Ble Cannesfestivalen den restarten filmbransjen sårt trenger? Hvilke forventninger kan publikum nå ha foran filmåret som kommer? Kjetil Lismoen og Aleksander Huser gir deg høydepunktene fra årets festival. De forsøker også å sette fingeren på hva som gjør at festivalen fortsatt kan omtales som verdens viktigste.
– Da hele Norge og verden stengte ned valgte NFI å trumfe igjennom voldsomme endringer vi burde ha diskutert grundig først, mener produsent Martin Sundland i Fantefilm. Her forteller han om sin opplevelse av de siste to unntaksårene som på dramatiske måter har endret norsk film.
Etter to år på rad med spillefilm i Cannes, er det ingen overraskelse at Andrea Berentsen Ottmar er valgt ut som Norges «producer on the move». Som utrettelig produsent av kortfilm har hun fulgt en rekke regitalenter på nært hold over mange år, deriblant Cannes-aktuelle Kristoffer Borgli. Her kan du møte henne i nyeste utgaven av Filmsamtalen.
Cecilie Mosli er underveis med to nye dramaserier som regissør, men vil likevel ikke helt oppgi skuespillerrollen. Her forteller hun om sin gradvise overgang til regirollen, om sårbare skuespillere og det kompliserte og viktige samspillet mellom regissør og skuespiller.
Jenter i flerkulturelle miljøer har alltid spilt hovedrollene i Ingvild Søderlinds filmer, fra «Jenny» til «Alle Utlendinger har lukka gardiner» og nå Netflixfilmen «Battle:Freestyle». – Man får mye energi av å jobbe med ferske skuespillere, og det er utrolig befriende å se nye ansikter på lerretet.
Han fikk Det europeiske filmakademiets pris for lydarbeidet på «De Uskyldige» og står for lyddesignen på Oscarnominerte «Verdens verste menneske». Det er på høy tid å ta Filmsamtalen med lyddesigner Gisle Tveito.
– Jeg fikk en unik mulighet til å være med å forme seriens univers, forteller Anne Sewitsky om NRK-aktuelle «En britisk skandale» som hun har regissert og produsert for BBC og Amazon Studios. Her forteller hun om å instruere superskolerte britiske skuespillere som Claire Foy, og hvorfor hun nesten hadde gitt opp å lage mer film da dramaboomen banket på døren.
Et middagsbord, noen venner og deres mobiltelefoner. Det er alt, men heller ikke så lite, i Arild Andresens kammerspill «Full dekning» som har premiere denne uken. Sammen med skuespiller Torbjørn Harr forteller regissøren om intense opptaksdager med et ensemble som måtte beherske både komedie og drama.
Etter å ha spilt sin andel helter og antihelter på film, ville Espen Klouman Høiner utforske den amerikanske audiovisuelle kulturens påvirkningskraft – på teaterscenen.
Hvor langt inn i komedien kan man gå med mørke temaer som psykisk lidelse og terrorfrykt? Hvor klein kan man gjøre situasjonskomikken? Ukens gjest i Filmsamtalen er regissør Rikke Gregersen, som er aktuell med dramaserien «Ida tar ansvar».
Siste ordet i Treholt-saken er ikke sagt, mener Ingrid Boon Ulfsby og Ingrid Wevang. I NRK-serien «Rikets Sikkerhet» får de sentrale aktører som tidligere har forholdt seg tause i tale. Hovedpersonen forblir en gåte, men det gjør ham perfekt i en serie som også drives fram av spenning.
Trygve Allister Diesen landet tidlig på Sven Nordin i rollen som Wisting. «Vi trengte en som kunne bære en serie og tilføre rollen en sårbarhet.» Det han ikke var forberedt på var nedsnødde filmsett, streik og pandemi.
Johan Fasting, Vilje Kathrine Hagen, Jon Inge Faldalen og Gry Rustad ser på tendenser innen film og tv-året som gikk. Og de diskuterer Fastings påstand om at tv-serien er død.
Pandemien har hentet fram det beste i filmbransjen, istemmer Åse Kringstad, Monica Boracco og Elisabeth Sjaastad. Hva annet har de lært av disse årenes unntakstilstand og hvor går veien videre etter de siste koronatiltakene?
I «Beforeigners 2» veksler serieskaperne mellom historiens avgrunner og lett komedie, mellom kroppshumor og realistiske politiprosedyrer. Hvordan makter de å balansere denne halsbrekkende sjangerblandingen? Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin forteller om sin metode i denne utgaven av Filmsamtalen.
Jens Christian Fodstad har klippet årets kanskje mest grenseoverskridende norske film, «De Uskyldige», men også det klassiske eventyret «Tre nøtter til Askepott». Så hvordan beveger han seg mellom disse ytterpunktene? Og er det egentlig slik at klipperen skal være usynlig?
