Folk slutter aldri å la seg fascinere av erotisk besettelse, i alle fall ikke filmskapere – eller deres publikum. Denne gangen er det en kvinne som ikke klarer å fri seg fra begjæret. Jean Wallace spiller Susan, som er destruktivt forelsket i Mr. Brown – lederen for det gangsternettverket som bare omtales som The combination – The Big Combo. 

Det at filmen er såvidt erotisk ladet, gjør den både interessant og enestående. Man skal huske på at dette var tiden da Hollywoods A-kjendiser helst spilte inn filmer med konflikter hentet fra selskapslivet, der damene gikk i ballkjoler og herrene i smoking. Hvis Sinatra eller Gene Kelly skulle driste seg ned i skumle havnestrøk, var det på dagtid, oppkledd i matrosdress og slengbukser hvor de steppdanset på kulissene foran uskyldspene piker i strutteskjørt og med håret samlet i hestehale. 

Åpningsscenen i The Big Combo slår knock out på dette glansbildet. Det er natt og mørkt. Det er midt under en boksekamp i Madison Square Garden, i arenaens dystre, mørklagte og folketomme korridorer, der tilrop og publikumsbrus fra tribunene danner bakgrunnsmusikk for en blond og sårbar kvinnes flukt fra to menn.

Dette er Susan. Forfølgerne er et odde par: Fante og Mingo, to fotsoldater for gangsteren Mr Brown. Fante gestaltes forresten av Lee van Cleef, som senere ble stor stjerne i spagettiwesterns i regi av Sergio Leone. Men dette var et sidespor. Browns livvakter innhenter Susan. De leier henne ut og går på restaurant. Her kveiler damen på dansegolvet. Stort oppstyr. Pilleglass i vesken. Inn på sjukehuset. Susan er døden nær grunnet selvmordforsøk. Susans farlige elsker, Mr. Brown (Richard Conte) ankommer, men politimannen Diamond (Cornel Wilde) kommer først. Han har ett eneste mål med sin politigjerning: Å sette Mr Brown bak lås og slå. For å knekke Brown, har han spanet på Susan i måneder. Det han ikke innser, er hvor sterke følelser han selv har for henne. Nå gjør han noe nokså uventet. Han arresterer gangsterens elskerinne for mordforsøk på seg selv. Vi aner de klassiske konfliktene. Good guy mot bad guy og en babe i buffersonen. Allikevel har denne filmen oppført seg annerledes enn de fleste andre så langt. Og det fortsetter. Fra sykesengen mumler Susan et navn i søvne: «Alisha … Alisha.» 

Alisha viser seg å være et kvinnenavn som Brown har skrevet i doggen på en vindusrute. Susan er med andre ord så heit på sin elsker, at hun ønsker seg død når han har en annen kvinne i tankene. 

Dette illustrerer bare ett fragment av Susans besettelse, et annet eksempel er scenen der Susan, samtidig som hun er rasende og sjalu ikke er i stand til å stå imot gangsterens tilnærmelser. 

Politimannen går for å finne Alisha – mot ordre. Diamonds sjefer krever at han skal la saken mot Brown ligge. Det interessante ved Diamonds karakter er igjen besettelsen. Når han trosser sine overordnede og allikevel tvinger søkelyset mot Brown, virker han drevet mer av eget hat enn av rettferdighetssans. I dette universet må nødvendigivis konfliktene bli sterke og slå hardt når motpartene møtes. Letingen leder Diamond inn i Browns dystre fortid – deriblant til en svensk antikvitetshandler som til og med lirer av seg noen gloser på svensk. Men letingen er heller ikke ufarlig. Det går hardt for seg når purk og røver møtes og Brown er ingen mann som legger fingrene i mellom. Richard Conte briljerer som slesk og brutal gangster. 

Joseph Lewis var en interessant regissør som jobbet mest med Westerns og Tv-serier. Det som gjør ham legendarisk er to av de ypperste filmene han lagde. Begge er godt plassert i vår favorittsjanger. Det gjelder denne, samt kultklassikeren Deadly is the Female, også kalt Gun crazy. 

Musikken til The Big Combo, er ved David Raksin – en av de mest meritterte komponistene fra Hollywoods gullalder. Han lagde melodiene til Laura og Force of evil for å nevne noen. Her briljerer han. Men siden dette er en ekte B-film ble det aldri plateinnspilling av tonefølget – dessverre. Musikksporet er med på å gjøre denne filmen til en skjult skatt. Jeg tror ikke jeg har sett en eneste svart kanon som er så full av skygger, mørke rom og tåkelagte gater som denne.

Klipp fra The Big Combo:

Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.

Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:

• Svarte kanoner: «Anatomy of a Murder»
• Svarte kanoner: «True Romance»
• En klassiker som innhenter oss
• Talking to me?
• En enestående klisjé
• To tilnærminger til Ripley
• Mildred Pierce – en stilful klassiker
• Under huden på en fetisjist
• En mytisk dragning mot død
• “You’re next!”
• Hva er det vi ser, egentlig?
• Orson Welles sitt knuste speil
• B-film med klassikerstatus
• Leones grand finale
• Fadermordet som manndomsprøve
• Mer enn bare Hollywood-hyllest
• Hevnfilmens appell
• En estetisk gangster-opplevelse
• Alle gangsterfilmers Gudfar
• Samme historie for to forskjellige tider
• Vår suverene film noir-diva