Egil Kolstøs film «Arme, syndige menneske» fikk svært hard medfart av toneangivende kritikere i 1980. Gunnar Iversen mener filmen fortjener å hentes fram igjen som et eksempel på en film som ikke passet inn i samtidsklimaet. «Den ønsket ikke å stryke publikum med hårene. Den kutter inn i en filmkultur i kraftig endring med den voldsomme skarpheten til et skrik.»
Fordi vi lever i en verden med mye støy renser Gunnar Hall Jensen oppmerksomheten og persepsjonen vår i «Oh, it Hertz!» som denne uken har verdenspremiere på CPH:DOX. Gunnar Iversen opplever filmen som en overraskende reise som får en til å tenke annerledes omkring vårt forhold til lyd og musikk.
Fascinasjonen overfor krigens detaljer og sanselige overflate av hendelser og krigsøyeblikk skaper en slags fascinerende fascisme i «Frontkjempere», mener Gunnar Iversen. Hva slags historie og historieforståelse er det denne serien konstruerer?
Med minst 100 kortfilmer er Olav Kyrre Grepp en av våre aller mest produktive kort- og dokumentarfilmskapere noensinne. Likevel er han langt på vei en usynlig mann, noe som skyldes at filmene var upersonlige. Men de er i dag en kulturskatt og en audiovisuell kulturhistorie som er viktig å trekke fram, mener Gunnar Iversen.
«Gunda» skildrer dyr som oppdager verden for første gang. Den gir også oss muligheten til å gjenoppdage vår felles verden, skriver Gunnar Iversen om den kritikerroste norske dokumentaren som denne uken har premiere på norske kinoer.
Gunnar Iversen er imponert over de nye norske dokumentarene som kjemper om pris på Human-festivalen denne uken. «Generasjon Utøya» er kanskje den filmen som imponerer mest.»
Årets nordiske dokumentarfilmer ved Gøteborg film festival fortalte sterke historier som beveget og opplyste, rystet og gledet, og engasjerte våre følelser og utvidet vår forståelse av verden. Bedre enn det kan det ikke gjøres, mener Gunnar Iversen.
Det er lett å henfalle til nasjonale stereotyper når man sammenligner filmer fra de nordiske landene, mener Gunnar Iversen. Likevel var det noen slående forskjeller i kunstnerisk temperament ved de nordiske fiksjonsfilmene i årets program på Gøteborg film festival – der en av de mest konvensjonelle filmene vant den nordiske prisen.
Det å gå bak kulissene når en politiker er på valgturné, eller når en popartist befinner seg i garderoben, er selve kjernen i moderne dokumentarfilm, på godt og vondt. En kjendis i underbuksa er på mange måter selve symbolet på den nye dokumentarfilmen som dukket opp på 1960-tallet. Men har det gått på bekostning av større samfunnsmessige fortellinger og smertepunkter, undrer Gunnar Iversen.
Av de fem Sørfond-støttede langfilmene som ble vist ved årets Film fra Sør-festival var iranske Sunless Shadows i en klasse for seg, mener Gunnar Iversen. Her ser han nærmere på årets Sørfond-filmer som viser hvor viktig denne tilskuddsordningen er for filmskapere rundt om i verden – og for norsk film og publikum.
«Radiograph of a Family» er så god at det nesten gjør vondt, mens «Odelsgut og fantefølge» stiller store og viktige spørsmål. Sammen med siste tidens norske dokumentarsuksesser utgjør de den nye gullalderen i norsk dokumentar, mener Gunnar Iversen.
Camilla Figenschou er en av de mest spennende og særegne stemmene i norsk samtidsfilm, mener Gunnar Iversen. I hennes debut-langfilm «Tauba» utforsker hun hva et blikk er og hvordan det er knyttet til å se og å sanse. Samtidig er det et blikk som ofte velger å konsentrere seg om det motsatte av det vi forventer oss i en vanlig spillefilm.
NRK-serien «Helvete» stirrer nærsynt på de første årene til svartmetall-genren, og gir et spennende bilde av utviklingen til denne musikken. Men den løfter ikke blikket og stiller ikke de mest interessante spørsmålene, mener Gunnar Iversen.
I dag fyller Knut Erik Jensen 80 år. I denne artikkelen hyller Gunnar Iversen en av våre aller fremste filmregissører. Han skuer ikke bare tilbake på Jensens gamle filmer og lange karriere. Han ser en regissør som ikke hviler på laurbærene, men som ennå følger sine visjoner og har nye filmer på gang.
Ryktene er ikke overdrevet: Premiereklare «Kunstneren og tyven» er en mesterlig film som fortjener et stort publikum, mener Gunnar Iversen. Dobbeltportrettet av kunstneren Barbora og tyven Karl-Bertil lodder dypere enn de fleste andre portrett og de fleste dokumentarfilmer.
Den 11. september 1920 hadde Rasmus Breisteins spillefilm «Fante-Anne» premiere i Kristiania. Den så helt annerledes ut og representerte et vannskille i norsk film: Den var en protest mot den svenske dominansen, men den berørte også forholdet mellom nasjonalitet og etnisitet, forteller Gunnar Iversen.
