Jeg oppførte meg som en livvakt og hadde kamera lavt. (+)
- Filmsamtalen med Trond Kvig Andreassen.
- Kenneth Karlstad med regi på Rinnan-portrett.