Foto av Panahi fra Gullbjørnvinneren «Taxi Tehran».

Filmverdenens mest kjente samvittighetsfange, Jafar Panahi, er nominert til Nobels fredspris av den norske stortingspolitikeren Mahmoud Farahmand (H).

Hovedårsaken for nominasjonen er Panahis innsats «for å formidle de samfunnsmessige (sosiale og kulturelle/religiøse) utfordringene som påvirker vanlige iraneres liv i deres hverdag. Ved å bruke helt vanlige og hverdagslige situasjoner (i filmene sine) synliggjør Panahi begrensningene som iranske styresmakter pålegger iranere,» heter det blant annet i begrunnelsen.

Mahmoud Farahmand har vært stortingsrepresentant fra Telemark for Høyre siden 2021. Han flyktet selv fra Iran i 1987 med sin familie.

Nomineringen kommer på et kritisk tidspunkt: Panahi ble nylig løslatt midlertidig fra fengsel etter at han hadde innledet en sultestreik. Samtidig er han neste uke aktuell med en ny film på norske kinoer, Ingen Bjørner, som er laget under iranske myndigheters radar og handler om regissøren og iranernes utsatte livssituasjon. Om den nye filmen skriver Farahmand i sin begrunnelse for Nobelpris-nominasjonen:

«Panahi er nå aktuell med filmen Ingen bjørner (No bears) som gjennom bruken av satire og humor setter viktige samfunnstemaer på agendaen. Personlig liker jeg filmen Offside svært godt, det er slik jeg ser det et av Panahis mesterverk. Denne filmen er også muligens hans aller klareste kritikk av situasjonen i Iran. Panahi er ikke alene om å bruke film som et verktøy for å kritisere Irans styresmakter. Filmkunsten har alltid stått sterkt i den iranske fortellertradisjonen, og arbeidet til filmregissører som Panahi står som et viktig symbol i formidlingen av utfordringer i eget samfunn og kritikk av regimet.»

Det er på vegne av alle disse Jafar Panahi kan stå som et symbol på hvilken kraft filmkunst kan, og skal, ha i et samfunn når den får lov til å leve, inspirere og formidle, heter det videre i begrunnelsen for nominasjonen: Kunst og kultur skal underholde i vår kultur, men enda viktigere er det at den har kraft til å være kritisk og ta tak i vanskelige forhold når det er behov for det.

«Jafar Panahi er som filmregissør og kunstner et symbol på hva kunst og kultur kan bidra med i dagens urolige verden. Gjennom hans filmarbeid har han vist vei i et regime som kontrollerer, sensurer og knebler alt kulturarbeid. Mange kunstnere verden rundt opplever store begrensninger, når de gjennom sin kunst kommenterer, utfordrer eller kritiserer sitt eget lands regime. Disse begrensningene munner ofte ut i trusler, fengsling, tortur og yrkesforbud.

I demokratier er det en selvfølge at man gjennom kunsten og kulturen kan ytre seg kritisk og kunstnerisk på utfordringer i eget samfunn, men demokratiene er dessverre under press i store deler av verden. Etter utbruddet av demonstrasjonene i Iran har både kvinnelige og mannlige filmregissører blitt arrestert for å ha kritisert regimets håndtering eller støttet demonstrantene. Panahi ble også arrestert, men løslatt etter noe tid.

Det å gi Nobelprisen til Panahi er ikke kun en belønning av hans innstas, men også en belønning til alle iranske filmskapere som har bidratt til frihetskampen som pågår i Iran. Det er også en støtteerklæring til kampen for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter i Iran.»

Bakteppe

Jafar Panahi har sittet årevis i husarrest i påvente av en endelig dom for angivelig å ha undergravd iranske myndigheter og forbrutt seg overfor «statssikkerheten». Han har likevel greid å lage film under iranske myndigheters rader, der han har skildret sin hverdag med å leve under husarrest. Ingen bjørner er fjerde filmen i denne serien av filmer: This is not a film, Closed Curtain og Taxi Tehran. Disse filmene er blitt stående som et sentralt manifest i både filmens og ytringsfrihetens historie, mente Rushprints redaktør Kjetil Lismoen da han profilerte de tre første filmene etter at Panahi ble tildelt Berlinalens Gullbjørn i 2015 for Taxi Tehran:

Panahi ble tatt i arrestert i fjor sommer da han møtte opp hos statsanklageren for å protestere mot arrestasjonen og fengslingen av sin kollega, Mohammad Rasoulof. Både Panahi og Rasoulof er blant et knippe iranske opposisjonelle filmskapere som er straffeforfulgt og risikerer strenge dommer.

En hel filmverden har protestert mot arrestasjonene. De store internasjonale filmfestivalene i Cannes, Berlin og Venezia har i klare ordelag fordømt iranske myndigheters behandling av sine filmskapere. Franske myndigheter har som en rekke ganger før krevd at filmskaperne løslates. Panahi ble bragt til det beryktede Evin-fengselet for å sone dommen, men ble altså midlertidig løslatt etter at han innledet en sultestreik.

Om Ingen bjørner:

Filmen har norsk kinopremiere 10.mars. Jafar Panahi ble i november tildelt hovedprisen Sølvspeilet under Film fra Sør-festivalen for sin regi. Juryen omtalte filmen som «et mesterverk i både innhold, komposisjon og utførelse.» Fra før var den tildelt Juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia.

«To parallelle kjærlighetshistorier, den ene i storbyen og den andre i en liten landsby. I hver av historiene møter parene på en rekke utfordringer knyttet til maktmisbruk, tradisjoner og overtro fra det iranske samfunnet. Regissør Jafar Panahi står selv i sentrum av begge fortellingene, som regissør og observatør.».