Martin Sundland og Fantefilm har lagt bak seg noen unntaksår som har endret mye. Den største nedturen var hvordan pandemien hemmet prestisjeprosjektet Den største forbrytelsen.
– Jeg opplevde at Den største forbrytelsen samlet hele Fantefilm på en måte vi ikke hadde opplevd før. Vi kjente alle på kroppen hvor betydningsfull den filmen var, og hvor stolte vi var. Og så kom pandemien, og det var så trist. Vi kom ut av det økonomisk, men det handlet jo ikke om det – vi ville nå ut til publikum.
Denne begeistringen over å nå mange gjennom den kollektive kinoopplevelsen, har alltid vært en sentral drivkraft for Sundland. Han har hele tiden ment at om vi først velger å lansere en film på kino, så må publikum virkelig føle at de trenger å se den på kino. Her forteller han hvorfor det er viktigere enn noen gang, nå som mange fortsatt nøler med å vende tilbake til kinoene.
Sundland er kjent for å involvere seg sterkt i prosjektene som Fantefilm driver fram, kanskje i større grad enn hva som er vanlig for produsenter.
– Det må være viktig for meg personlig at vi får gjennomført de prosjektene vi starter opp. Om jeg bare skulle være en fasilitator som passer på pengene, så hadde jeg ikke holdt på med dette.
Også de store endringene som Norsk filminstitutt har gjennomført i forkant og under pandemien, vekker sterkt engasjementet i produsenten:
– Jeg tror hele filmbransjen opplevde denne prosessen fra NFI som veldig rar. Da hele Norge og verden stengte ned, det var da NFI valgte å trumfe igjennom markante og voldsomme endringer. Men det er jo nå, når vi har åpnet opp igjen, at vi burde tatt diskusjonen om disse endringene.
Programleder er Kjetil Lismoen