Heisen til skafottet er en symboltung klassiker over hvor umulig det er for mennesket å kontrollere og styre sitt eget liv, skriver Kjell Ola Dahl om Louis Malles spillefilmdebut som fikk stor innflytelse på fransk film og ga oss et uforglemmelig soundtrack av Miles Davis.
Ascenseur pout L’echafaud, eller Heisen til Skafottet (1957) som den het på norsk, var Louis Malles spillefilmdebut. Det er en ganske enestående film – slik som de fleste av hans arbeider. I denne filmen kombinerer han kriminalfortellingen med en auteurpreget fortellerstruktur, og det på en måte jeg tror verken er gjort før eller siden.
Ronet spiller en tidligere offiser fra koloniene, Julien Tavernier, som nå arbeider for en industriherre ved navn Carala. Han er i et forhold med Caralas kone (Jeanne Moreau). De to har planlagt å drepe hennes ektemann.
Tavernier utfører drapet inne på Caralas kontor etter arbeidstid. På vei ut kommer han på at han har glemt å fjerne et tau som vil lede mistanken mot ham selv. Han går tilbake for å rydde opp. Mens han står i heisen, på vei oppover etasjene forlater også vaktmesteren kontorbygget og slår strømmen av – slik han gjør hver kveld. Heisen stanser mellom to etasjer.
Tavernier er med andre ord fanget i en felle. Han kommer ikke ut, får ikke ryddet opp, og filmens handling foregår andre steder: Hos den ventende Florence Carala som vandrer gatelangs i Paris, og hos et ungt par som sniker seg til å stjele Taverniers bil som går på tomgang utenfor kontorbygget.
Dette parets historie er en film i filmen, og slik Tavernier fikk betydning for dem, får deres fortelling også stor betyning for ham. Tilfeldighetene vil at disse to ungdommene støter på et annet par og den unge mannen foretar hele tiden gale valg. De graver seg dypere ned i skitten – eller – for å holde oss til tittelens metafor, de også tar heisen opp til skafottet.
Fortellingen bygger på en roman av Nöel Calef og er tilsynelatende en kløktig kriminalfortelling som leker seg med hvordan tilfeldigheter kan påvirke menneskers liv. Taveriner blir anklaget for drap, men – for å ha drept helt andre personer enn Carala. Når Florence går for å hjelpe ham, finne et kamera som er alibiet hans, vil tilfeldighetene at han allikevel blir felt.
På tross av dette plottet, fullt av tvister og vridninger, er det ikke kriminalfortellingen som sådan som gjør filmen til klassiker. Det er mer Louis Malles meditasjon over kjærlighetens og storbyens ubønnhørlige ensomhet.
Vi følger den medsammensvornes Florence Caralas reaksjoner når hun overhodet ikke aner hva som er skjedd, bortsett fra at elskeren uteblir fra et møte. Dernest hvordan en slem tilfeldighet gjør en vilt fremmed person til lovbryter. Det hele er lekende, slentrende, men samtidig utrolig spennende og fascinerende. Alt sammen pakket inn i vakker og lavstemt trompetblues signert Miles Davis.
En forstår verkets enorme innflytelse på fransk film. Ascenseur pour L’echafaud er en fragmentarisk fortalt historie om hvordan en handling griper inn i en annen som igjen griper inn i en annen. En slags symboltung montasje over hvor umulig det er for mennesket å kontrollere og styre sitt eget liv.
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
Heisen til skafottet er en symboltung klassiker over hvor umulig det er for mennesket å kontrollere og styre sitt eget liv, skriver Kjell Ola Dahl om Louis Malles spillefilmdebut som fikk stor innflytelse på fransk film og ga oss et uforglemmelig soundtrack av Miles Davis.
Ascenseur pout L’echafaud, eller Heisen til Skafottet (1957) som den het på norsk, var Louis Malles spillefilmdebut. Det er en ganske enestående film – slik som de fleste av hans arbeider. I denne filmen kombinerer han kriminalfortellingen med en auteurpreget fortellerstruktur, og det på en måte jeg tror verken er gjort før eller siden.
Ronet spiller en tidligere offiser fra koloniene, Julien Tavernier, som nå arbeider for en industriherre ved navn Carala. Han er i et forhold med Caralas kone (Jeanne Moreau). De to har planlagt å drepe hennes ektemann.
Tavernier utfører drapet inne på Caralas kontor etter arbeidstid. På vei ut kommer han på at han har glemt å fjerne et tau som vil lede mistanken mot ham selv. Han går tilbake for å rydde opp. Mens han står i heisen, på vei oppover etasjene forlater også vaktmesteren kontorbygget og slår strømmen av – slik han gjør hver kveld. Heisen stanser mellom to etasjer.
Tavernier er med andre ord fanget i en felle. Han kommer ikke ut, får ikke ryddet opp, og filmens handling foregår andre steder: Hos den ventende Florence Carala som vandrer gatelangs i Paris, og hos et ungt par som sniker seg til å stjele Taverniers bil som går på tomgang utenfor kontorbygget.
Dette parets historie er en film i filmen, og slik Tavernier fikk betydning for dem, får deres fortelling også stor betyning for ham. Tilfeldighetene vil at disse to ungdommene støter på et annet par og den unge mannen foretar hele tiden gale valg. De graver seg dypere ned i skitten – eller – for å holde oss til tittelens metafor, de også tar heisen opp til skafottet.
Fortellingen bygger på en roman av Nöel Calef og er tilsynelatende en kløktig kriminalfortelling som leker seg med hvordan tilfeldigheter kan påvirke menneskers liv. Taveriner blir anklaget for drap, men – for å ha drept helt andre personer enn Carala. Når Florence går for å hjelpe ham, finne et kamera som er alibiet hans, vil tilfeldighetene at han allikevel blir felt.
På tross av dette plottet, fullt av tvister og vridninger, er det ikke kriminalfortellingen som sådan som gjør filmen til klassiker. Det er mer Louis Malles meditasjon over kjærlighetens og storbyens ubønnhørlige ensomhet.
Vi følger den medsammensvornes Florence Caralas reaksjoner når hun overhodet ikke aner hva som er skjedd, bortsett fra at elskeren uteblir fra et møte. Dernest hvordan en slem tilfeldighet gjør en vilt fremmed person til lovbryter. Det hele er lekende, slentrende, men samtidig utrolig spennende og fascinerende. Alt sammen pakket inn i vakker og lavstemt trompetblues signert Miles Davis.
En forstår verkets enorme innflytelse på fransk film. Ascenseur pour L’echafaud er en fragmentarisk fortalt historie om hvordan en handling griper inn i en annen som igjen griper inn i en annen. En slags symboltung montasje over hvor umulig det er for mennesket å kontrollere og styre sitt eget liv.
Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.
Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:
I’ve been exploring for a little bit for any high-quality articles or blog posts on this sort of house .
Exploring in Yahoo I finally stumbled upon this site.
Reading this information So i am satisfied to express that I’ve an incredibly just right uncanny feeling I discovered exactly
what I needed. I most unquestionably will make sure to do not put out of your mind this website and
provides it a glance regularly.
It has also received a star rating of four out of 5 looking at
the satisfied guests. 5 beyond 5 from the guests and
the like commendable statistics say a good deal regarding the hotels popularity and its standards.
Unethical and vulgar comments, pictures and videos, when added could be edited from all
of these sites from the technical settings.
I’ve been exploring for a little bit for any high-quality articles or blog posts on this sort of house .
Exploring in Yahoo I finally stumbled upon this site.
Reading this information So i am satisfied to express that I’ve an incredibly just right uncanny feeling I discovered exactly
what I needed. I most unquestionably will make sure to do not put out of your mind this website and
provides it a glance regularly.
It has also received a star rating of four out of 5 looking at
the satisfied guests. 5 beyond 5 from the guests and
the like commendable statistics say a good deal regarding the hotels popularity and its standards.
Unethical and vulgar comments, pictures and videos, when added could be edited from all
of these sites from the technical settings.