Vi fortsetter vår nedtelling til Amanda – denne gangen med «Stargate – en julefortelling» og «Min første kjærlighet». Begge filmer skildrer personer og miljøer vi sjelden ser på det store lerretet.
Amanda: «Stargate – en julefortelling» og «Min første kjærlighet».
Som familiefilm våger Stargate – en julefortelling å invitere også de minste til en tankevekkende og litt trist fortelling om 10-åringen Ronja. Men i bakgrunnen lyser juletreet på Tøyen torg empatisk. Min første kjærlighet er både et systemkritisk politisk prosjekt om den bratte veien for de med funksjonsnedsettelse, og en glødende kjærlighetshistorie. Begge filmer har hatt et langt internasjonalt festivalliv og ble sett av mange på norske kinoer.
Tøyen er et fantastisk visuelt sted, med rammer som gir seg selv på Tøyen Torg, kunne regissør Ida Sagmo Tvedte og forfatter Ingvild H. Rishøi fortelle Rushprint før premieren på Stargate – en julefortelling.
– Vi var inne på tanken på å filme på Grønland, der puben faktisk lå. Men Tøyen og Grønland oppleves som to litt ulike steder, så da vi skulle skape Ronjas intime, avgrensete univers, plasserte vi den på Tøyen. Vi kunne bygge våre leiligheter der. Det gir mye til skuespillerne at det ikke foregår i studio, men der handlingen finner sted, med Tøyen utenfor vinduene. Alt man kan få av ekthet er bra når man filmer med barn.
Om valget med å kombinere en kjærlighetshistorie med hovedpersonens kamp med funksjonsnedsettelse i Min første kjærlighet, hadde forfatter og regissør Mari Storstein følgende å si:
– Jeg ønsker likevel å fortelle noe universelt om det å være menneske, om det å vokse opp. Jeg ville lage en film om den første forelskelsen. Så hvorfor ikke bare fortelle en kjærlighetshistorie, kan man spørre. Hvorfor denne motstanden, hvorfor byråkratiet? Å utelate den delen av historien ville vært en feilframstilling. For når du er funksjonshemmet, så er nettopp barrierene en så stor del av livet. Det er det som er sant, og det er vi skal fortelle. Motstanden Ella møter, påvirker hvem hun får lov til å være, om hun tør å elske, og hvilken fremtid hun tør å drømme om.
Begge filmer er nominert til kategorien Årets nykommer, for henholdvis Luiza Idrizi (Stargate – en julefortelling) og Marie Flaatten (Min første kjærlighet) i hver sin hovedrolle. I tillegg har Stargate – en julefortelling tre nominasjoner: for beste kostymedesign (Alva Brosten), beste barnefilm (Produsent: Hege Hauff Hvattum, regi: Ida Sagmo Tvedte), og Folkets Amanda (Hauff Hvattum og Sagmo Tvedte).
«Skal du lage noe nytt, kan du ikke vite hva det skal bli.»
Med «Stargate – En julefortelling» ønsker regissør Ida Sagmo Tvedte og forfatter Ingvild H. Rishøi å utfordre den tradisjonelle familiefilmen. Men alt sto og falt på hovedrollen: – Da jeg så den casting-snutten med Luiza første gang, tenkte jeg: Dette er jo hun jeg har hatt inne i hodet mitt, forteller Rishøi.
– «Min første kjærlighet» er filmen jeg skulle ønske jeg hadde sett da jeg var ung.
– Vi trenger flere funksjonshemmede filmskapere, og vi trenger en bransje som legger til rette for at det faktisk kan skje, sier regissør Mari Storstein. «Min første kjærlighet» er hennes spillefilmdebut med norsk kinopremiere.
Amanda: «Stargate – en julefortelling» og «Min første kjærlighet».
Vi fortsetter vår nedtelling til Amanda – denne gangen med «Stargate – en julefortelling» og «Min første kjærlighet». Begge filmer skildrer personer og miljøer vi sjelden ser på det store lerretet.
Som familiefilm våger Stargate – en julefortelling å invitere også de minste til en tankevekkende og litt trist fortelling om 10-åringen Ronja. Men i bakgrunnen lyser juletreet på Tøyen torg empatisk. Min første kjærlighet er både et systemkritisk politisk prosjekt om den bratte veien for de med funksjonsnedsettelse, og en glødende kjærlighetshistorie. Begge filmer har hatt et langt internasjonalt festivalliv og ble sett av mange på norske kinoer.
Tøyen er et fantastisk visuelt sted, med rammer som gir seg selv på Tøyen Torg, kunne regissør Ida Sagmo Tvedte og forfatter Ingvild H. Rishøi fortelle Rushprint før premieren på Stargate – en julefortelling.
– Vi var inne på tanken på å filme på Grønland, der puben faktisk lå. Men Tøyen og Grønland oppleves som to litt ulike steder, så da vi skulle skape Ronjas intime, avgrensete univers, plasserte vi den på Tøyen. Vi kunne bygge våre leiligheter der. Det gir mye til skuespillerne at det ikke foregår i studio, men der handlingen finner sted, med Tøyen utenfor vinduene. Alt man kan få av ekthet er bra når man filmer med barn.
Om valget med å kombinere en kjærlighetshistorie med hovedpersonens kamp med funksjonsnedsettelse i Min første kjærlighet, hadde forfatter og regissør Mari Storstein følgende å si:
– Jeg ønsker likevel å fortelle noe universelt om det å være menneske, om det å vokse opp. Jeg ville lage en film om den første forelskelsen. Så hvorfor ikke bare fortelle en kjærlighetshistorie, kan man spørre. Hvorfor denne motstanden, hvorfor byråkratiet? Å utelate den delen av historien ville vært en feilframstilling. For når du er funksjonshemmet, så er nettopp barrierene en så stor del av livet. Det er det som er sant, og det er vi skal fortelle. Motstanden Ella møter, påvirker hvem hun får lov til å være, om hun tør å elske, og hvilken fremtid hun tør å drømme om.
Begge filmer er nominert til kategorien Årets nykommer, for henholdvis Luiza Idrizi (Stargate – en julefortelling) og Marie Flaatten (Min første kjærlighet) i hver sin hovedrolle. I tillegg har Stargate – en julefortelling tre nominasjoner: for beste kostymedesign (Alva Brosten), beste barnefilm (Produsent: Hege Hauff Hvattum, regi: Ida Sagmo Tvedte), og Folkets Amanda (Hauff Hvattum og Sagmo Tvedte).
«Skal du lage noe nytt, kan du ikke vite hva det skal bli.»
Med «Stargate – En julefortelling» ønsker regissør Ida Sagmo Tvedte og forfatter Ingvild H. Rishøi å utfordre den tradisjonelle familiefilmen. Men alt sto og falt på hovedrollen: – Da jeg så den casting-snutten med Luiza første gang, tenkte jeg: Dette er jo hun jeg har hatt inne i hodet mitt, forteller Rishøi.
– «Min første kjærlighet» er filmen jeg skulle ønske jeg hadde sett da jeg var ung.
– Vi trenger flere funksjonshemmede filmskapere, og vi trenger en bransje som legger til rette for at det faktisk kan skje, sier regissør Mari Storstein. «Min første kjærlighet» er hennes spillefilmdebut med norsk kinopremiere.
Les også
- Amanda: «Stargate – en julefortelling» og «Min første kjærlighet».
- «Markens Grøde» – fra Toronto til San Sebastian.
- Hardt ut mot ensidig programprofil i Venezia.
- – Dokumentarfilm har vært en solidaritetsmaskin i 130 år.
- Hva vi kan lære av nybølgen.
- Halkawt Mustafas film om kvinnelig skarpskytter får premiere i Venezia.
- Årets norske prosjekter på Nordisk Panorama Forum.
- Amanda Kernells «Gör hjärtat hårt» får verdenspremiere i Toronto.
- Vi oversvømmes av KI-genererte falske tv-anmeldelser.
- Publikum omfavner IMAX 70 mm.