Foto: Japanske Naomi Kawase er en av regissørene med film i årets program

Film fra Sør åpner på torsdag med en av prisvinnerne fra filmfestivalen i Venezia, New Order. Deretter er det full rulle fram til 6.desember med filmer fra alle verdenshjørner. Festivalen feirer i år 30 år med både en digital og fysisk utgave. Den digitale utgaven vil være tilgjengelig i hele Norge, så uansett hvor i landet du befinner deg, kan du fortsatt være med på festivalen.

Lasse Skagen er festivalens kunstneriske leder, og deler her noen av sine favoritter med Rushprints lesere (du kan sjekke ut hele programmet her).

New Order, Michel Franco, Mexico

Med Juryens Spesialpris fra årets filmfestival i Venezia i bagasjen, åpner meksikaneren Michel Franco årets FFS med den knallsterke og kontroversielle dystopien New Order. Kjent for tidligere filmer som Daniel&Ana og After Lucia (begge vises på årets festival) er handlingen lagt til en nær fremtid, der den sosiale uroen i landet er ved å nå et skummelt klimaks. Vi blir introdusert for hovedkarakteren helt i starten, der hun skal gifte seg med sin utkårede i sine foreldres fasjonable hjem. Bryllupsfeiringen ender imidlertid opp med å bli noe helt annet og langt blodigere enn noen kunne forestille seg. Selv har regissøren sagt at det er hans mest politiske film noensinne, og et sterkt varsel om at dersom man ikke gjør noe med de økende sosiale forskjellene i landet, så risikerer man et militærkupp. Filmen er også del av et større meksikansk fokus på årets festival.

Det finnes ingen djevel, Mohammad Rasolouf, Iran

Gullbjørnvinneren 2020 Mohammad Rasolouf er en kjent herremann for Film Sør, og skulle vært på besøk på festivalen allerede i 2017 for å presentere Mannen mot strømmen. Så langt kom han aldri, fordi han ble arrestert på flyplassen og fengslet for sitt kunstnerskap. Nå er han tilbake, sintere enn noensinne, og med landets tvilsomme praksis rundt dødsstraff på hjertet. I fire episoder får vi fra ulike vinkler servert de dype moralske dilemmaene presteskapets metoder for gjengjeldelse skaper, og resultatet både sjokkerer og provoserer. Sterkt og nådeløst fra en regissør festivalen fortsatt støtter på de måter vi kan.

Mødre, Naomi Kawase, Japan

Naomi Kawase er langt på høyde med Hirokazu Koreeda, en av de virkelige store samtidshumanistene i japansk film. Fra hun debuterte med sine første kortdokumentarer i 1992, har hun vært opptatt av tematikken rundt det å bli forlatt av sine foreldre. Noe hun selv opplevde som barn. Og i Mødre er ringen på et vis sluttet, der hun gir liv og følelser både til en ung tenåringsmor som adopterer bort sitt barn, og til et voksent par som selv ikke har noen mulighet til å få egne barn og velger å adoptere. Som i sine tidligere filmer, kanskje spesielt Under Kirsebærtrærne (som også vises på FFS), ligger det et tykt, vakkert og sensitivt belte av følelser vi eksponeres for, og som gjør Mødre til en virkelig god, sterk og nær opplevelse.

Lina fra Lima, Maria Paz González, Chile/Peru

For de som kanskje husker peruvianske Faustas Perler fra 2009, får vi her et gledelig gjensyn med den strålende skuespilleren Magaly Solier som triumferer i rollen som Lina – en husholderske som arbeider i Santiago, Chile, langt fra sin tenåringssønn og sitt hjem i Lima, Peru. Vi nærmer oss jul og Lina gleder seg til å dra hjem i ferien En renovering av det fasjonable hjemmet hun arbeider i, tvinger henne imidlertid til å tilbringe ferien alene i det store huset. Med unntak av noen besøkende håndverkere, må hun så godt det lar seg gjøre bruke fantasien til å overleve savnet og ensomheten. Det klarer hun med varme, humor og fargesprakende musikalinnslag.

Moffie, Oliver Hermanus, Sør-Afrika

Sørafrikanske Oliver Hermanus er en erfaren regissør og har tidligere vært presentert på FFS med filmen Skoonheid fra 2011. I sin nyeste film beveger han seg også like under overflaten rundt LHBT-problematikk med handlingen lagt til 1980-tallets Sør-Afrika, der apartheid, den dype rasismen, og hatet mot alt som var annerledes preget hele samfunnet. Vi møter Nicholas der han som 17-åring tvinges inn i militærtjeneste, til et repressivt system hvor hatet til de fargede og homofobien styrer fra topp til bunn. Med sin egen seksualitet knyttet til menn blir det en kamp for å holde følelsene i sjakk, og overleve i et brutalt disiplineringsregime som vi bl.a. kjenner igjen fra Stanley Kubricks Full Metal Jacket.

Beasts clawing at straws, Kim Yong-hoon, Sør-Korea

Sør-Korea har i mange år utmerket seg som en av de aller heftigste globale produsentene av sjangerfilm, med sinnsyk høy produksjonskvalitet. Årets Bong retrospektiv vitner for eksempel om en auteur som ikke bare behersker formatet, men også utvider det. Å se nye talenter bevege seg inn på området er alltid utrolig spennende, og debutanten Kim Yong-hoon er intet unntak. Vi følger en bag full av penger på sin vei mellom stadige flere grådige hender og påfølgende lik, men til tross for sin litt kompliserte handling så styrer Kim oss elegant gjennom handlingsforløpet. Glimrende debut og solid thriller/action.

76 Days, Hao Wu, Weixi Chen, Kina

Den kinesiske byen Wuhan, med sine 11 mill innbyggere, var den aller første byen som stengte ned for covid-pandemien vinteren 2020. I dokumentaren 76 dager, laget bl.a. av Hao Wu (som ble presentert med dokuen The people`s republic of desire på FFS i 2018), får vi et helt unikt innsyn på et lokalt sykehus i byen da pandemien bryter ut. Fra de første fortvilte smittede banket på dørene til sykehuset, til nedstengningen ble opphevet. Her møter vi sykepleiere og ofre, i dramatikk, gråt, fotvilelse og glede. En norsk sykepleier som har sett filmen var veldig sjokkert over at filmteamet har fått en slik tilgang til sykehuset. Så filmen gir et meget spesielt innblikk i hvordan man jobber på innsiden av et sykehus under en slik katastrofe.

Sanctorum, Joshua Gil, Mexico

Med bakgrunn fra tv-bransjen leverer meksikaneren Joshua Gil sin andre fiksjonsfilm; en helstøpt, dypt fascinerende og forstyrrende fortelling fra dagens virkelighet i Mexico. Der narkokarteller med våpenmakt tvinger fattige urfolk på landsbygda til å dyrke kokaplanter. Allerede fra filmens første bilder, aner man konturene av en historie som ikke fortelles på konvensjonelt vis. Med en estetikk og et lydbilde som fra en magisk drøm, ledes vi inn i de harde realitetene som urfolkene må leve under. Underveis er natur, mytiske elementer og skikkelser en like stor del av handlingen, som dialogene mellom menneskene. Sanseløst vakkert, men også dypt foruroligende.

 A Son, Mehdi M. Barsaoui, Tunisia

Årets Arabiske Filmdager har fått sin egen selvstendige plass som del av årets Film fra Sør, og gleder oss stort med det som skulle vært dens opplagte åpningsfilm. A Son er Mehdi M. Barsaoui`s spillefilmdebut, og vitner om et navn vi skal følge med argusøyne i årene som kommer. Handlingen utspiller seg noen måneder etter den tunisiske revolusjonen i 2011, der vi følger en middelklassefamilie med mor, far og sønnen Aziz. På en reise sørover i bil blir de utsatt for et angrep, og sistnevnte havner alvorlig såret på sykehus. Eneste redning er en snarlig levertransplantasjon, noe som setter i gang en serie med omstendigheter og avsløringer som setter hele familiens fremtid på spill. En meget sterk og god festivalåpner for Arabiske Filmdager.

Sjekk ut hele programmet