Noen kortfilmer blir avgjørende for den første spillefilmen en regissør lager. Vi har sett nærmere på et dusin definerende norske kortfilmer som er tilgjengelig på strømmetjenesten Filmbib.no – fra Pål Sletaunes ”Eating Out” til Iram Haqs ”Skylappjenta”. Hvordan varslet de om langfilmene som fulgte etterpå?
Denne oversikten ble første gang publisert i juli 2018.
Lenge var den tradisjonelle kortfilmen eneste inngangsbilletten for ferske filmskapere til de lengre og mer kostbare formatene i norsk film. Enten filmene var såkalt kunstnerisk frie eller mer kommersielt anlagte ”langfilmsøknader”, ble de studert nøye av norske film/tv-produsenter som gjerne var tilstede under Kortfilmfestivalen i Grimstad. I dag vises kortfilm overalt, den er i konstant utvikling på alle plattformer, og langfilmen er ikke lenger det eneste dominerende formatet filmskapere sikter mot.
Mange av de kortfilmene vi her har plukket ut fra strømmetjenesten Filmbib.no har ikke bare vært definerende for regissørenes videre karrierer, men også for norsk kortfilm. Og kikker vi nærmere på langfilmene som fulgte, ser vi nesten alltid noen av de samme kvalitetene og måten filmskaperne forteller på. Noen har funnet seg selv som filmskaper gjennom en rekke kortfilmer, andre traff godt på første forsøk. Hva som har skjedd videre med dem som etablerte filmskapere vil naturligvis variere; noen oppfylte kanskje ikke den første løfterike debuten, andre har senere valgt en helt annen retning. Men kortfilmene ligger der på Filmbib.no som små funn fra den norske filmens evolusjon (alt du behøver å gjøre for å se filmene er å registrere deg med lånenummer).
Besøkstid
Manus/regi: Marius Holst. Skuespillere: Gard B. Eidsvold, Eindride Eidsvold, Camilla Strøm Henriksen, Tom A. Haug, Niklas Lysvåg, Anders Semb, Kari Simonsen
En av våre mest feirede kortfilmdebuter som innevarslet et nytt vesentlig talent i norsk film i 1991. Flere av kvalitetene som skulle prege Marius Holsts første langfilm, Ti kniver i hjertet, som kom to år senere, var tydelige her, framfor alt den sensitive personinstruksjonen. Skildringen av den kreftsyke Christian er nesten fri for den sentimentaliteten som ofte preget ”dødelig sykdom-filmer” på 90-tallet, og her er det nok luft å puste i for både skuespillerne og publikum mellom replikkene (ingen selvsagt ting den gangen). I dag framstår filmen kanskje ikke som så eksepsjonell, men den sto i bresjen for en ny generasjon regissører på 90-tallet som kom tilbake fra internasjonale filmskoler med nye impulser og tilnærminger til den norske filmrealismen. Besøkstid var Holsts avgangsfilm ved filmskolen i London og ga ham en rekke internasjonale priser og to Amandanominasjoner. Se den her.
Eating Out
Manus/regi: Pål Sletaune. Skuespillere: Bjørn Sundquist, Robert Skjærstad, Anneke von der lippe, Bjørn Jenseg.
En svart komedie om en mann som forsøker å spise en middag i en skitten burgersjappe da måltidet blir avbrutt av et ran. Han lar seg imidlertid ikke affisere av ranerne, og insisterer på å få spise i verdige former, inntil det absurde. Filmen var et etterlengtet brudd med realismen som også preget norsk kortfilm på 90-tallet, og ble en formmessig forløper til Sletaunes langfilmdebut tre år senere med Budbringeren. Der skulle Robert Skjærstad gå videre med den samme typen ”forsofne taperrollen” han her balanserer hårfint mellom det patetiske og det komiske. ”Du kan godt få lene deg inntil parkasen min” kan være en av norsk filmhistories mest rørende filmreplikker, om ikke Sletaunes ironi var så tydelig. Se den her.
Dolce Vita
Manus/regi: Eva Dahr Skuespiller: Juni Dahr
Det er vanskelig å fatte i dag, men Eva Dahrs kortfilm ble oppfattet som eksperimentell da den kom i 1989. Men fortellingen er såre enkel: En kvinne beslutter å ofre alt for å mestre skopusser-faget, men blir så besatt av det at hun nærmer seg et sammenbrudd. Gjennom korte og effektive bilder ser vi hvordan hun nesten kneler i ærbødighet foran skoene hun finpusser, og en lukket tilstand av en slags galskap trer fram. Juni Dahr spiller rollen som en miks av Chaplins landstrykeren og Fellinis Gelsomina – en ”barnekvinne” som desperat forsøker å forstå og tilpasse seg den kloden hun har landet på? Filmen var nominert til Amanda og fikk priser for Beste kortfilm på Chicago International Film Festival og kvinnefilmfestivalen Créteil i Paris. Se den her.
Døren som ikke smakk / Naturlige briller
Regi: Jens Lien. Manus: Per Schreiner. Skuespillere: Trond Fausa Aurvåg, Per Christian Weberg
Med Døren som ikke smakk og Naturlige briller markerte Jens Lien seg på internasjonale festivaler som et talent å se opp for. Deltakelsen i Cannes med begge kortfilmene skulle senere bane veien for deltakelsen med Den brysomme mannen – som ble tatt ut til Kritikeruken i Cannes i 2006. Per Schreiner skrev manus til begge kortfilmene, og det særegne universet han utviklet sammen med Lien skulle de bringe til nye høyder i Den brysomme mannen.
I Døren som ikke smakk mister en ung mann (Trond Fausa Aurvåg) plutselig sin mor, og blir værende igjen helt alene i leiligheten. Han forsøker å holde fast ved noen enkle rutiner for å gjenvinne en følelse av trygghet. Men døren inn til leiligheten er vanskelig å lukke, og én dag, når han lar den stå på gløtt, flytter noen fremmede mennesker inn.
I Naturlige briller oppdager en mann et par briller i et utstillingsvindu. Han prøver de på, og plutselig er ikke verden den samme. Vi siterer en av flere begeistrede anmeldelser fra ”User comments” på IMDB: ”I saw this film last September at the Athens Film Festival’s shorts program and it still keeps coming back. The sheer brilliance of the idea, the pacing and the filmic economy that characterize this gem are beyond words. Bravo! I wish I could watch it everyday ! Then the world around me would seem better without having to use the title glasses.” Se filmene her: Døren som ikke smakk og Naturlige briller
Houdinis hund
Manus/regi: Sara Johnsen. Skuespillere: Klara Døving, Jo Mikkel Sjaastad
Houdinis hund var Sara Johnsens første kortfilm for egen regning. Året før hadde hun regi på en annen kortfilm, Hormoner og andre demoner, men den var avgangsfilmen fra Den norske filmskolen og således en svenneprøve som også de andre elevene hadde kreativt ansvar for. Houdinis hund er en film om kjærlighet, magi og fornektelse, heter det i omtalen. Eller formulert på rim: ”En gutt og en pike lekte på stranden. Han var hennes slave nedgravd i sanden. En hund forsvant og gutten ble vekk. Den sjefete piken fikk seg en smekk”. Denne skildringen av barndommens uskyld, der vi søker frihet i naturen, var en tematikk Johnsen skulle vende tilbake til i spillefilmen Uskyld. Mens hun selv skrev manuset til denne første kortfilmen, var det Ståle Stein Berg, forfatteren bak manuset på avgangsfilmen hennes fra filmskolen, som skulle stå for manuset til hennes første langfilm, Vinterkyss. Se den her.
No Sex, Just understand
Mariken Halles knalldebut vant både Gullstolen og Timeglasset (Dramatikerforbundets manuspris) under Kortfilmfestivalen i 2011. Historien er basert på en virkelig hendelse da Halle filmet en teateroppsetning i Porsgrunn og på premierefesten havnet i en lang samtale med to menn. ”Hennes presise observasjon og gjengivelse av ordbruk og gester fremviser virkelighetens fortjente forrang”, skrev Jon Inge Faldalen her på rushprint.no. ”Regissørens særegne metode består også blant annet i å spille inn fiksjonssituasjoner i faktiske situasjoner, som her på en åpen bar. No Sex Just Understand er rett og slett et suverent eksempel på at det ikke er nødvendig å lære seg å lage såkalt “ordentlig” film før man kan eksperimentere og utforskende finne sin kunstneriske egenart og personlige stemme. Den er der allerede», skrev han, og fikk det ettertrykkelig bekreftet gjennom Halles helaftens eksamensfilm og første langfilm. Du kan se filmen her.
Skylappjenta
Manus/regi: Iram Haq. Skuespillere: Iram Haq, Rolf Kristian Larsen, Assad Siddique, Bibi Razia, Usha Patel
Allerede i Iram Haqs første kortfilm var tematikken hun videreførte i langfilmene sine tydelig definert. Vi møter ”skylappjenta” som må velge mellom familien og sin integritet som enkeltindivid. Gjennom en ti minutters film som veksler mellom live action og animasjon følger vi en ung «innvandrerjentes» famlende skritt ut i den norske virkeligheten og på vei til å skaffe seg egen identitet. Haq forteller det som en slags fabel, med Rødhette og Ulven som referanse, og med denne hinnen av eventyr skaper hun distanse og humor til alvoret. Se filmen her.
Et enklere liv /Subtotal
Manus/regi: Gunhild Enger
Disse to filmene kom med halvannet års mellomrom og gjenspeiler en filmatisk sensibilitet som henter like mye inspirasjon fra konseptkunst som filmkunst, og som nå står på randen av sin debut som langfilmregissør (med novellefilmen Komiteen som et mellomspill – en film du også kan se på filmbib).
I sin oppsummering fra Grimstadfestivalen kalte Oda Bhar Subtotal for ”en feelgood-versjon av Michael Hanekes Funny Games, kombinert med Ruben Östlund-aktig humor”. Handlingen i filmen utspiller seg i miljøet rundt grensehandelen ved Svinesund, hvor nordmenns ”nonchalante materialisme blir ekstra tydelig stilt overfor nabolandets lavere priser og svakere kronekurs”. Når et norsk par skal sette seg i bilen med de helt unødvendige nye superbillige gåstavene og alt det andre de ikke trenger, dukker svenske Sebbe opp og vil gjøre business med dem.
I Et enklere liv er det en annen side av forbrukersamfunnet som belyses: Her tar Enger oss med på baksiden av det moderne, effektiviserte livet der vi har gjort oss avhengige av tekniske hjelpemidler. Det som kunne ha blitt en moralisering over vårt kritikkløse forbrukersamfunn, får isteden en forløsning gjennom en underspilt slapstick-humor. Du kan se filmene her: Et enklere liv og Subtotal.
Kokos
Manus/regi: Charlotte Blom. Skuespillere: Tone Mostraum, Ine Jansen, Kyrre Hellum
«Linas lengsel etter sin utkårede får en absurd og musikalsk vri under et uventet møte i en kokosbollefabrikk». Filmen er akkurat så uforutsigbar som den høres ut, og vant Gullstolen under kortfilmfestivalen i Grimstad i 2006 og fikk også prisen som beste nordiske kortfilm. Musikaler er sjelden kost i norsk film, og innen kortfilmen er Charlotte Bloms sjarmbombe helt unik. Da filmen fikk prisen i Grimstad begrunnet juryen tildelingen på følgende måte: «Denne filmen er forsynt med frekkhetens nådegave. Den er skamløs i sin anarkistiske attityde. Den sjonglerer med konvensjoner og virkemidler på en frydefull og uforutsigbar måte. Den har en musikalsk uberegnelighet, en ekspressiv livfullhet og en klin kokos regissør.» Senere skulle Blom lykkes med å gå videre innen røfly samme sjanger med sin første langfilm, komedien Staying Alive. Se filmen her.
Tommy
Manus/regi: Ole Giæver. Skuespillere: Anders Baasmo Christiansen, Bjørn Sundquist
Vi har anbefalt denne filmen før, og gjør det igjen. Den er intet mindre enn en klassiker. Å skape medrivende drama ut av to menn som treffer hverandre på en sti er ingen liten bedrift. Arild (Anders Baasmo Christiansen) treffer ved en tilfeldighet Kjell, faren til en tidligere klassekamerat (Bjørn Sundquist), midt på fjellet. De har ikke sett hverandre på tjue år. Det blir nokså ubehagelig og ikke så lite absurd når Kjell konfronterer Arild med kontroversielle hendelser fra fortiden. Med Tommy markerte Ole Giæver seg som et nytt vesentlig regitalent i norsk film, og du har sjelden sett Baasmo Christiansen og Sundquist bedre enn her – som henholdsvis konfliktsky østlending og fandenivoldsk nordlending. Se filmen her.
Denne oversikten ble første gang publisert i juli 2018.
En rekke andre gode norske kortfilmer og dokumentarfilmer kan selvsagt også ses på Filmbib.no. Noen anbefalinger: Lille Frø og Varde av Hanne Larsen, Gutta av Erik Gustavson, Brukerstøtte av André Øvredal, Sirkus av Guro Bruusgaard, Oh, My God! av Anne Sewitsky og Franks Prolaps av Bård Breien – for å nevne noen.
Relaterte saker:
Se ti av de beste norske novellefilmene gratis!
Se ti essensielle kortfilmer gratis på Filmbib
Noen kortfilmer blir avgjørende for den første spillefilmen en regissør lager. Vi har sett nærmere på et dusin definerende norske kortfilmer som er tilgjengelig på strømmetjenesten Filmbib.no – fra Pål Sletaunes ”Eating Out” til Iram Haqs ”Skylappjenta”. Hvordan varslet de om langfilmene som fulgte etterpå?
Denne oversikten ble første gang publisert i juli 2018.
Lenge var den tradisjonelle kortfilmen eneste inngangsbilletten for ferske filmskapere til de lengre og mer kostbare formatene i norsk film. Enten filmene var såkalt kunstnerisk frie eller mer kommersielt anlagte ”langfilmsøknader”, ble de studert nøye av norske film/tv-produsenter som gjerne var tilstede under Kortfilmfestivalen i Grimstad. I dag vises kortfilm overalt, den er i konstant utvikling på alle plattformer, og langfilmen er ikke lenger det eneste dominerende formatet filmskapere sikter mot.
Mange av de kortfilmene vi her har plukket ut fra strømmetjenesten Filmbib.no har ikke bare vært definerende for regissørenes videre karrierer, men også for norsk kortfilm. Og kikker vi nærmere på langfilmene som fulgte, ser vi nesten alltid noen av de samme kvalitetene og måten filmskaperne forteller på. Noen har funnet seg selv som filmskaper gjennom en rekke kortfilmer, andre traff godt på første forsøk. Hva som har skjedd videre med dem som etablerte filmskapere vil naturligvis variere; noen oppfylte kanskje ikke den første løfterike debuten, andre har senere valgt en helt annen retning. Men kortfilmene ligger der på Filmbib.no som små funn fra den norske filmens evolusjon (alt du behøver å gjøre for å se filmene er å registrere deg med lånenummer).
Besøkstid
Manus/regi: Marius Holst. Skuespillere: Gard B. Eidsvold, Eindride Eidsvold, Camilla Strøm Henriksen, Tom A. Haug, Niklas Lysvåg, Anders Semb, Kari Simonsen
En av våre mest feirede kortfilmdebuter som innevarslet et nytt vesentlig talent i norsk film i 1991. Flere av kvalitetene som skulle prege Marius Holsts første langfilm, Ti kniver i hjertet, som kom to år senere, var tydelige her, framfor alt den sensitive personinstruksjonen. Skildringen av den kreftsyke Christian er nesten fri for den sentimentaliteten som ofte preget ”dødelig sykdom-filmer” på 90-tallet, og her er det nok luft å puste i for både skuespillerne og publikum mellom replikkene (ingen selvsagt ting den gangen). I dag framstår filmen kanskje ikke som så eksepsjonell, men den sto i bresjen for en ny generasjon regissører på 90-tallet som kom tilbake fra internasjonale filmskoler med nye impulser og tilnærminger til den norske filmrealismen. Besøkstid var Holsts avgangsfilm ved filmskolen i London og ga ham en rekke internasjonale priser og to Amandanominasjoner. Se den her.
Eating Out
Manus/regi: Pål Sletaune. Skuespillere: Bjørn Sundquist, Robert Skjærstad, Anneke von der lippe, Bjørn Jenseg.
En svart komedie om en mann som forsøker å spise en middag i en skitten burgersjappe da måltidet blir avbrutt av et ran. Han lar seg imidlertid ikke affisere av ranerne, og insisterer på å få spise i verdige former, inntil det absurde. Filmen var et etterlengtet brudd med realismen som også preget norsk kortfilm på 90-tallet, og ble en formmessig forløper til Sletaunes langfilmdebut tre år senere med Budbringeren. Der skulle Robert Skjærstad gå videre med den samme typen ”forsofne taperrollen” han her balanserer hårfint mellom det patetiske og det komiske. ”Du kan godt få lene deg inntil parkasen min” kan være en av norsk filmhistories mest rørende filmreplikker, om ikke Sletaunes ironi var så tydelig. Se den her.
Dolce Vita
Manus/regi: Eva Dahr Skuespiller: Juni Dahr
Det er vanskelig å fatte i dag, men Eva Dahrs kortfilm ble oppfattet som eksperimentell da den kom i 1989. Men fortellingen er såre enkel: En kvinne beslutter å ofre alt for å mestre skopusser-faget, men blir så besatt av det at hun nærmer seg et sammenbrudd. Gjennom korte og effektive bilder ser vi hvordan hun nesten kneler i ærbødighet foran skoene hun finpusser, og en lukket tilstand av en slags galskap trer fram. Juni Dahr spiller rollen som en miks av Chaplins landstrykeren og Fellinis Gelsomina – en ”barnekvinne” som desperat forsøker å forstå og tilpasse seg den kloden hun har landet på? Filmen var nominert til Amanda og fikk priser for Beste kortfilm på Chicago International Film Festival og kvinnefilmfestivalen Créteil i Paris. Se den her.
Døren som ikke smakk / Naturlige briller
Regi: Jens Lien. Manus: Per Schreiner. Skuespillere: Trond Fausa Aurvåg, Per Christian Weberg
Med Døren som ikke smakk og Naturlige briller markerte Jens Lien seg på internasjonale festivaler som et talent å se opp for. Deltakelsen i Cannes med begge kortfilmene skulle senere bane veien for deltakelsen med Den brysomme mannen – som ble tatt ut til Kritikeruken i Cannes i 2006. Per Schreiner skrev manus til begge kortfilmene, og det særegne universet han utviklet sammen med Lien skulle de bringe til nye høyder i Den brysomme mannen.
I Døren som ikke smakk mister en ung mann (Trond Fausa Aurvåg) plutselig sin mor, og blir værende igjen helt alene i leiligheten. Han forsøker å holde fast ved noen enkle rutiner for å gjenvinne en følelse av trygghet. Men døren inn til leiligheten er vanskelig å lukke, og én dag, når han lar den stå på gløtt, flytter noen fremmede mennesker inn.
I Naturlige briller oppdager en mann et par briller i et utstillingsvindu. Han prøver de på, og plutselig er ikke verden den samme. Vi siterer en av flere begeistrede anmeldelser fra ”User comments” på IMDB: ”I saw this film last September at the Athens Film Festival’s shorts program and it still keeps coming back. The sheer brilliance of the idea, the pacing and the filmic economy that characterize this gem are beyond words. Bravo! I wish I could watch it everyday ! Then the world around me would seem better without having to use the title glasses.” Se filmene her: Døren som ikke smakk og Naturlige briller
Houdinis hund
Manus/regi: Sara Johnsen. Skuespillere: Klara Døving, Jo Mikkel Sjaastad
Houdinis hund var Sara Johnsens første kortfilm for egen regning. Året før hadde hun regi på en annen kortfilm, Hormoner og andre demoner, men den var avgangsfilmen fra Den norske filmskolen og således en svenneprøve som også de andre elevene hadde kreativt ansvar for. Houdinis hund er en film om kjærlighet, magi og fornektelse, heter det i omtalen. Eller formulert på rim: ”En gutt og en pike lekte på stranden. Han var hennes slave nedgravd i sanden. En hund forsvant og gutten ble vekk. Den sjefete piken fikk seg en smekk”. Denne skildringen av barndommens uskyld, der vi søker frihet i naturen, var en tematikk Johnsen skulle vende tilbake til i spillefilmen Uskyld. Mens hun selv skrev manuset til denne første kortfilmen, var det Ståle Stein Berg, forfatteren bak manuset på avgangsfilmen hennes fra filmskolen, som skulle stå for manuset til hennes første langfilm, Vinterkyss. Se den her.
No Sex, Just understand
Mariken Halles knalldebut vant både Gullstolen og Timeglasset (Dramatikerforbundets manuspris) under Kortfilmfestivalen i 2011. Historien er basert på en virkelig hendelse da Halle filmet en teateroppsetning i Porsgrunn og på premierefesten havnet i en lang samtale med to menn. ”Hennes presise observasjon og gjengivelse av ordbruk og gester fremviser virkelighetens fortjente forrang”, skrev Jon Inge Faldalen her på rushprint.no. ”Regissørens særegne metode består også blant annet i å spille inn fiksjonssituasjoner i faktiske situasjoner, som her på en åpen bar. No Sex Just Understand er rett og slett et suverent eksempel på at det ikke er nødvendig å lære seg å lage såkalt “ordentlig” film før man kan eksperimentere og utforskende finne sin kunstneriske egenart og personlige stemme. Den er der allerede», skrev han, og fikk det ettertrykkelig bekreftet gjennom Halles helaftens eksamensfilm og første langfilm. Du kan se filmen her.
Skylappjenta
Manus/regi: Iram Haq. Skuespillere: Iram Haq, Rolf Kristian Larsen, Assad Siddique, Bibi Razia, Usha Patel
Allerede i Iram Haqs første kortfilm var tematikken hun videreførte i langfilmene sine tydelig definert. Vi møter ”skylappjenta” som må velge mellom familien og sin integritet som enkeltindivid. Gjennom en ti minutters film som veksler mellom live action og animasjon følger vi en ung «innvandrerjentes» famlende skritt ut i den norske virkeligheten og på vei til å skaffe seg egen identitet. Haq forteller det som en slags fabel, med Rødhette og Ulven som referanse, og med denne hinnen av eventyr skaper hun distanse og humor til alvoret. Se filmen her.
Et enklere liv /Subtotal
Manus/regi: Gunhild Enger
Disse to filmene kom med halvannet års mellomrom og gjenspeiler en filmatisk sensibilitet som henter like mye inspirasjon fra konseptkunst som filmkunst, og som nå står på randen av sin debut som langfilmregissør (med novellefilmen Komiteen som et mellomspill – en film du også kan se på filmbib).
I sin oppsummering fra Grimstadfestivalen kalte Oda Bhar Subtotal for ”en feelgood-versjon av Michael Hanekes Funny Games, kombinert med Ruben Östlund-aktig humor”. Handlingen i filmen utspiller seg i miljøet rundt grensehandelen ved Svinesund, hvor nordmenns ”nonchalante materialisme blir ekstra tydelig stilt overfor nabolandets lavere priser og svakere kronekurs”. Når et norsk par skal sette seg i bilen med de helt unødvendige nye superbillige gåstavene og alt det andre de ikke trenger, dukker svenske Sebbe opp og vil gjøre business med dem.
I Et enklere liv er det en annen side av forbrukersamfunnet som belyses: Her tar Enger oss med på baksiden av det moderne, effektiviserte livet der vi har gjort oss avhengige av tekniske hjelpemidler. Det som kunne ha blitt en moralisering over vårt kritikkløse forbrukersamfunn, får isteden en forløsning gjennom en underspilt slapstick-humor. Du kan se filmene her: Et enklere liv og Subtotal.
Kokos
Manus/regi: Charlotte Blom. Skuespillere: Tone Mostraum, Ine Jansen, Kyrre Hellum
«Linas lengsel etter sin utkårede får en absurd og musikalsk vri under et uventet møte i en kokosbollefabrikk». Filmen er akkurat så uforutsigbar som den høres ut, og vant Gullstolen under kortfilmfestivalen i Grimstad i 2006 og fikk også prisen som beste nordiske kortfilm. Musikaler er sjelden kost i norsk film, og innen kortfilmen er Charlotte Bloms sjarmbombe helt unik. Da filmen fikk prisen i Grimstad begrunnet juryen tildelingen på følgende måte: «Denne filmen er forsynt med frekkhetens nådegave. Den er skamløs i sin anarkistiske attityde. Den sjonglerer med konvensjoner og virkemidler på en frydefull og uforutsigbar måte. Den har en musikalsk uberegnelighet, en ekspressiv livfullhet og en klin kokos regissør.» Senere skulle Blom lykkes med å gå videre innen røfly samme sjanger med sin første langfilm, komedien Staying Alive. Se filmen her.
Tommy
Manus/regi: Ole Giæver. Skuespillere: Anders Baasmo Christiansen, Bjørn Sundquist
Vi har anbefalt denne filmen før, og gjør det igjen. Den er intet mindre enn en klassiker. Å skape medrivende drama ut av to menn som treffer hverandre på en sti er ingen liten bedrift. Arild (Anders Baasmo Christiansen) treffer ved en tilfeldighet Kjell, faren til en tidligere klassekamerat (Bjørn Sundquist), midt på fjellet. De har ikke sett hverandre på tjue år. Det blir nokså ubehagelig og ikke så lite absurd når Kjell konfronterer Arild med kontroversielle hendelser fra fortiden. Med Tommy markerte Ole Giæver seg som et nytt vesentlig regitalent i norsk film, og du har sjelden sett Baasmo Christiansen og Sundquist bedre enn her – som henholdsvis konfliktsky østlending og fandenivoldsk nordlending. Se filmen her.
Denne oversikten ble første gang publisert i juli 2018.
En rekke andre gode norske kortfilmer og dokumentarfilmer kan selvsagt også ses på Filmbib.no. Noen anbefalinger: Lille Frø og Varde av Hanne Larsen, Gutta av Erik Gustavson, Brukerstøtte av André Øvredal, Sirkus av Guro Bruusgaard, Oh, My God! av Anne Sewitsky og Franks Prolaps av Bård Breien – for å nevne noen.
Relaterte saker:
Se ti av de beste norske novellefilmene gratis!
Se ti essensielle kortfilmer gratis på Filmbib
