Det er ikke så merkelig at kortfilmen kommer til kort når den har motstandere som NRK og NFI, skriver tidligere kort- og fiksjonskonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Mot bedre vitende og intern motstand valgte ledelsen i NFI å legge ned en distribusjonsform som fungerte utmerket.
Det som har skjedd, er helt unødvendig!
I en artikkel her på Rushprint.no 11.januar heter det at norsk kortfilm har mistet sin posisjon ute i verden. Færre filmer deltar på anerkjente internasjonale festivaler og færre vinner prestisjetunge priser, melder Norsk filminstitutt (NFI) selv.
Like ille, og kanskje enda verre, er det at kortfilmene også har blitt usynlige for et norsk publikum. Dette til tross for at det aldri er blitt brukt så mye på kortfilm som nå, kanskje opp mot 50 millioner per år, med NFI og regionenes bidrag samlet sett.
La meg ta det siste først: hovedansvaret for at vi i Norge knapt nok vet hva en kortfilm er, hviler på NRKs skuldre.
Institusjonen har en unik mulighet til å vise kortfilm på nrk.no. Det ville vært midt i blinken for en slik plattform. Men virkeligheten er dessverre slik at den nasjonale kringkasteren, som er finansiert av skattebetalerne, overhodet ikke bryr seg om å vise det ypperste innen norsk kortfilmkunst – som også er finansiert av de samme skattebetalerne.
Kortfilmkonsulentene har prøvd å få NRK på banen, men har gitt opp. Selv sendte jeg et lengre brev til fjernsynsdirektøren, uten å få noe svar.
Aftenposten.no har vist at seertallet på kortfilmer kan være store, om de presenteres på en tiltalende måte. Men her må du altså kjøpe et privat abonnement for å få se en film som er fullt ut finansiert av det offentlige.
Så dette om kortfilmen ute i verden:
Ja, det sier seg selv at færre norske kortfilmer kommer med på de største og mest prestisjetunge festivalene, når den viktigste måten å komme dit på fjernes.
For dette har ingen ting med kvaliteten på filmene å gjøre.
Det vi fryktet da jeg var kortfilmkonsulent, har skjedd: Mot bedre vitende og intern motstand, valgte ledelsen i NFI i 2019 å nedlegge en distribusjonsform som fungerte utmerket. Her var de beste kortfilmene sendt fra instituttet til de største og mest toneangivende festivalene.
Toril Simonsen og Arna Bersaas var de som primært jobbet med dette, og hadde dermed direkte kontakt med programmererne på festivaler som Berlin, Cannes og Venezia. Det sier seg selv at det har en helt annen prestisje når et nasjonalt filminstitutt sender utvalgte filmer i en pakke, enn at du er en av 8000 påmeldte, som det kan være på de store festivalene.
En annen ting – som er like viktig – er at NFI slik hjalp filmskaperne med praktiske utfordringer rundt det å melde på prosjektene.
Motivet for å avvikle denne pakkeordningen var angivelig å spare 200 000 kroner. Samtidig ble kortfilmbudsjettet økt med opp mot to millioner, om jeg ikke husker feil. Vi fikk da den absurde situasjonen at produksjonsbudsjettet gikk opp, men den fantastiske distribusjonen forsvant for «å spare» ti prosent av førstnevnte.
Altså spare og samtidig lage flere filmer færre kom til å se. Og det ble resultatet: god norsk kortfilm taper internasjonalt.
Kortfilmformatet har alltid slitt med å nå et større publikum, fordi det ikke anses som et kommersielt produkt. Og det finnes ingen enkle svar på hvorfor det er blitt slik, selv om nettopp den nye medievirkeligheten med tidspress og kjappe opplevelser burde vært som skapt for korte historier.
Jeg har stor respekt for mine tidligere kollegaer i NFI og håper de får fart på sakene igjen.
Bør den gamle ordningen med direkte kontakt med programmererne gjenopprettes?
Det er ingen grunn til at vi ikke skal skinne der ute.
Og forresten: Kan noen gi NRK en på trynet? Sånn i overført betydning da. Hva med deg, kulturminister Anette Trettebergstuen? Er det helt greit at de hos den nasjonale kringkasteren gir fullstendig faen i norsk filmkunst?
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er tidligere kort- og fiksjonskonsulent i Norsk filminstitutt (NFI).
Det er ikke så merkelig at kortfilmen kommer til kort når den har motstandere som NRK og NFI, skriver tidligere kort- og fiksjonskonsulent Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen. Mot bedre vitende og intern motstand valgte ledelsen i NFI å legge ned en distribusjonsform som fungerte utmerket.
Det som har skjedd, er helt unødvendig!
I en artikkel her på Rushprint.no 11.januar heter det at norsk kortfilm har mistet sin posisjon ute i verden. Færre filmer deltar på anerkjente internasjonale festivaler og færre vinner prestisjetunge priser, melder Norsk filminstitutt (NFI) selv.
Like ille, og kanskje enda verre, er det at kortfilmene også har blitt usynlige for et norsk publikum. Dette til tross for at det aldri er blitt brukt så mye på kortfilm som nå, kanskje opp mot 50 millioner per år, med NFI og regionenes bidrag samlet sett.
La meg ta det siste først: hovedansvaret for at vi i Norge knapt nok vet hva en kortfilm er, hviler på NRKs skuldre.
Institusjonen har en unik mulighet til å vise kortfilm på nrk.no. Det ville vært midt i blinken for en slik plattform. Men virkeligheten er dessverre slik at den nasjonale kringkasteren, som er finansiert av skattebetalerne, overhodet ikke bryr seg om å vise det ypperste innen norsk kortfilmkunst – som også er finansiert av de samme skattebetalerne.
Kortfilmkonsulentene har prøvd å få NRK på banen, men har gitt opp. Selv sendte jeg et lengre brev til fjernsynsdirektøren, uten å få noe svar.
Aftenposten.no har vist at seertallet på kortfilmer kan være store, om de presenteres på en tiltalende måte. Men her må du altså kjøpe et privat abonnement for å få se en film som er fullt ut finansiert av det offentlige.
Så dette om kortfilmen ute i verden:
Ja, det sier seg selv at færre norske kortfilmer kommer med på de største og mest prestisjetunge festivalene, når den viktigste måten å komme dit på fjernes.
For dette har ingen ting med kvaliteten på filmene å gjøre.
Det vi fryktet da jeg var kortfilmkonsulent, har skjedd: Mot bedre vitende og intern motstand, valgte ledelsen i NFI i 2019 å nedlegge en distribusjonsform som fungerte utmerket. Her var de beste kortfilmene sendt fra instituttet til de største og mest toneangivende festivalene.
Toril Simonsen og Arna Bersaas var de som primært jobbet med dette, og hadde dermed direkte kontakt med programmererne på festivaler som Berlin, Cannes og Venezia. Det sier seg selv at det har en helt annen prestisje når et nasjonalt filminstitutt sender utvalgte filmer i en pakke, enn at du er en av 8000 påmeldte, som det kan være på de store festivalene.
En annen ting – som er like viktig – er at NFI slik hjalp filmskaperne med praktiske utfordringer rundt det å melde på prosjektene.
Motivet for å avvikle denne pakkeordningen var angivelig å spare 200 000 kroner. Samtidig ble kortfilmbudsjettet økt med opp mot to millioner, om jeg ikke husker feil. Vi fikk da den absurde situasjonen at produksjonsbudsjettet gikk opp, men den fantastiske distribusjonen forsvant for «å spare» ti prosent av førstnevnte.
Altså spare og samtidig lage flere filmer færre kom til å se. Og det ble resultatet: god norsk kortfilm taper internasjonalt.
Kortfilmformatet har alltid slitt med å nå et større publikum, fordi det ikke anses som et kommersielt produkt. Og det finnes ingen enkle svar på hvorfor det er blitt slik, selv om nettopp den nye medievirkeligheten med tidspress og kjappe opplevelser burde vært som skapt for korte historier.
Jeg har stor respekt for mine tidligere kollegaer i NFI og håper de får fart på sakene igjen.
Bør den gamle ordningen med direkte kontakt med programmererne gjenopprettes?
Det er ingen grunn til at vi ikke skal skinne der ute.
Og forresten: Kan noen gi NRK en på trynet? Sånn i overført betydning da. Hva med deg, kulturminister Anette Trettebergstuen? Er det helt greit at de hos den nasjonale kringkasteren gir fullstendig faen i norsk filmkunst?
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er tidligere kort- og fiksjonskonsulent i Norsk filminstitutt (NFI).
