– Jeg bare nevner at Clouzot snappet denne storyen fra selveste Alfred Hitchcock. Gamle Hitch la budet for sent på bordet, skriver Kjell Ola Dahl om «De djevelske». Filmen vises på Cinemateket 8. november.
Les Diaboliques
1955
Med: Simone Signoret, Vera Clouzot, Paul Meurisse, Charles Vanel m.fl
Dette er en film med et usedvanlig snedig plott. Årsaken til at det funker så bra, tror jeg beror mye på Clouzot, som gjennomfører alt fra casting til cinematografi og valg av location så gjennomført, at filmen fortsatt står som en søyle når historiens filmklassikere skal ramses opp. Det skal heller ikke slås under en stol at Signoret her gjør en virkelig stor rolle. Storyen står og faller med henne, og hun setter nedslag til tjue i stil.
Fra første bilde er vi i et univers som er skremmende på et psykologisk plan. Vi befinner oss på en kostskole og det nærmer serg feiretid. Her har to personer gått i et noe spesielt forbund: Rektorens kone (Vera Clouzot) og rektorens elskerinne (Simone Signoret). De er begge lærere, og vi skjønner fort at rektor/ektemann/elsker (spilt av Paul Meurisse) er en psykopat av dimensjoner. Da han hadde elskerinnen hos seg samme natt, ga han henne grådig juling og det er nettopp rivalen hennes, rektors kone som må trøste henne. Hun, på sin side, hater sin ektemann over alt i verden. Han nekter henne skilsmisse. Rektor venter bare på at kona skal stupe, for hun har dårlig hjerte. Da vil han arve henne. Det er nemlig hun som har pengene han trenger til å drive skolen.
Elskerinne og kone legger en felles plan for å bli kvitt den brysomme mannen. De skal drepe ham. Det er elskerinnen som er den sterke av de to og hun har lagt planen. Elskerinne og kone reiser begge vekk fra mannen – hjem til elskerinnens leilighet i en by et stykke unna. De vet begge at rektor flyr i flint når han oppdager at begge er borte. Derfor venter de til de er sikre på at han er hjemme og godt fyrt opp. Da ringer kona hjem og tilstår at hun har flyttet fra ham. Hun forteller også hvor hun befinner seg. Dette tåler ikke mannen. Han vil fanken ikke ha noe av at kona stikker av. Dessuten har han makt over begge damene. Han reiser etter med det forsett å lære begge kjerringene hvor skapet skal stå. Dette har de to kalkulert på forhånd. De sitter og venter spent på at hevneren skal komme. Når det skjer åpner kona og er som smør. «Vil du ha en drink, elskede?» Det er ikke nei i rektors munn. Wiskyen er full av sovemedisin.
Når han ligger og dormer, drar de to den sovende mannen ut på badet og opp i badekaret. Kona dunker en stump gjenstand i hodet hans. Hun er livredd. Rektor vil ikke dø. Elskerinnen tar saken i egne hender og presser stakkaren under vann til de er sikre på at han har druknet. Dette drapet skjer ikke uten støy og bråk. Naboene lurer på hva som foregår og vår venninne kona, friker ut fullstendig. Men til slutt ligger rektor livløs i karet. Nå begynner planens fase to. De legger liket i skittentøykurven og lemper det inn i bilen, kjører tilbake til skolen og i nattens mulm og mørke plasker de den døde rektoren oppi skolens frilufts svømmebasseng.
Nå venter de to bare på at liket neste dag skal flyte opp og bli ”oppdaget”. Men det skjer ikke. De to må ”arrangere” noe. De mister nøkler i vannet og får guttene til å dykke etter nøklene. Guttene finner nøkler, men ikke noe lik. Til slutt går de til det skritt å tappe vannet ut av bassenget. Da de våger seg fram til kanten er det ikke noe lik der!
Mer av handlingen skal ikke røpes. Jeg bare nevner at Clouzot snappet denne storyen fra selveste Alfred Hitchcock. Gamle Hitch la budet for sent på bordet. Som plaster på såret skrev manusforfatterne Pierre Boileu og Thomas Narcelac en egen story spesielt for Hitchcock. Den filmen fikk navn Vertigo.
Filmen vises på Cinemateket 8. november kl 21.00.
Trailer, «De djevelske»:
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
Les Diaboliques
1955
Med: Simone Signoret, Vera Clouzot, Paul Meurisse, Charles Vanel m.fl
Dette er en film med et usedvanlig snedig plott. Årsaken til at det funker så bra, tror jeg beror mye på Clouzot, som gjennomfører alt fra casting til cinematografi og valg av location så gjennomført, at filmen fortsatt står som en søyle når historiens filmklassikere skal ramses opp. Det skal heller ikke slås under en stol at Signoret her gjør en virkelig stor rolle. Storyen står og faller med henne, og hun setter nedslag til tjue i stil.
Fra første bilde er vi i et univers som er skremmende på et psykologisk plan. Vi befinner oss på en kostskole og det nærmer serg feiretid. Her har to personer gått i et noe spesielt forbund: Rektorens kone (Vera Clouzot) og rektorens elskerinne (Simone Signoret). De er begge lærere, og vi skjønner fort at rektor/ektemann/elsker (spilt av Paul Meurisse) er en psykopat av dimensjoner. Da han hadde elskerinnen hos seg samme natt, ga han henne grådig juling og det er nettopp rivalen hennes, rektors kone som må trøste henne. Hun, på sin side, hater sin ektemann over alt i verden. Han nekter henne skilsmisse. Rektor venter bare på at kona skal stupe, for hun har dårlig hjerte. Da vil han arve henne. Det er nemlig hun som har pengene han trenger til å drive skolen.
Elskerinne og kone legger en felles plan for å bli kvitt den brysomme mannen. De skal drepe ham. Det er elskerinnen som er den sterke av de to og hun har lagt planen. Elskerinne og kone reiser begge vekk fra mannen – hjem til elskerinnens leilighet i en by et stykke unna. De vet begge at rektor flyr i flint når han oppdager at begge er borte. Derfor venter de til de er sikre på at han er hjemme og godt fyrt opp. Da ringer kona hjem og tilstår at hun har flyttet fra ham. Hun forteller også hvor hun befinner seg. Dette tåler ikke mannen. Han vil fanken ikke ha noe av at kona stikker av. Dessuten har han makt over begge damene. Han reiser etter med det forsett å lære begge kjerringene hvor skapet skal stå. Dette har de to kalkulert på forhånd. De sitter og venter spent på at hevneren skal komme. Når det skjer åpner kona og er som smør. «Vil du ha en drink, elskede?» Det er ikke nei i rektors munn. Wiskyen er full av sovemedisin.
Når han ligger og dormer, drar de to den sovende mannen ut på badet og opp i badekaret. Kona dunker en stump gjenstand i hodet hans. Hun er livredd. Rektor vil ikke dø. Elskerinnen tar saken i egne hender og presser stakkaren under vann til de er sikre på at han har druknet. Dette drapet skjer ikke uten støy og bråk. Naboene lurer på hva som foregår og vår venninne kona, friker ut fullstendig. Men til slutt ligger rektor livløs i karet. Nå begynner planens fase to. De legger liket i skittentøykurven og lemper det inn i bilen, kjører tilbake til skolen og i nattens mulm og mørke plasker de den døde rektoren oppi skolens frilufts svømmebasseng.
Nå venter de to bare på at liket neste dag skal flyte opp og bli ”oppdaget”. Men det skjer ikke. De to må ”arrangere” noe. De mister nøkler i vannet og får guttene til å dykke etter nøklene. Guttene finner nøkler, men ikke noe lik. Til slutt går de til det skritt å tappe vannet ut av bassenget. Da de våger seg fram til kanten er det ikke noe lik der!
Mer av handlingen skal ikke røpes. Jeg bare nevner at Clouzot snappet denne storyen fra selveste Alfred Hitchcock. Gamle Hitch la budet for sent på bordet. Som plaster på såret skrev manusforfatterne Pierre Boileu og Thomas Narcelac en egen story spesielt for Hitchcock. Den filmen fikk navn Vertigo.
Filmen vises på Cinemateket 8. november kl 21.00.
Trailer, «De djevelske»:
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
Legg igjen en kommentar